Casco Antiguo (gamlebyen) i Granada er det historiske og kulturelle hjertet av byen. Området er preget av en blanding av maurisk arv, renessansearkitektur og spansk tradisjon, oppstått fra århundrer - med en dramatisk historie frem til den katolske gjenerobringen (Reconquista) i 1492. Gamlebyen deles ofte inn i det historiske sentrum rundt katedralen og det mauriske, bakkete distriktet Albaicín (Albayzín).
Katedralen Catedral de Granada & Capilla Real (med det «Det kongelige kapell) er en av Spanias største katedraler, bygget i storslått renessansestil over den tidligere hovedmoskeen etter 1492. Like ved katedralen ligger det gotiske kapellet Capilla Real hvor de katolske monarkene, dronning Isabella I av Castilla og kong Ferdinand II av Aragón, ligger gravlagt.
Den gamle arabiske silkebasaren heter La Alcaicería. Selv om det meste brant ned på 1800-tallet og ble gjenoppbygd, bevarer de smale smugene preget av et nordafrikansk marked (souk), stappfullt av håndverk, keramikksouvenirer, lamper og krydder.
Plaza de Bib-Rambla er et livlig, åpent torv omgitt av kafeer, restauranter og blomsterboder. Her samles både lokale og besøkende for churros con chocolate eller tapas. Torget har en lang historie – under det mauriske styret ble det brukt til ridderturneringer og markeder.
Corral del Carbón er en av de eldste bevarte mauriske bygningene i byen (fra 1300-tallet). Den fungerte opprinnelig som vertshus for tilreisende kjøpmenn og lager for kull. Bygningen har en maurisk inngangsportal og et sjarmerende indre gårdsrom.
—oOo—
Funfact Granada
- Granada er en av de få byene i Spania hvor den tradisjonelle tapas-kulturen står sterkt ved at man får server store, gratis tapas hver gang man bestiller en drikke på barene i gamlebyen.
- Casco Antiguo er pga. de smale gatene bilfritt eller har sterkt begrenset trafikk, noe som gjør det ideelt å utforske til fots
- Det var dronning Isabella I av Castilla og kong Ferdinand II av Aragón som finansierte Kristoffer Columbus da has ville prøve å finne skøveien til India
- Men man bør ikke glemme at det og var det samme kongeparet som startet den spanske inkvisisjonen. Selv om det var rundt 3 000–5 000 som faktisk ble henrettet på bålet eller ved halshugget, var de samfunnsmessige og menneskelige konsekvensene betydelig større. Titusenvis ble idømt andre straffer som fengsel, pisking, beslagleggelse av eiendom eller tidsbegrenset straffarbeid som f.eks. roer på galeier. Hundretusenvis av jøder (i 1492) og morisker/muslimer (i 1609) ble utvist fra Spania. Mange mistet livet under selve flukten og fordrivelsen som følge av sykdom, sult og overfall.
Besøkt 2016 - 2026
