Juan-les-Pins, Cote d'Azur, Frankrike

Juan-les-Pins er en moderne badeby i den franske provinsen Provence-Alpes-Côte d'Azur ved Middelhavet. Byen er en del av kommunen Antibes, og ligger på østsiden av halvøya Garoupe, like overfor Antibes sentrum. De to byene har vokst sammen og danner nesten ett sammenhengende byområde der Juan-les-Pins er den moderne byen, mens Antibes er gamlebyen.

Det som kjennetegnet Juan-les-Pins er først og fremst lange fine sandstrender som strekker seg over hele vestsiden av halvøya. Mange av disse strendene er private strandklubber som tilbyr solsenger, parasoller og servering. Byen har en livlig atmosfære, med mange elegante hoteller, kasinoer, kafeer, barer, restauranter og eksklusive butikker.

 Juan-les-Pins er og kjent for sin internasjonale årlige jazzfestival, som arrangeres i juli, det er en festival som tiltrekker seg store internasjonale navn innen jazz og livemusikk. Ellers har byen et yrende natteliv med mange nattklubber og barer som holder åpent til sent på natten.  Juan-les-Pins har en ideell beliggenhet nær andre populære destinasjoner på Côte d'Azur, som Nice, Cannes og Monaco.

Opprinnelig var Juan-les-Pins en liten landsby med strender som innbyggerne i Antibes brukte til rekreasjon. På slutten av 1800-tallet begynte stedet å utvikle seg som en badeby, og i 1882 fikk den sitt nåværende navn. Utviklingen skjøt fart med turismen på Côte d'Azur, og Juan-les-Pins ble raskt et populært feriemål, spesielt for den europeiske overklassen.

Det er to aktiviteter som preger hele byen - og det er å ligge på stranden for å se hvem som har den dyreste klokkken fra Patek Phillipe og å gå på nattklubb for å se om de har flere eller om de må greie seg med en klokke fra Richard Mille for å demonstrere sin.virile ungdommelighet. Dette er nemlig ikke stedet for en billig chartertur. Juan-les-Pins er nok først og fremst et attraktivt reisemål for de med tykke lommebøker.

Hvis du ikke er så opptatt av klokker kan du besøke nærliggende byer som Antibes med sitt Picasso-museum og Fort Carré, Cannes med sin kjente filmfestival, eller fyrstedømmet Monaco med sitt årlige Formel 1 løp. I tillegg er det mye kultur på stekningen og flotte småbyer langs kysten vest for Juan-les-Pins - som slottet Château de la Napoule fra 800 tallet (som nå et berømt kunstgalleri) og Saint-Tropez (som nå er galleri for berømte celebriteter). 

(1998 - 2025)

Île Sainte-Marguerite, Lérins-øyene,Cote d’Azur, Frankrike

Bilder kommer etterhvert..

Île Sainte-Marguerite er den største av Lérins-øyene, en øygruppe som ligger utenfor kysten av Cannes i Frankrike. Øya er et populært reisemål for turister på grunn av sin kombinasjon av natur, historie og kultur. Øya ligger bare en 15-minutters båttur fra Cannes. Det er ingen biler eller sykler på øya, noe som bidrar til en rolig og naturlig atmosfære.

Øya har en rik historie som strekker seg tilbake til romertiden. Den er mest kjent for Fort Royal, et festningsverk som ble bygget på 1600-tallet og som senere ble brukt som fengsel. Den mest berømte fangen her var "Mannen med jernmasken," hvis identitet fortsatt er et mysterium. Fort Royal huser nå Musée de la Mer (sjømuseet) som viser funn fra øyas historie og undersjøiske utgravinger.

Mesteparten av øya er dekket av en stor statseid skog med furu og eukalyptus, noe som gir flotte muligheter for fotturer og piknik. Det finnes flere turstier, blant annet en sti som går rundt hele øya. Øya har også en ornitologisk reserve, et flott sted for fugletitting. Et unikt trekk ved øya er det undersjøiske ekomuseet av Jason deCaires Taylor. Seks store skulpturer av ansikter er plassert på havbunnen like utenfor kysten og kan utforskes med snorkel og maske.

Île Sainte-Marguerite er et flott sted for en dagsutflukt. Besøkende kan nyte en dag med bading, vandring, piknik eller utforske de historiske stedene. Det finnes også noen restauranter og kaféer på øya.

Chicago, IL, USA

 

1996 - 1999

Åland, Pohjanlahti, Finland

 

Åland er en stor øygruppe som ligger i Østersjøen, midt mellom Sverige og Finland. Hele dette samfunnet består av over 6.700 øyer. Befolkninger er på ca. 30.00 mennesker. Åland er en autonom finsk republikk, men språket er svensk. Skjærgården er enorm og mot Finland går den nesten sammen med skjærgården utenfor Åboland. Det er ikke uten grunn at dette kalles «Skärgårdshavet».

Hovedstaden på Åland heter Mariehamn. Navnet kommer fra den tiden da hele Finland var russisk landområder. Byen fikk navnet Mariehamn etter navnet på konen til den russiske tsar Aleksander II av Russland, konens navn var Maria Aleksandrovna. Russerne hadde bygget et festningsverk ved Bomarsund på den største øyen som heter Faste Åland, dermed ble det naturlig at hovedstaden ble liggende her.

Øygruppen var egentlig svensk på 500 tallet. Rundt 1809 ble hele øygruppen avstått fra Sverige til Russland. Dette var nok litt av årsakene til at det under Krimkrigen ble utkjempet flere sjøslag mellom England og Frankrike på den ene siden og den russiske flåten på den andre siden.  Under fredsforhandlingen etter Krimkrigen ble det bestemt at Åland skulle være en demilitarisert sone uansett nye kriger. Dette ble stadfestet under både den første og andre verdenskrigen.

I dag består lille Åland av 16 ulike kommuner. Den minste kommunen er Mariehamn, men dette er det stedet med den størst befolkningstettheten. Over 40% av alle innbyggerne på Åland bor i den eneste byen på øyene. Den kommunen med færrest innbyggere er Sottunge. Her bor det bare drøyt 120 mennesker. Åland har med andre ord ikke blitt utsatt for den samme ivrige kommunesammenslåingen vi ser i resten av Norden.

Skauerøya, Agder, Norway

Båtliv på Skauerøya i Lillesand

Skauerøya  ligger vest for hoved innseilingen til Lillesand, i Sandsgapet. Øya er på ca. 1.240 mål inklusive Hestholmen, som er ei halvøy ut mot havet. Rett utenfor Hestholmen ligger Saltholmen, hvor det har vært et fyr siden 1882.

Det meste av Skauerøya hørte tidligere under ett og samme gårdsbruk. Våningshuset på gården, som i Lillesand rett og slett blir kalt «huset», ble oppført rundt 1800 etter at det tidligere våningshuset var blitt ødelagt i en brann rundt 1780. Gården ble overtatt av Lillesand kommune og staten i fellesskap i 1965, og mesteparten av øya er i dag regulert som  friluftsområde. 

Populære overnattingsplasser for båtturister er Hestholmbuktene på sørøstsiden av øya og Skauerøybukten, som ligger mot Blindleia på nordvestsiden av øya. I disse buktene er det anlagt brygger som er tilgjengelige for allmennheten, og det er satt ut søppelkasser om sommeren. Det går turstier rundt Skauerøya gjennom blandet løv- og furuskog. Turstiene leder til flotte utsiktspunkter mot så vel havet som Blindleia og Sandsgapet.

Huset på Skauerøya benyttes om sommeren til leirplass for barn. Foruten gården finnes det fire private eiendommer på øya, en moderne hytte og tre boplasser. Boplassene ligger nord på øya og er godt synlige fra Lillesand. Den eldste av boplassene er bygget rundt 1800, mens den yngste er fra rundt 1885. To av boplassene ble fraflyttet rundt 2. verdenskrig, mens det var fastboende på den tredje helt frem til 1990-tallet. Det er ingen fastboende på øya og de tre gamle boplassene benyttes i dag som fritidsboliger.om sommeren går det en egen badebåt fra Lillesand sentrum og ut til både Skauerøya og Saltholmen.

Newcastle-under-Lyme, Staffordshire, England

   

Newcastle-under-Lyme er det administrative senteret i Borough of Newcastle-under-Lyme i Staffordshire, England. Den ligger like ved byen Stoke-on-Trent - den berømte potselensbyen i England. Newcastle-under-Lyme ligger i en dal langs elven Lyme Brook, like vest for Stoke-on-Trent. Det er bare 6 kilometer mellom de 2 bysentrene. 

Navnet "Newcastle" kommer fra et motte-og-bailey-slott fra midten av 1100-tallet. "Lyme"-delen kan referere til elven Lyme Brook eller de omfattende kalkskogene som en gang dekket området.  Motte-og-bailey-slott er en betegnelse på en tidlig type middelalderfestning som ble populær i Nordvest-Europa på 900- og 1000-tallet. Navnet beskriver de to hovedelementene i slottet «Mote» er en kunstig jordhaug, vanligvis med en flat topp, hvor det reises et tårn av tre eller stein. Motten var ofte omgitt av en vollgrav for ytterligere forsvar. «Bailey» er en innelukket gårdsplass eller område ved foten av motten, også forsvart av en vollgrav og et tregjerde eller en palisade. 

Mange tidlige motte-og-bailey-slott ble bygget raskt, ofte ved bruk av tømmer. Dette var spesielt viktig for normannerne under deres erobring av England for å etablere kontroll raskt. Tilgang til ferskvann var også en viktig faktor. Vikingene brukte slike borger  i stor utstrekning, og den ble et kjennetegn ved deres ekspansjon og kontroll i England og andre deler av Europa etter 1000-tallet. Det er funnet 741 motte-og-bailey-slott i England og Wales alene. Også i Norge finnes slike borger, men der kalles de «Bygdeborger». I Norge er det kjent at Sigurd Jorsalfare reiste en borg av denne typen i Båhuslen på begynnelsen av 1100-tallet, ikke langt fra dagens Konghelle.

Tilbake i Newcastle-under Lyme er det en del som er verd å få med seg. «Newcastle under Lyme Markets» er ulike markeder som arrangeres i byen - med et nytt tema hver dag hele uken. «Brampton Museum» viser byens historie «Queens Gardens» har faste blomsterutstillinger. I «New Vic Theatre» finner du kanskje en forestilling eller konsert som engasjere. Newcastle-under-Lyme er også en industriby der det produseres store mengder murstein og takstein, elektronikk, samt en del andreingeniør virksomheter.Men alt i alt er det nok en litt moderne by som lever i skyggen av den langt mer historiske 0g berømte  nabobyen Stoke-on-Trent.

(Tidl. besøk: 1983, 1984, 1986, 1990, 1991, 1992 1994)

Manchester, North West England, England

 

(Tidl. besøk: 1983, 1984, 1986, 1990, 1991, 1992 1994)

Selb, Bayern, Tyskland

Selb er en by i Bayern, Tyskland, som ligger i Fichtelgebirge-fjellene, nær grensen til Tsjekkia. Byen har en lang og rik historie og er spesielt kjent for sin porselensindustri.

Selb har vært et senter for porselensproduksjon siden slutten av 1800-tallet. Byen er hjemmet til den kjente Rosenthal-fabrikken, som ble grunnlagt i 1879 av Philipp Rosenthal. På et tidspunkt produserte fabrikkene i Selb nesten halvparten av Tysklands porselen, noe som ga byen kallenavnet "Porselensbyen". Andre kjente porselensprodusenter i Selb er Hutschenreuther og Heinrich. Mange av disse har lange og interessante historier.

Selb ble først kjent i 1281. Opprinnelig var det en markedsby hvor innbyggerne hovedsakelig levde av jordbruk og skogbruk. På begynnelsen av 1400-tallet fikk Selb bystatus.

Byen ligger i Oberfranken-regionen i Bayern, omtrent 20 km nordvest for Cheb i Tsjekkia og 23 km sørøst for Hof i Tyskland.  I tillegg til porselensfabrikkene og deres fabrikkutsalg, har Selb også andre attraksjoner, inkludert verdens største kaffekanne som står ved inngangen til byen. Martin Luther-plassen med St. Andreas-kirken og en porselensfontene i sentrum. Hvert år arrangeres "Selber Wiesenfest", en tradisjonell festival som tiltrekker tusenvis av besøkende.

Selb er fortsatt et viktig senter for porselensindustrien i Tyskland, med flere fabrikker og utsalgssteder. Byens historie er tett knyttet til denne industrien, som har formet byens økonomi og kultur

  

(Tidl. besøk: 1980, 1983, 1989. 1990,1993)

Limoges, Nouvelle-Aquitaine, France

Limoges ligger omtrent midt i Frankrike og byens historie går tilbake til da dette var den første kjente galliske hovedstaden. Senere ble det en romersk by med navnet Augustoritum. Rundt år 1000 begynte man med emaljeindustri og dette ble en stor industri helt frem til 1500 tallet. Limoges ble også tidlig en viktig handelsby og et stort fransk kultursenter.

I Europa fikk man etter hvert tak i det «nye» kinesiske porselenet. Dette kalles «Bone China» fordi en av råvarene som ble brukt var knust og brent kubein. På denne måten ble det ferdige porselenet mer transparent.  Dette «nye» produktet skapte en helt ny situasjon for de gamle og tradisjonelle fajanse fabrikkene. Forsøk på å fremstille en europeisk versjon av porselenet, etter nye kinesiske produksjonsmetoder, var komplisert og først i 1709 klarte Johann Friedrich Böttger å finne en produksjonsmetode som etterpå resulterte i opprettelsen av den tyske porselen produsenten Meissen.

I 1768 ble det funnet store mengder kaolin i områdene rundt Limoges. Kaolin er leire som inngår som en av hovedingrediensene i porselensindustrien. Utvinning av disse forekomstene ble raskt en stor industri som også førte til at Limoges ble et nytt sentrum for en stor fransk porselensindustri. 

Før dette var mesteparten av den franske keramiske produksjonen lokalisert rundt Paris - sannsynligvis fordi det her var størst befolkningstetthet og fordi det på den tiden var komplisert å frakte porselen på dårlige veier og over lengre avstander (ref. beskrivelsen om porselensindustrien i engelske Stoke-on-Trent)

Det er en porselensfabrikk som fortsatt ligger ved Paris (Manufacture de Vincennes) og den ble grunnlagt rundt 1740. Den ble bygget takket være god støtte fra både kong Ludwig XV og hans favoritt elskerinne Madame de Pompadour, som begge ville ha et fransk kvalitetsporselen til sine slott - og dette skulle være minst like imponerende som det tyske Meissen porselenet. 

Både Meissen og Vincennes er i dag verdifulle produkter som omsettes for store beløp så det kan lønne seg å ta en ekstra sjekk hvis du rydder på loftet og er så heldig at du finner noe av dette….

 

(Besøkt: 1980 - 1985 - 1992)

Vaduz, Liechtenstein

Liechtenstein er et lite fyrstedømme som ligger i Alpene, mellom Sveits og Østerrike. Antall innbyggere er ca. 40.000 og landet er bare på 160 km2. Liechtenstein en av verdens minste suverene statene. I Europa er det bare 3 stater som er enda mindre (Vatikanet, Monaco og San Marino).  Hovedstaden i Liechtenstein er Vaduz - og stort mer er det ikke plass til innenfor landegrensene.

Liechtenstein er kjent for sin rolle som skatteparadis og et senter for finansvirksomhet. Liechtenstein har en konstitusjonell monarki, hvor det er fyrst Hans-Adam II av Liechtenstein som er fungerende statsoverhode.

 (Besøkt: 1992)

Padova, Veneto, Italy

Padova ligger i regionen Veneto og er hovedstaden i distriktet med byens navn. Byen er og er en av de eldste organiserte byene i Italia. Den ligger ca. 30 km. vest for Venezia, ved elven Bacchiglione, og midt mellom Venezia og Vicenca. Byen ble grunnlagt tidlig på 1100 tallet og allerede i 1222 ble byens universitet grunnlagt som Italias 2. universitet (etter Bologna)

Galileo Galilei underviste her fra 1592 til 1630. Byen var i en periode en del av Napoleons italienske imperium. Padova har og verdens eldste botaniske hage og den står på UNESCO verdensarvliste.

(Tidl. besøk: 1986, 1988, 1990, 1991, 1992)