Bologna har eksister gjennom flere historiske perioder. Opprinnelig var byen etruskisk. Etruskerne storhetstid var mellom 600-500 år fvt. og de kalte byen Felsina. Etter denne perioden kom kelterne, (som egentlig hadde vært der hele tiden). De kalte byen Bona. Så kom romerne kalte byen Bonnian. Navnet Bologna dukket først opp under middelalderen så varte fra år 500 til år 1000 evt.
Bologna er den eldste universitetsbyen i Italia. Universitet ble grunnlagt allerede i 1088 og har ca. 100.000 studenter. Byens plassering ligger som et viktig knutepunkt for flere viktige motorveier og jernbanestrekninger. Hele 9 jernbanestrekninger i Nord-Italia møtes akkurat her. På grunn av denne gode infrastrukturen kan Bologna være et godt startpunkt for de fleste turer i Nord-Italia.
En av byens hemmeligheter er at den engang var en stor kanalby. Midt inne i den gamle bebyggelsen er det fortsatt en åpen kanal som er bevart fra denne tiden. Den er ikke lett å finne og den er ikke spesielt synlig når man nærmer seg. Ta med et bykart så blir det enklere å finne frem. Den gamle bykjernen er godt bevart med butikker, spisesteder og en god del matmarked der det er mulig å skaffe seg både fersk fisk, kjøtt og et stort utvalg av eksotiske krydder. Byens uteliv viser med all tydelighet at Bologna er en stor universitetsby.
Bologna er nå en fredelig by, men slik har det ikke alltid vært. 2. august 1980 ble byen utsatt for et kraftig terrorangrep. En tidsinnstilt bombe eksploderte på byens jernbanestasjon midt i den travleste morgenrushet. Stasjonen var full av folk, 85 mennesker ble drept og over 200 ble såret. Det var terrorgruppen "Røde Brigader" som påtok seg ansvaret for eksplosjonen. Byen var helt uforberedt på dette siden det ikke var nok ambulanser å oppdrive tok man i bruk både taxi og buss for å frakte skadde til byens sykehus. To personer ble dømt til livstidsstraff for hendelsen og 3 personer ble dømt til fengsel for å ha forhindret etterforskningen noe som avslørte at "Røde Brigader" hadde kontakter langt inn i landets politistyrker. De etterlatte fra denne terroraksjonen arrangerer hvert år en konsert på byens torg - Piazza Maggiore - til minne om de som døde og ble skadet i aksjonen.
På slutten a v 1200 tallet og frem til slaget ved Zappolino i 1325 regnet man Bologna som den 5. største byen i Europas (etter spanske Cordoba, franske Paris, italienske Venezia og Firenze). Etter slaget ble byen raskt redusert og man antar at antall 30.000 innbyggere døde under svartedauen. Dette var såpass dramatisk at byens borgere måtte be paven i Roma om hjelp og beskyttelse for å overleve.
En av byens store sønner var Prospero Lorenzo Lambertini. Han ble født i 1675. Han var opprinnelig jurist, men ble senere kardinal i Bologna. Da tok han navnet Benedikt XIV, men han må derimot ikke forveksles med pave Benedikt XVI - eller Joseph Aloisius Ratzinger - mannen med mange offisielle utmerkelsene og en skjult historie som medlem av Hitler-Jugend.
Benedikt XIV fra Bologna var en ivrig forkjemper for byggingen av byens katedral. Pengene til dette byggeriet skaffet han fra Vatikanet, men det var en hake ved dette prosjektet. Den opprinnelige planene for denne katedralen var nemlig å bygge et kirkebygg som skulle være større enn Peterskirken i Vatikanet. Da Paven oppdaget dette var det brått slutt på bevilgningen og dermed også slutt på utsmykningen av katedralen i Bologna. I dag er derfor bare nederste halvdelen av fasaden ut mot Piazza Maggiore som er dekket med marmor, mens den øverste delen fortsatt kun er i murstein.
På tross av dette ble Benedikt XIV i 1740 selv valgt til pave og var dermed den første av de 3 pavene som kom fra denne byen. Andre kjente personligheter fra Bologna er Guglielmo Marconi som oppfant radioen og Alberto Tomba som var kjent som en av verdens beste alpinister.
I 2000 ble Bologna utpekt som europeisk kulturhovedstad og i 2006 ble byen med i UNESCOs Creative Cities Network og dermed tildelt utmerkelsen "City of Music". I 2021 kom byen inn på UNESCO verdensarvliste, spesielt for de 45 km. lange portikoene. Det er noen spesielle overbygde fortau og palistrader som man finner i mange byer i Nord-Italia, men også gamle tempel i Hellas, i senatet i Washington, i University College i London, i Panteon i Roma, i og ikke minst i alle norske stavkirker - men ingen har så mange som Bologna.
Tidl. besøkt:1990 - 2006 - 2011 - 2013 - 2017
