Landsbyen har en historie tilbake til romertiden. Byen og landområdene var første eid av den Romerske familien Gens Cornelia. I middelalderen ble den overlatt til hertugen av Lavagna. Deretter til Lordene av Carpena og Luni. I 1254 var stedet eid av pave Innocent iV som igjen ga den videre til Nicolo Fieschi. I 1276 ble landsbyen innlemmet i republikken Genoa. Fra torget i denne byen kan du se over til begge nabobyene.
Når du går videre fra Manarola mot Corniglia og runder det siste neset før byen - stusser du nok litt, for da ser det bare ut som en gammel jernbanestasjon. Byen ligger nemlig ikke ved jernbanen, men drøye 100 meter høyere - faktisk 33 svinger og 377 trappetrinn over jernbanestasjonen. Det kan være en stri tørn å gå opp disse trappene på en varm sommerdag. Er du heldig kan du kjøpe noe å drikke på vei opp trappene, men ta med deg noe vann for sikkerhets skyld. Det finnes faktisk en bilvei til denne landsbyen, men den kan bare benyttes av lokalbefolkningen. I Corniglia er byggestilen ulikt de andre byene, husene er lavere og det er bare de husene som ble bygget siste som er på flere etasjer. Hovedgaten heter Via Fieschini og her ligger det kun en rekke med hus på hver side. På den ene siden ligger de rett i fjellveggen og på den andre siden med en utrolig utsikt over havet. På den øverste toppen ligger det også en liten borg fra 1556. Det finnes også beskrivelser av en annen borg som skal ha lagt på samme plass. Disse skriver seg helt tilbake til 1276, men i dag finnes det ingen synlige spor etter denne. Corniglia er også en stille og rolig by med en fantastisk utsikt over middelhavet. Strekningen fra Corniglia til Vernazza er den lengste, men kanskje også den mest spektakulære.
