Nede på flatene under Orvieto domineres det frodige landskapet av store vidstrakte vinmarker. Midt i dette stikker det opp en fjelltopp på ca. 350 meter og på toppen av denne ligger byen Orvieto - godt omkranset av en imponerende bymur og av stupbratte klipper på alle kanter. Når du kommer gjennom dalen, ser det neste ut som om fjelltoppen har tatt tak i byen og løftet den flere hundre meter rett opp.
Fjelltoppen er egentlig en gammel vulkan og byens grunnleggere viste å utnytte nettopp dette. Mesteparten av bygningsmaterialene for bymurer og bebyggelse er vulkanske steiner, hentet ute i gatene. På den måte fikk man planert toppen samtidig som man fikk lett tilgang til nok bygningsmaterialer. På grunn av byens Etruskiske røtter, hele middelalder historien og den spesielle bebyggelsen - er Orvieto i dag en av de mest spesielle og unike italienske byene.
Byens innbyggere hadde egentlig bare ett problem - det fantes ikke vann på denne fjelltoppen. De gamle kildene lå nede ved elven Paglia og dette utgjorde selvfølgelig en betydelig risiko dersom byen skulle bli beleiret.
Flere år etter at byen var anlagt fant man derimot en vannkilde dypt inne i det vulkanske fjellet. Problemet var da å få fraktet dette opp til overflaten. I 1527 beordret Pave Clemete VII at arkitekten Antonio da Sangallo skulle finne en løsning som fikk vannet opp til byen. Kilden fikk navnet St. Patrick (San Patrizio) siden det var like i nærheten av det stedet denne helgenen visstnok pleide å fremføre sine bønner.
Løsningen på problemet med vannet var å bygge 2 innvendige trappeganger som gikk i spiral hver sin vei og som var store nok til at de bruke husdyr til å bære vannet. På denne måten traff de aldri hverandre på veien opp og ned - og byen var dermed sikret en stabil vanntilførsel. I dag er det mulig å gå gjennom disse gangene, men før du starter kan det være greit å kjenne til at det er 293 trappetrinn ned og like mange opp igjen.
Visits: 1999 - 2006
