Manarola er en spesiell fiskelandsby for her finnes det nemlig ingen havn. Båtene heises fra sjøen og ca 25 meter opp på torget. Her stables de tett i tett inntil de igjen skal sjøsettes. Man kan gå fra torget og ned til sjøkanten og klippene nede ved sjøen benyttes som badeplass om sommeren. Jernbanen går i en overbygd passasje direkte gjennom myen. På toppen av denne passasjen ligger byens nye torg. Herfra har du også en god utsikt over de trange gatene som fører ned til sjøen. Hovedgaten, Via de Mezzo, er en overbygd elv som i tidligere tider rant gjennom byen og som var livsgrunnlaget for de mange møllene som engang var i drift her. På en stille kveld kan du faktisk høre sildringen fra elven under gatene. Den lokale vinen fra Manarola heter Sciacchetà. Den er laget på samme måte helt siden Romertiden. Mange av bygningene i Manarola har også tydelige trekk helt tilbake til Romertiden og ellers er byggestilen her den samme som i de andre landsbyene, smale tårnhus på 3-4 etasjer. Over byen ligger det en liten plass der alle byens religiøse bygninger er samlet. Et annet kjennetegn i denne byen er en hvit pyramide som stikker opp over husene. Den ble bygget for lette navigeringen fra sjøsiden inn mot byen. Manarola er nok den roligste av landsbyene i Cinque Terre området. Selv midt i høysesongen kan man finne både rolige steder og små lokale barer. I perioden fra 8. desember til slutten av januar hvert år settes det opp over 200 religiøse figurer i fjellsiden over byen. Disse belyses med 12.000 lykter og er den største belyste religiøse markeringen i verden.