KDette området var en del av Romerriket. Den gang fantes det en liten bosetting rett nord for dagens bysentrum. Innbyggerne livnærte seg av fiske, jordbruk og utvinning av torv og salt. Her har arkeologene funnet rester etter to båter fra 300-tallet. Det vestlige delen av Romerriket eksisterte til slutt på 400-tallet og hva som skjedde i Brugge mellom 400- og 700-tallet er stort sett ukjent.
Romerne bygget en vei på sandryggen som grenset til kystsletten. Dagens Brugge oppsto nøyaktig der denne veien møtte eleven Reie. I dag er dette Burg-plassen midt i sentrum. På begynnelsen av 800-tallet sto det bare en liten festning av tre her og hensikten var å beskytte befolkningen mot angrep fra vikinger. Den lille festningen ble bygget på ordre fra den frankiske herskeren siden Brugge var tilgjengelig fra havet, noe som gjorde det til et attraktivt mål for potensielle angrep. Beskyttelsen bestod av jorvoller,vann og noen gjerder, men det må ha vært et trygt sted for noen velstående munker fra Gent søkte tilflukt der i 851. Dette er første gang byens navn dukker opp i historiebøkene.
På denne tiden regjerte den frankiske kongen Karl den Skallede, kjent som Charles II. Han hadde sikkert ikke noe godt forhold til sin nye svigersønn for som medgift fikk han bare et myrlendt landområde langt ute i ødemarken. Her fikk han navnet Baldwin I og ble gjort til greve av Flanderen. Han bosatte han seg på den lille borgen som i dag er blitt til Burg plassen.
På tross for sin posisjon som kongelig embetsmann, klarte Baldwin å skaffe seg politisk autoritet å gjøre sin posisjon arvelig. Hans etterkommere fortsatte å bygge grevens dynasti med Brugge som maktsenter og hovedstad i grevskapets Flandern.
Takket være tilstedeværelsen av grevene av Flandern, den gunstige beliggenheten og forbindelsen med havet, utviklet Brugge seg i tidlig middelalder til å bli en internasjonal og driftig havne- og handelsby. Veving av berømte flamske tekstiler, som er av bearbeidet ullstoff, ga byen et økonomisk oppsving fra 1000-tallet og fremover. Befolkningen vokste raskt. Da italienske kjøpmenn som bl.a. De’Medici familien fra Firenze (se fotnote) valgte Brugge som base for sin sjøhandel på slutten av 1200-tallet, fulgte andre etter.
Etter hvert kom det kjøpmenn fra hele Europa som bosatte seg i Brugge. Nye bygninger og handelshus ble reist, som rådhusene på Markedsplassen, St. Johannes sykehus, flere kirker og de viktige Vannhallene. Verdens aller første børs ble også etablert i Brugge i denne perioden. På 1300-tallet var Brugge en av de viktigste handelsbyene i Nordvest-Europa.
På denne tiden ble det og inngått mange strategiske ekteskap. Den Burgunske hertugen Filip den Dristige var an av disse og da han døde i 1384 ble det velstående Flandern en del av det burgundiske riket. De velstående burgundiske hertugene likte seg tydeligvis i Brugge og dette resulterte i en periode med enestående velstand og rikdom på 1400-tallet.
De nye herskerne ville ha luksuriøse slott. Byens adel og fremstående familier fulgte det staselige eksemplet til det burgundiske hoffet. De flyttet inn i majestetiske bypalasser og brukte formuer på å dekorere sine residenser. Dette førte til at Brugge ble et kjent for alle slags luksusvarer. I denne perioden vokste Brugge til en av de største byene i datidens Europa.
Den økonomiske veksten tok derimot slutt etter den plutselige døden til hertuginnen Maria av Burgund i 1482. Forholdet mellom innbyggerne i Brugge og enkemannen Maximilian av Østerrike var dårlig. Maximilian forlot derfor byen og flyttet til Antwerpen med følge av hele hoffet, kjøpmenn og adelsmenn. Etter hvert som mye av handelen forsvant ble det og problematisk å holde kanalene ut til havet åpne. Drevet av religiøse og politiske forskjeller, fulgte århundrer med kriger og maktskifter. Midt i alt dette forble Brugge en katolsk by og tilhørte suksessivt de spanske, østerrikske, franske og nederlandske imperiene.
Konklusjonen er at Brugge er en flott by som kom på UNESCO verdensarvliste i 2000 og som ble Europeisk kulturhovedstad i 2002. Man bør ikke bare reise forbi - det minste ikke før man har fått smakt på noe av det lokale utvalget av belgiske øl….
Besøkt 1997 - 2024
Fotnote:
de’Medici slekten var opprinnelig fra Toskana, men slo seg opp med bl.a. bankvirksomhet i Firenze. Slekten har hatt 1 spansk dronning , 2 franske dronninger og 4 paver i arverekkefølgen. Den spanske dronningen var Elisabeth. De 2 franske dronningene var Katarina de’Medici. Hun ble gift med kong Henrik II da han var 14 år gammel og hun ble altså moren til en spansk dronning og 3 etterfølgende franske konger. En liten kuriositet er at dronning Katerine de’Medici bodde på samme slott (Chenonceax i Loir dalen) som kong Henrik II’s elskerinne . Den andre dronningen var Marie de’ Medici som var gift med kong Henrik IV. De 4 pavene var Leo X, som forøvrig brukte opp så mye av Vatikanets verdier at det mer eller mindre resulterte i reformasjonen og at Martin Luther til slutt protesterte mot pavemakten med å spikre 95 teser på kirkedøren i Wittenberg. De 3 andre var Clement VII, Pius IV og Leo XI. Det de alle hadde til felles - uansett status - var en kamp for å beholde privilegiene for katoliker og en like innbitt motstand mot protestanter.
