Det første man legger merke til på vei inn til Uglich er de mange løkkuplene som strekker seg mot himmelen. Det var her i Uglich at lille prins Dimitri, sønn av tsar Ivan den grusomme, ble drept bare ni år gammel. Adelsmannen Boris Godunov - som var svoger til Ivar den Grusomme og som sannsynligvis og som stod bak drapet på den unge tronarvingen - tok over tsartronen, og Rurikdynastiet startet da på sin vei mot sin egen undergang.
Historien forteller at gutten ble drept av to tilreisende personer som skar hodet av han. Landsbyen varslet om udåden med kirkeklokkene og de to drapsmennen ble etter kort tid tatt til fange og steinet ihjel. Den offisielle versjonen av drapet (fra eliten i Kreml) var at unge Dimitri led av epilepsi, at han hadde fått et anfall mens han og barnepiken var ute i hagen og lekte med en stor kniv og at han derfor hadde stukket seg selv med kniven - med 13 dødelige stikk. Som for å gjøre det hele bedre ble kirkeklokkene som ble brukt til å varsle landsbyen også arrestert og dømt til landflyktighet i Sibir. Der ble den oppbevart i over 30 år før fornuften tok overhånd og klokken ble levert tilbake til Uglich.
Da Dimitri døde var han den siste i direkte arverekke til tsarens trone. 30 år med usikkerhet fulgte helt til det dukket opp en kar fra Polen som påstod at han var Dimitri og at det var feil at han var død. Denne ukjente polske mannen var god til å snakke for seg og han ble derfor valgt til ny Tsar. Da det etter kort tid ble avslørt at det ikke var Dimitri ble han umiddelbart drept og kuttet opp i småbiter før han ble puttet inn i en kanon og skutt i retning mot Polen.
Nå var det flere som påstod at de var den rettmessige Dimitri og arving til Tsar tronen. 13 personer forsøkte seg, men ingen ble trodd. For å få slutt på alle forsøkene bestemte man seg for at Dimitri skulle bli kanonisert til helgen. Han ble da gravd opp og fraktet til Moskva der han ligger begravd i Kreml.
I Uglich, der Dimitri ble drept, ble det reist en egen kirke («Dimitris blodkirke») til minne om han. Veggmaleriene inne viser hele den dramatiske historien. Under veis til Moskva, flere år etter han ble drept, skal det ha dryppet noen dråper blod ut av kisten og der dette skjedde står det i dag en tilsvarende blodkirke til minne om Dimitri. Dermed var det også så godt som bevist at han måtte ha vært en skikkelig helgen.
Ivan den grusomme var nok temmelig paranoid. Han hadde flere koner og alle døde en uforklarlig død etter hvert som Ivan var lei av dem. Han hadde heller ikke noen nære rådgivere da han mistenkte dem for å konspirere mot hans som leder. Da han siste kone døde trodde han at hans eldste sønn var medskyldig. Sønnen måtte derfor bøte med livet som straff. Senere fikk Ivan samvittighetsproblemer for å ha avrettet sønnen og bygde derfor en egen kirke for å bøte på drapet av sin egen sønn. Etter dette var det i realiteten ikke noen arvinger til Tsar tronen og først etter over 30 år senere fant man endelig frem til en Romanov som visstnok hadde slektsbånd til den gamle Ulrik klanen, han ble da valgt til den nye Tsaren av Russland, men denne tsarens skjebne er en annen historie.
