Teufelbrücke, Andermatt

 

Teufelbrücke krysser like over den største fossen i elven Reuss ved Göschenen, like nedenfor  Andermatt. Dette var tidlig en viktig handelsvei mot St.Gotthard passet og den første broen over fossen ble laget i tre allerede i år 1230. I 1595 ble denne erstattet av en bro i stein og 2. August 1888 ble broene tatt av en stor flom. I dag er det 3 broer over fossen. På den ene går jernbanen, på den andre er det bilvei og på den gamle originale Teufelbrücke er nå bare åpent for fotgjengere. Navnet Teufelbrücke kommer av en gammel legende fra den gang man forsøkte å bygge den første broen over juvet. Denne legenden oppstod fordi det tilsynelatende ikke var mulig å bygge en trygg bro over den frådende fossen, noe man konkluderte med måtte skyldes djevelens vilje. For å lykkes lovet man derfor djevelen at han skulle få ta sjelen til den første som greide å krysse over den nye broen. På den tiden var man nok en smule overtroiske så ingen ville være den første til å krysse broen når den endelig stod ferdig. Derfor slapp man heller ut en gammel geit for å se om broen var sterk nok. Dette ble straks oppdaget av djevelen og han grep tak i en stor stein som han ville bruke for å knuse broen med. På besynderlig vis (som det ofte er i slike legender) dukket det da plutselig opp en religiøs dame. Hun tegnet et kors på den store steinen og djevelen slapp taket og forsvant i løse luften.

I 1977 skulle det bygges en ny vei gjennom dalen for å utbedre en kort og ulykkeutsatt strekning. Man antok at denne steinen kunne være årsaken til de mange ulykkene i St.Gotthard tunnelen og bestemte derfor at den skulle flyttes 127 meter vekk fra der djevelen slapp den ned. Steinen veide 220 tonn og for å sikre at den ikke ble ødelagt ble den flyttet med andektighet. Regningen for denne operasjonen kom på over 300.000 sveitsiske franc (drøyt 2 mill. kroner). For å unngå å irritere denne djevelen mer enn nødvendig, fikk en lokal kunstner i oppdrag å male en tegning av en djevel og en geit på bergveggen over broen. Om dette fikk noen som helst betydning for antall ulykker skal være usagt.

Like ved Teufelbrücke er det hugget et enormt monument rett inn i fjellveggen.  Minnesmerket er ca. 10x20 meter og ble reist i 1899, til minne om kampene mellom den russiske hæren ledet av general Alexander Vasilyevich  Suvorov, og Napoleons okkupasjonshær. Den 24. september 1729 stod det første slaget akkurat her. Den russiske hæren bestod av 21.000 soldater, nok til å stoppe Napoleons videre fremmarsj mot alpene. Selv om en utsultet russisk hær drev med utstrakt plyndring på sin vei blir de i ettertid gitt mye av æren for at Sveits ble frigjort fra den franske okkupasjonsmakten. Under dette slaget ved Teufelbrücke ble broen delvis ødelagt og dermed stoppet også en del av handelen over alpene helt opp. Etter slaget var området lite fremkommelig og den nye handelsruten ble derfor flyttet til det langt fredeligere Splügen passet.

General Alexander Vasilyevich  Suvorov var med i over 60 militære tokt og er en av de få generalene i hele verdenshistorien som aldri tapte et eneste slag. Hans militære strategi var ikke å kommandere sine tropper til å angripe, men snarere til å motivere dem til å vinne. Han var med i krigen mot det Ottomanske riket (1777-1783), han spilte en aktiv rolle når opptøyene i Polen ble slått tilbake (1794) og han drev aktiv krigføring i Italia og Sveits under starten på Napoleonskrigene - i en urolig periode der både franske, østerrikske og russiske tropper «over alpene dro». Like etter slaget ved Teufelbrücke returnerte han til St.Petersburg som en syk gammel mann. Han døde 18. mai 1800 i St.Petersburg. I begravelsen til en av den tids største militære strateger kom det bare 2 personer, den brittiske ambassadøren Lord Whitworth og den russiske poeten Gavrila Derzhavin – man får tydeligvis ikke mange venner av å spesialisere seg på krigføring.

I dag kan man få et panorama bilde av dalen og ved å klatre opp den loddrette fjellveggen over minnesmerket. Her er det laget en egen «Via ferrata». Planlegger du den turen må du huske å ta med hjelm, tau og nødvendig sikkerhetsutstyr – det er stupbratt og langt opp.