I forbindelse med utbruddet 2. verdenskrig fikk øyen Fårö en stor militær betydning i Østersjøen. Mellom 1939 og 1998 var det derfor forbudt for utlendinger å gå i land på øyen. I dag er det turisme og landbruk som er de største næringene. Det er ingen byer eller tettsteder på Fårö og det er bare drøyt 600 fastboende. I sommersesongen øker dette antallet til over 10.000.
Fårö var i tidlige tider delt i 2 øyer, Fårö vest og Fårö øst. Kanalen og sundet som delte disse øyen forsvant som et resultat av landheving og er i dag bare markert på gamle historiske kart. I vest var det mindre gårder med store beitemarker, mens de på østsiden hadde mye skog og flere store eiendommer.
Etter at han i 1967 kunne flytte inn i sitt eget hus her ute, tilbragte Bergman store deler av tiden sin på Fårö, helt til han døde her i 2007. De siste fire årene var han å regne som en godkjent innbygger på Fårö.
Ingemar Bergman er nok den mest berømte personen som har holdt til på Fårö i moderne tid. Det hele begynte med at han skulle lage filmen «Som i en spegel» med Max von Sydow og Harriet Andersson. I ettertid har han sagt: «Vi - det var scenografen, innspillingslederen, regiassistenten, jeg og Sven Nykvist - steg ut av bilen og da skjedde det merkverdige. Jeg tenkte at her vil jeg bo og leve. Den følelsen har jeg aldri opplevd før». Etter dette ble Ingemar Bergman boende på Fårö resten av livet.
Ingmar Bergman døde 30. juli 2007, 89 år gammel og han ligger begravd ved siden av sin kone Ingrid Bergman på Fårö. Han døde for øvrig på samme dag som den italienske filmskaperen Michelangelo Antonioni, som sammen med nettopp Ingemar Bergman regnes som en av Europas største filmskapere noensinne.
