Vélez-Rubio er en liten by på den Andalusiske høysletten. Ikke blunk når du kjører forbi for da er det nettopp det som skjer - at du kjører forbi. Byen ligger langs et kort avstikker på den gamle hovedveien mellom Alicante og Granada og er nesten ikke synlig fra den nye veien. Den ble anlagt her den gang den romerske hovedveien mellom Karthago og Castulao passerte like utenfor bygrensen, så i et historisk perspektiv har byen en viss erfaring med gjennomgangstrafikk. Det andre perspektivet er at byen en gang var en grenseby mellom de to kongerikene i hhv. Granada og Murcia. Det står fortsatt noen vakttårn synlige i terrenget som historiske minner fra den tiden.
Byporten inn til sentrum minner om en storslått tid, eller kanskje et lite snev av stormannsgalskap. Muligens ikke så merkelig når man tar i betraktning at det er funnet spor etter tidlige former for sivilisasjon som er opp til 30.000 år gamle i området. Byggingen av den byen vi ser i dag startet etter at Spania ble kristnet i 1488, men mange av de eksklusive husene ble bygget først på 1800 tallet. Denne siste utviklingen startet rund byen torg - som også her regnes som byens hjerte. Her ligger derfor selvfølgelig også katedralen "Iglesia de la Virgen de la Encarnaticion" ("Katedralen for den inkarnerte jomfru"). Hvorfor dette navnet er ikke godt å si, men det var nok en dypere mening for det er brukt mye tid og penger på både bygging og restaurering av dette kirkebygget
Noe av det som er spesielt i Vélez-Rubio er at byen er usedvanlig ren, gatene er belagt med mosaikk av lys stein og det finnes ikke søppel i et eneste hjørne. Mange av husene er bygget i en spesiell stil som gir inntrykk av mer eksklusivitet enn de tradisjonelle hvitkalkede mur fasadene.
Når alt kommer til alt så er det like vel ikke noen beskjeden liten landsby. Vélez-Rubio er den største byen i nasjonalparken "Sierra Maria-Los Velez" og den har en historisk og religiøs betydning som har gjort den kjent som en kulturby.
