Cuenca, Spain

Den gamle bydelen i Cuenca er kort fortalt berømt for 4 ting – det dominikiske klosteret, de hengende husene, de store sandsteinformasjonene og den enorme katedralen som med god margin kan romme hver eneste innbygger i hele gamlebyen.

Denne delen av byen ligger på en klipperygg, drøyt 600 moh. og det dramatiske landskapet er formet av elven som renner gjennom dalen. Lenger nede i dalen ligger den nye byen med samme navn. Tidlig på 1600 tallet ble det bygget et dominikansk kloster (Convento de San Pablo) på en klippe i Cuenta. På 1800 tallet ble det lagt tak over de karakteristiske buegangene og det sies at årsaken var å skape skygge for den intense solsteken inn i dalen. Etter den tid ble klosteret fraflyttet og senere bygget om til hotell, men ut over dette er det i sin originale forfatning. Dermed kan man spore byggets historie helt tilbake til Kong Alfonso VII i år 1177 erobret dalen og startet byggingen av den første steinkirken for for å takke Gud for militær seier over hvem det nå var som bodde her før han kom til stedet. Klosteret er bygget over restene av denne steinkirken.

I starten var det en gammel bro av stein mellom klosteret og katedralen. Broen skulle binde sammen og vise besøkende klosterets storhet og kirkens betydning i samfunnet. I 1902 ble broen erstattet med en stålkonstruksjon bygget etter inspirasjon og etter samme metode som man benyttet for å bygge Eiffeltårnet til verdensutstillingen i Paris (1889). Den nye broen heter Punta de San Pablo. Hvem denne San Pablo egentlig var er litt vanskelig å spore da det finnes en mengde helgener med dette navnet og nesten like mange byer som er oppkalt etter vedkommende.

De hengende husene står på motsatt side av dalen og har fått sitt navn fordi de er bygget ut over stupet. På toppen av det hele er det bygget hengende terrasser i tre som stikker enda lenger ut i løse luften. Med dagens byggeteknikker ville dette vært helt naturlig, men med den kunnskapen de hadde på 1700 taller virker det litt hasardiøst. Det huset som imponerer mest er nok Casa Colgaudas. Her finner du i dag et galleri for spansk abstrakt kunst (Museo de Akte Abstracto Espanol).

På toppen av fjellet på motsatt side av det gamle klosteret bygget den katolske inkvisisjonen et fort med dertil hørende verktøy og metoder for å få folk omvendt til den kristne tro. Da de franske troppene inntok Cuenca i 1812 var dette det første de sprengte i luften. Senere ble restene etter bygget tatt i bruk som fengsel og i dag er det restaurert for å romme byens historiske museum.

Har man først kommet til Cuenca er det verd å ta turen videre opp til de imponerende formasjonene av sandstein – området kalles Ciudad Encantada («den forhekse by»). Hele dette landskapet, inklusiv disse formasjonen, er naturlig formet av den lille og i dag beskjedne elven som renner gjennom dalen. Ut over dette er hele området et eldorado for naturopplevelser. Kommer man med bil stusser man nokså fort på hvor man gjør av bilene i de trange gatene. Løsningen er å benytte et parkeringsanlegg som er bygget inne i fjellet under byen.

Cuenca står oppført på UNESCO listen over verdensarven. En liten kuriositet i den forbindelse er et det også i Ecuador finnes en by med samme navn som også står på den samme listen. Denne byen regnes som den mest europeisk inspirerte byen i Sør-Amerika og det kan skyldes en stor påvirkningen under den spanske kolonitiden.