Det er primært to historiske forhold som trekker
oppmerksomheten mot Malta (det gjelder i alle fall for min del). Det er den
nesten 6000 år gamle TEMPEL KULTUREN der man greide å bygge nøyaktige
astronomiske tempel 1000 år før pyramidene i Egypt og det er rundt RIDDER
KULTUREN - som ble etablert av noen katolske munker i Roma. De greide å legge grunnlaget for en stat som nå er medlem av EU og NATO, har en
fast plass i FN hovedforsamling, og som delvis har tilrettelagt grunnlaget
og en del ideer for norske og internasjonale medlems losjer. Spørsmålene er
mange, som hvor de kom fra og hvor ble de av, men mer om dette i
tekstene om Maltas TEMPEL KULTUREN (under) og RIDDER KULTUREN
(Malteserordenen). Malteserordenen er en religiøs / kristen organisasjon, men den må ikke
forveksles med de såkalte Tempelridderne som egentlig for de meste bestod av
betalte leiesoldater.
---oOo---
De første menneskene slo seg ned på Malta for omtrent 7000 til 8000
år siden, rundt år 5200 f.Kr. Arkeologiske funn og DNA-analyser gir oss et
ganske tydelig bilde av hvem disse var - DNA sporing viser at flere av nesten helt sikkert kom fra øyen Lipari som ligger i de Eoliske øyer,
nord for Sicilia. Avstanden mellom Sicilia og Malta er ca. 90 km. På klare
dager kan man faktisk se konturene av øya fra den sicilianske kysten. De
eldste potteskårene som er funnet på Malta (i Għar Dalam-fasen), er identiske
med keramikk funnet i Stentinello på Sørøst-Sicilia. Det er og funnet
obsidian (vulkansk glass) på Malta som stammer fra de lipariske øyer og
Pantelleria nær Sicilia, noe som beviser at det var etablert handelsruter over
havet.
Disse menneskene som slo seg ned på Malta var ikke bare
tilfeldige fiskere som drev i land - de var bofaste jordbrukere. De
brakte med seg husdyr som sauer, geiter og kveg og de bosattes
seg først i naturlige grotter, som den berømte Għar Dalam-grotten,
før de senere begynte å bygge mer permanente boplasser. Der dyrket de både
hvete og bygg. Selv om de kom fra Sicilia, utviklet befolkningen på Malta
etter hvert en helt unik kultur som ikke finnes maken til i resten av
Middelhavet. Dette resulterte i byggingen av de
enorme megalittiske templene som Ġgantija og Ħaġar
Qim.
Templene Ħaġar Qim og Mnajdra tilhører
den samme kulturelle perioden på Malta og et naturlig spørsmål er da
hvorfor det er bygget 2 slike tempel ved siden av hverandre innenfor samme
tidsperiode? Denne perioden er kjent som tempelperioden, og
disse templene ble bygget av det samme folket over en periode på flere hundre
år. Begge templene ble reist av en sivilisasjon som levde på de maltesiske
øyene mellom ca. 3600 f.v.t. og 2500 f.v.t. Dette var et samfunn av bønder og
fiskere som, til tross for at de var isolert, utviklet avanserte arkitektoniske
ferdigheter før noen andre kjente slike sol tempel ble bygget. Selv om de ble
brukt over lang tid, faller hoved konstruksjonen av begge kompleksene innenfor
de samme arkeologiske fasene.
Ħaġar Qim antas å ha blitt påbegynt i Ggantija-fasen (ca.
3600–3200 f.v.t.), med senere utvidelser i Tarxien-fasen. Mnajdra er
det eldste og minste tempelet som dateres også til Ggantija-fasen, mens det
mest kjente og dekorerte «nedre tempelet» ble bygget i Tarxien-fasen (ca.
3150–2500 f.Kr.).
Man antar at byggingen har tatt mer enn 500 år og arbeidet
må ha vært utført av hundrevis av mennesker for å greie å bygge disse 2
templene. Begge templene er over1000 år eldre enn Newgrange i Irland, Stonehenge
i England og de store pyramidene i Giza. De regnes som noen av de eldste
frittstående religiøse bygningene i verden.
Selv om Ħaġar Qim og Mnajdra ligger bare 500 meter fra
hverandre på den sørlige klippekysten av Malta, har de to tempelkompleksene
svært ulike bruk og byggningsmessige trekk.
Ħaġar Qim er bygget nesten utelukkende av
globigerina-kalkstein. Dette er en myk, gullfarget stein som er lett å forme,
noe som tillot byggmesterne å bruke gigantiske blokker. Her finner du blant
annet en steinblokk som veier over 20 tonn og er 7 meter lang – en av de
største i hele den megalittiske verden. Ulempen er at denne steinen er veldig
sårbar for erosjon.
Mnajdra er i hovedsak bygget av
korallkalkstein. Dette er en mye hardere, gråaktig stein som er vanskeligere å
bearbeide, men som tåler det harde saltvannsklimaet mye bedre. Dette gir
Mnajdra et mer "røft" og holdbart utseende sammenlignet med det mer
dekorerte Ħaġar Qim.
Begge templene har forbindelser til himmellegemer, men på
ulik måte. Mnajdra er verdenskjent for sin ekstreme
astronomiske nøyaktighet. Det sørlige tempelet er bygget slik at solstrålene
treffer helt spesifikke punkter ved vår- og høstjevndøgn, samt ved begge
solvervsdagene. Det fungerer som en gigantisk kalender i stein. Ħaġar
Qim er ikke rettet inn mot soloppgangen på samme måte, men det har et
spesielt "eliptisk hull" i en av de ytre veggene. Ved sommersolverv
passerer solstrålene gjennom dette hullet og treffer en steinhelle inne i en av
halvsirklene og lager dermed en godt synlig lysstripe på gulvet innover i
tempelet.
Planløsning og strukturer er også ulike. Ħaġar
Qim har en mer kompleks og uregelmessig planløsning. Det består av ett
hoved tempel som har blitt bygget ut og endret over tid, med mange små rom og
nisjer som stikker ut i ulike retninger. Det har også flere innganger. Mnajdra består
av tre tydelig separerte templer som ligger ved siden av hverandre i en
halvsirkel rundt en felles forgård. Hvert av de tre templene har den klassiske
"kløverblad-formen" med tre eller fem apsiser - som er en
halvsirkel formet nisje i veggen, Denne ble innført av romerne og ble
kalt exedra i
deres byggverk. Senere ble ideen ovetatt av kristne kirker som mente det var
praktisk å ha en slik plass ved alteret.
Ved Ħaġar Qim fant arkeologene de mest
berømte gjenstandene, inkludert de kjente "Venus of
Malta" figurene som er små statuetter av fyldige
kvinneskikkelser. Man fant også et utskåret alter med plantemotiver. Ved Mnajdra er
dekorasjonene mer subtile, men du kan se fantastiske eksempler på "prikkhugging"
eller "Pitting" – som er en dekorasjonsteknikk der steinen er
dekket av tusenvis av små groper hugget ut for hånd.
Man kan si at Ħaġar Qim imponerer med sin
størrelse og de massive steinblokkene, mens Mnajdra imponerer
med sin arkitektoniske eleganse og astronomiske genialitet. Begge er i dag
beskyttet av 2 like hvite telt konstruksjonene for å hindre at de smuldrer opp
på grunn av vær og vind, og de er knyttet sammen av en gangvei som gjør det
enkelt å besøke begge.
Når vi snakker om størrelsen på disse templene, må vi skille
mellom selve fotavtrykket til bygningene og de enorme steinblokkene de er
konstruert av. De er kanskje ikke store som moderne katedraler, men de er
massive med tanke på at de ble bygget for over 5000 år siden.
Ħaġar Qim til venstre og Mnajdra til høyre
Ħaġar Qim tempelet er kjent for sine enorme
enkelt steiner. Hovedbygningen måler omtrent 30 x 25 meter i grunnflate (ca.
750 m²). Det mest imponerende med er størrelsen på de enkelte
steinene. Den største oppreiste steinen er over 7 meter høy. Den er anslått til
å veie rundt 20 tonn. Dette er den største enkelt steinen som er brukt i noe
maltesisk tempel. Veggene står i dag i en høyde på rundt 3 til 5 meter, men de
var sannsynligvis høyere og kanskje også overbygd med tak i sin storhetstid.
Mnajdra tempelet består egentlig av tre separate templer som ligger
rett ved siden av hverandre i en halvsirkel. Hele komplekset dekker et område
på omtrent 35 x 30 meter (ca. 1050 m²). Det øvre tempelet er det eldste og
minste. Det midtre tempelet er bygget sist og er plassert på en opphøyd
plattform. Det nedre tempelet er det mest kjente og best bevarte. Fasaden her
er rundt 15 meter bred. Det er her den astronomiske presisjonen er på sitt mest
imponerende, der lyset treffer døråpningen perfekt ved soloppgang ved jevndøgn.
Begge templene er i dag beskyttet av enorme, hvite
telt-strukturer. Disse ble satt opp for å hindre at den myke kalksteinen går i
oppløsning på grunn av regn og vind fra Middelhavet
Rundt 2500 f.v.t. forsvant denne kulturen på mystisk vis fra de maltesiske
øyene. Teorier varierer fra tørke og ressursmangel til sykdom og død, men de
etterlot seg disse monumentene som i dag står på UNESCOs
verdensarvliste. Det finnes også et tredje nesten tilsvarende tempel
lenger nord på Malta, men dette har stort sett lagt oppe i dagen og er i en
dårligere forfatning enn de 2 som er omtalt over.
Ħal Saflieni Hypogeum
Men ingen av disse tre er det mest fantastiske tempelet på Malta - for det
er Ħal Saflieni Hypogeum.
Historien om dette tempelet er både fascinerende og gåtefull. Dette er et
underjordisk tempelet med en gravplass som regnes regnes som et av de viktigste
arkeologiske funnene i verden. Tempelet gir et unikt innblikk i en tapt
sivilisasjon som blomstret på Malta for over 6500 år siden.
Oppdagelsen av dette tempelet i 1902 var ved en
tilfeldighet. I motsetning til de store templene over bakken som alltid delvis har
vært synlige, lå Hypogeum skjult i årtusener. Det ble oppdaget
ved en ren tilfeldighet i 1902 under noen byggearbeider i byen Paola. Arbeidere
som holdt på å grave ut fundamentet til nye boliger, brøt plutselig gjennom
taket på det øverste nivået. Interessant nok prøvde utbyggerne først å holde
funnet hemmelig for å kunne fortsette byggearbeidet, men ryktet spredte seg, og
arkeologer tok over kontrollen.
Den første som ledet utgravingene var jesuittpresten og
arkeologen Emmanuel Magri. Dessverre døde han uventet i Tunisia før han fikk
publisert sine rapporter. Dette førte til at mange av de tidlige observasjonene
gikk tapt. Arkeologen Themistocles Zammit tok over arbeidet i 1907 og reddet
det som var igjen av gjenstander, inkludert keramikk og menneskelige levninger.
Hypogeum ble bygget i perioden 4000 f.v.t til 2500 f.v.t. (i
den neolittiske perioden). Det som gjør det så spesielt, er at hele komplekset
– som går over tre nivåer og er 11 meter dypt – er hugget rett ut av den harde
kalksteinen ved hjelp av enkle verktøy av flint, stein og gevir. Det øverste
nivået er det eldste. Det midterste nivået inneholder de mest detaljerte
rommene, og det nederste nivået ble sannsynligvis brukt som lager eller dypeste
del av helligdommen. Flere av de underjordiske rommene er hugget slik at de ser
ut som templene over bakken (som Hagar Qim), med utskårne steinbjelker, søyler
og falske vinduer.
Det mest kjente rommet er det såkalte Orakelet ( eller «Det akustiske
kameraet»). Hvis en mann med dyp stemme snakker inn i en bestemt nisje i
veggen, skapes det en enorm gjenklang som fyller hele komplekset. Det antas at
dette ble brukt under religiøse ritualer for å skape en overjordisk eller
skremmende effekt.
"The Sleeping Lady"Da man gravde ut Hypogeum, fant man levninger etter
anslagsvis 7.000 mennesker. Det betyr at stedet fungerte som en kollektiv
gravplass over flere århundrer. Sammen med de døde fant man smykker, keramikk
og små figurer. Den mest kjente er "The Sleeping Lady", en
liten, detaljert statuett som i dag er utstilt på det arkeologiske museet i
Valletta. Den antas å symbolisere død, søvn eller fruktbarhet.
Så - hvorfor forsvant de etter å ha lagt ned så mye arbeid?
Rundt 2500 f.v.t. stoppet all aktivitet i Hypogeum brått,
akkurat som ved de andre templene på Malta. Arkeologene vet fortsatt ikke
sikkert hvorfor denne avanserte kulturen forsvant. Teorier varierer fra tørke
og ressursmangel til sykdom eller invasjon.
I dag står Hypogeum på UNESCOs verdensarvliste. For å
beskytte de unike utskjæringene og hindre at fuktighet ødelegger steinen,
slippes kun 10 personer inn per time. Hvis du planlegger å besøke stedet, må
billetter bestilles flere måneder i forveien på de offisielle nettsidene til
Heritage Malta - for det er nesten umulig å få tak i billetter ved oppmøte.
Det finnes enda flere andre steder på Malta som vurderes på
verdensarv listen. I tillegg til hovedstaden Valetta og de 4 templene som
er beskrevet her, står også disse stedene på UNESCO
sin "venteliste" (UNESCO Tentative List):
• Mdina - Den gamle middelalderhovedstaden.
• Cittadella på Gozo - En befestet by
(Victoria) på en topp over øyen Gozo.
• Riddernes festningsverker - rundt havnene
i «de 3 byene» Birgu, L-vista og Senglea.
• Victoria Lines - en lang forsvarsmur som
krysser hele øya ,ltt nord for Mdina.
• Kystklipper og natursteder - som Dwejra
(Gozo).
