Loano, Liguria, Loano, Italy

 

Den italienske Liguria provinsen kalles også "Den italienske blomsterrivieraen". Årsaken er det milde klimaet og den frodige naturen. Hver sommer arrangeres det en stor blomsterfestival i Loano. Da dekkes gatene i sentrum med ulike blomster dekorasjoner, den ene mer imponerende enn den neste. Dette er kunstverk med datostempling, en regnbyge eller et kraftig vindpust så er kunsten ødelagt. Det hele er nemlig bare bygget opp av løse blomster som legges i de mest imponerende mønstre rett på bakken. Her er det mange tilskuere, men alle forbipasserende passer seg vel for ikke å rote til noen av dekorasjonene når de beveger seg mellom disse. Så snart det er tegn til at blomstene mister glansen ryddes alt vekk og byen går tilbake til sin litt søvnige tilværelse. Som man forstår er ikke denne blomsterfestivalen et langvarig arrangement, her snakkes det i beste fall om noen få intense junidager - og bommer du på datoen må du vente et helt år på neste mulighet.

  

Loano har også en spennende middelaldersk bykjerne der de gode italienske restaurantene ligger på rekke og rad innenfor restene av de gamle bymurene. Inne i byens sentrum ligger de tradisjonelle italienske hotellene, mens de som vil bo litt mer moderne finner sine hotell i utkanten av bykjernen.

 

Loano er altså en liten by som har mye å by på, men kanskje er det like vel de imponerende strendene og den spesielle strandpromenaden omkranset av palmer som først og fremst fanger oppmerksomheten. Båthavnen i Loano, "Marina di Loano", er også verd et besøk. Den ligger omtrent midt på strandpromenaden og er en av de større  marinaene på denne delen av Liguria kysten. Italienske båthavner er ikke som de norske. Mens man i norsk båthavner stort sett finner gamle fendere og utslitt fortøyninger vil man i disse italienske havnene ofte finne et utvalg av ulike merkevarebutikker og flere små koselige spisesteder. Her kan du enten bare sitte ned for å se på livet eller finne deg en restaurant som passer for en bedre lunsjpause.

 

I den mer aktive enden av aktivitetstilbudene er det muligheter for å delta på delfinsafari, skating og kiting, seiling, sykling, dykking og snorkling. Etter at du har forsøkt alt dette anbefales et besøk på restauranten Piatti Spaiati - Le Marionette. Dette er en av byens beste restauranter. Spesialiteten er sjømat fra hele Middelhavsområdet og er du heldig med dagen får du også servert levende musikk ved bordet.

 

Dersom du derimot blir lei av å utforske denne byen så har du alltid muligheten for å tilbringe en hel dag under parasollene nede på en av de flotte strendene.   

 

Previous visits: 1977 - 1988 -2016

Pietra Ligure, Liguria, Loano, Italy

 

Pietra Ligure er kanskje en av de best bevarte hemmelighetene på denne kyststripen. Byen ligger like øst for Loano og på grensen til neste småby som heter Finale Ligure. I Pietra Ligure finnes det meste, stor strand, trange smug og et gammelt bysentrum fra middelalderen. Husene står så tett at de er forbundet med buer for å avstive ytterveggene ut mot de smale gatene.

 

Byens navn kommer av det gamle steinborgen som ligger like utenfor byen. Det heter Castum et Opidum Petrea og har også kallenavnet "Stenslottet" - ikke fordi det er bygget i stein, men fordi det er bygget på et utspring i en steinklippe. Denne borgen ble bygget i perioden mellom år 700-800 og ble i senere år bebodd av biskopen i Albenga. På 1100 tallet bestemte han seg for å gi denne borgen i gave til seg selv slik at han uforstyrret kunne benytte den som sin private sommerresidens.

 

 

De første sporene etter mennesker i dette området er fra den neolitiske tidsalderen. Dette var i den siste delen av steinalderen og omtrent samtidig med at flere og flere menneskene begynte å etablere seg med jordbruk. Denne perioden var altså omtrent mellom 10.000 og 5.000 år f.kr og det er gjort funn av ulike jordbruks- og jaktredskaper fra denne tiden i noen huler opp i fjellet Trabocchetto som ligger like bak byen. Arkeologene har konkludert med at disse hulene må ha vært i bruk som boliger i denne tidlige tidsperioden.

 

Previous visits:  1977 - 1988 - 2016

Ceriale, Loano, Liguria, Italiy

Ceriale er en typisk badeby, men slik har det ikke alltid vært. Det var biskopen i Albenga som på 1400 tallet styrte byen som sin egen private eiendom før bystaten Genova overtok herredømmet av Ceriale. Historien ville det slik at nabobyen (Capriolo) måtte forlates på grunn av en maur invasjon. Da flyttet de fleste herfra til Ceriale, og dermed bidro de også til hurtigere befolkningsvekst.

Selv om det ikke er mye som vitner om ufred i dagens Ceriale så var faktisk dette en gang slagmarken i tvistene mellom byen befolkning og de arabiske sjørøverne som flittig besøkte Liguria kysten. Disse sjørøverne var av sarasensk herkomst, men må ikke forveksles med de som var på vei mot Midtøsten og som senere kom i konflikt med de kristne tempelridderne under sine skiftende forsøk på å få kontroll over Jerusalem.

I 1563 var man lei av disse herjingene og startet byggingen av et forsvarsverk som gjorde det vanskelig å invadere byen fra sjøen. Dessverre var nok ikke datidens generaler så veldig taktiske så noen tiår senere (1637) ble byen enkelt invadert av andre røvere - som kom ned fra fjellet bak byen.

Ceriale var stadig under stort press og byen ble sakte men sikkert ødelagt av branner og herjinger samtidig som bystaten Genova påla disse småbyene langs kyststripen strengere og strengere beskatning. I 1764 var det nok og de små byene samlet seg i et opprør mot Genova og deres skattesystemer. Slik ble de løsrevet og kom under herredømme av kongeriket Italia. Da Napoleon Bonaparte abdiserte i 1815 startet det på nytt med urolige tider. Dette ble også starten på oppløsningen av kongeriket Italia (1861) og begynnelsen på dannelsen av republikken Italia.

Disse historiske trekkene ser man lite av i dagens Ceriale. Nå er det strandbarene og de mange hotellene som står for liv og røre. Stranden ligger fortsatt på samme sted, men sjørøverne er byttet ut med badende turister.

 

Previous visits:  1977 - 1980 - 2016

 

Albenga, Loano, Liguria, Italy

Byen Albenge ble grunnlagt i før-romersk tid og fikk først navnet Album Ingaunum. Da romerne inntok byen ble navnet endret til Albingaunum. I deg heter den Albenga, men den kalles også "byen med hundre spir". Tidlig i den romerske perioden vokste byen raskt mot stadig mer velstand, kanskje fordi det var nettopp Julius Cæsar som først satt byen på kartet. Denne velstanden var ikke bare bra for Albenga, de ble stadig vekk utsatt for røverraid og ødeleggelser. Først da keiser Constantinus III kom til makten kom den utrygge situasjonen under kontroll. Han bygget igjen opp de gamle forsvarsverkene rundt byen slik at en ny oppgangstid kunne starte og utvikle seg i tryggere omgivelser. Denne gangen var det ikke med håndverk eller landbruk, men med mer og mer av datiden turisme. Slik har det fortsatt og i dag er da også turismen den største næringen i områdene rundt Albenga.

En liten kuriositet ved Albenga er at det ligger en liten øy like utenfor byen. Det er nemlig ikke mange slike øyer mellom italienske Genoa og franske Cannes - faktisk er det vel bare 3 øyer på hele denne strekningen. Øyen utenfor Albenga er den østligste av disse tre. Øyen ligger der elven Centa renner ut i havet og heter i dag Isola Gallinara. Hit ut søkte han som senere skulle bli biskop av Tours i Frankrike. Byen Tours logger i den franske Loire dalen, omtrent midt mellom Orlèans og Atlanterhavet. Den gamle biskopen ble etter sin død gjort til helgen og fikk da navnet Saint Martin de Tours. Årsaken var visstnok at det var hans bispegjerning som førte pilgrimmene inn på den gamle ruten som førte dem til Santiago de Compostella i Spania.

De andre to øyene ligger like utenfor Cannes og på den største av disse, Ile Sainte-Marguerite, lå det en gang et kloster. Senere ble det bygget et stort fengsel her ute og det var i dette fengselet den berømte skikkelsen som ble kalt "Mannen med jernmasken" satt fengslet. På tross av 34 år i fangenskap var det ingen som med sikkerhet visste hva som var hans egentlige navn eller identitet. Denne historien er gjenfortalt i flere filmer. Kanskje var det Voltaire som hadde løsningen da han allerede i 1771 påstod at mannen med jernmasken var en uekte bror av Louis XIV - eller var det kanskje Alexandre Dumas som hadde svaret i sin historie om den vakte tvillingbroren til Louis  XVI, han som var så vakker at broren dømte han til å bli sittende bak en jernmaske resten av sitt liv. Ingen vet med sikkerhet, men øyen og fengselet ligger der fortsatt - nå er det er naturreservat, et historisk museum og en spennende opplevelsespark

 

Previous visits:  1977 - 1980 - 2016

 

Andora, Liguria, Italy

 

Andora må ikke forveksles med fjellstaten Andorra. Andora ligger i Liguria regionen på den Norditalienske vestkysten, mens Andorra ligger som et eget fyrstedømme og bystat i Pyreneene, på grensen mellom Spania og Frankrike. Helt fra det 8 århundre og frem til Romerriket ble dominerende var dette stedet stort sett for føniske nybyggere. Under Romerriket ble navnet på den lille byen endret til Castum Andorea og siden den hadde en strategisk plassering langs den gamle romerske hovedveien "Via Julia Augusta", mellom det som i dag er kjent som Monaco og helt frem til den italienske middelalderbyen Lucca (se egen beskrivelse).

I det 9. århundre ble byen okkupert av Gotherne. De var av germansk avstemning og spilte også en sentral rolle i Romerrikets fall noen hundre år senere. Etter at de inntok og dominerte byen var den lenge i privat eie og under sterk styring av flere betydningsfulle jordeiere i området. I denne perioden ble byens forsvarsverk bygget opp med bymurer og forsvarstårn. I 1252 ble byen overtatt av bystaten Genoa og i de neste 500 årene var det fred og fordragelighet i området. Dette ga grunnlag for å utvikle både fiske og dyrking av oliven - aktiviteter som fortsatt drives parallelt med en stadig økende turisme. Napoleon Bonaparte var kanskje den som fikk slutt på de fredelige tidene da han tok kontroll over denne kyststripen. Etter han ble områdene her underlagt kongedømmet Sardinia og for deretter å bli en naturlig del av dagens Italia.

Previous visits:  1977 - 1980 - 2016

 

 

Liguria - Den italienske Riviera, Italy

 

Liguria regionen strekker seg langs kysten i nordvest Italia fra La Spezia i øst til den franske grensen ved Monaco. Denne kyststrekningen kalles Riviera dei Floris (Blomster rivieraen) og her er det fullt av kontraster. De spennende strendene ligger mot vest i regionen, mens de spennende byene ligger lenger mot øst. De beste eksemplene på dette er nok Pontovenere i sørøst, de 5 landsbyene som ligger i Cinque Terra området og kanskje ikke minst områdene rundt Portofino litt lenger nord. (se egne  beskrivelser på disse stedene). De gamle fiskerlandsbyene - som nå er blitt turistbyer - ligger på rekke og rad. I området nord for Cinque Terre ligger det også en gammel romersk havneby som heter Levanto. Her ligger det fremste surfesenteret i hele Italia. Cinque Terre betyr de "5 landsbyer", men i realiteten dreier det seg om 7 småbyer. De fem som ligger samlet innenfor nasjonalparken Parco Nationale delle Cinque Terre pluss Portovenere i sør og Levanto i nord - alle innenfor gangavstand fra by til by.

Lenger inne i landet ligger de lune dalene der det dyrkes store mengder oliven. Veien mellom Dolceaqua og Apricale går gjennom nettopp dette området og denne veien kalles da også Strada dell' Olio (Oliven veien). Langs denne veien ligger det også mange små klynger av gamle steinhus og en del andre spennende småbyer fra middelalderen.

Før i tiden var det seilskutene som dominerte langs denne kyststripen, men nå er det private luksusbåter som opptar plassen i de trange havnene. Kjører du bil langs strendene er det på smale og trange veier som snor seg gjennom de mange småbyene, og kanskje er det nettopp disse småbyene som gir denne regionen sitt særpreg. På veiene gjennom de trange byene må du ha god tid. Har du det travelt er det bedre å velge motorveien og heller ta noen avstikkere underveis. Denne motorveien er også spesiell. I Italia må du betale bompenger når du vil kjøre motorveier og dette er den veien med de høyeste bompengene i hele Italia. Årsaken er at veien kontinuerlig går gjennom tuneller som er forbundet med broer og derfor var kostbar å bygge. Det spesielle landsskapet med små dalsøkk har nok stilt store utfordringer til de som skulle bygge veien.

Liguria er også en av få italienske regionen som har behold det samme navnet helt siden romertiden. Regionhovedstad er Genova. I dag er dette en stor havneby, men i middelalderen var Genova en av de store bystatene i datidens Italia. Kongeriket Sardinia (se egen beskrivelse) var en vesentlig del av bystatens mange provinser, men det var også flere andre regioner i Midtøsten, rundt Svartehavet, på Sicilia og langs Nord-Afrika som ble styrt med jernhånd fra bystaten. Genova er også verdens eldste republikk og har eksisterte slik i perioden mellom 1000 taller og frem til Napoleon Bonaparte invaderte byen i 1797. Etter dette var Genova en franske provins frem til 1814 og før den ble den del av kongeriket Sardinia som senere ble til kongedømme Italia - forgjengeren til republikken Italia, Som egen bystat ble Genova - som Venezia - styrt av en eneherskende og egenrådig Doge. Byens mest kjente innbygger er nok like vel Christopher Columbus.

Previous visits:  1977 - 1980 - 2003 - 2005 - 2016

 

 

St. Tropez

St. Tropez er den eneste byen på hele den franske riviera som vender mot nord. Derfor er ikke dette noen ferieby om vinteren. De kalde vindene fra nord kan være kraftige og bitende kalde i vinterhalvåret. I sommerhalvåret derimot er det nesten tropisk klima her. Heldigvis, for de faste innbyggeren, er sommerhalvåret betydelig mye lenger enn det korte vinterhalvåret.

En gang var St. Tropez bare en liten beskjeden fiskelandsby, men det har endret seg nå. Bybildet kan domineres av selebriteter og en av de første som oppdaget byens sjarme var nok kunstmaleren Paul Signac da han første gang kom hit allerede i 1892. Han snakket så varmt om byen at hans gode malervenner Matisse og Bonnard også slo seg ned her. Senere kom også Collett og fra 1928 begynte byen virkelig å tiltrekke seg flere og flere som gjerne ville ha et glimt av byens berømtheter. Prinsen av Wales var en av disse nysgjerrige turistene som gjerne ville å menge seg med selebritetene i St. Tropez.

I 1945 var det store landgangsoperasjoner på strendene langs deler av den franske riviera. Dette førte til at St. Tropez heller ikke ble skånet for bombingen. I perioden fra 1950 var det først og fremst unge og rike Parisere som reiste hit. På tross av en gryende status som eksklusiv ferieby tok det nok ikke helt av før Birgitte Bardot og Roger Vadim laget filmen "Og slik skapte Gud kvinnen" i 1956. Romansen dem i mellom var jo allerede godt kjent og da filmen ble tatt opp i St. Tropez var det verdens beste reklame for det moderne St. Tropez som lekegrind for overklasseungdom fra hele Europa. Den løsslupne oppførselen ble et av varemerkene på byen og den overgikk nok mange ganger det som manus i filmen som startet det hele. Da er det kanskje heller ikke så underlig at det er nettopp rundt St. Tropez man finner den største tettheten av nudiststrender i hele Frankrike.

Fortsatt domineres St. Tropez av overklassens spradende vitnesbyrd om store bankbeholdninger. Båtene i havnen konkurrerer om å skape mest mulig oppmerksomhet og de få gatene det er mulig å kjøre biler i domineres ikke akkurat av småbiler. Heldigvis er det mange små smug som fortsatt ligger uberørt av trafikken og det er her man finner de mange små og gode fortausrestaurantene. Utvalget er stort enten man skal ha en enkel Croissant eller en kopp Espresso, en rolig lunsj eller rett og slett et bedre måltid mat. 

Vil du oppleve noe mer kulturelt enn en paraplydrink på stranden kan et besøk på Musèe de la Citadelle i borgen fra 1500 tallet være aktuelt.. Denne borgen ligger like bak byen og er en del av det gamle forsvarsverket fra slutten av middelalderen. Byens andre museum heter Musèe de l'Annonciade og her har en imponerende samling kunst fra både han som kanskje dro i gang hele byen - maleren Paul Signac - og av flere av hans malervenner fra den første perioden rundt 1900 tallet. Birgitte Bardot hadde også en flott villa i La Madrague, men siden hun aldri fikk være i fred i St. Tropez forlot hun stedet og overlot byen til seg selv. Så langt får man absolutt inntrykk av at de har greid seg ganske godt....

Previous visits:  1977 - 1980 - 2003 - 2016 - 2017 - 2018 - 2019

Cavalaire-sur-Mer

 

Cavaliere-sur-Mer ble etablert som en gammel fønisk koloni og det opprinnelige navnet var den gangen Heracles Caccabaria. Byen ligger på sørsiden av St. Tropez halvøyen og inntil turismen tok helt av var dette stedet egentlig bare en liten småby med en minimal fiskehavn - en havn som også ble benyttet av folkene i nabobyen som heter Gassin. Etter at turismens inntok Cavaliere-sur-Mer vokste byen ved havet raskt, mens utviklingen i Gassin egentlig stoppet litt opp. I 1929 tok man derfor konsekvensen av dette og delte opp den politiske strukturen i to separate byen - i god tro om at man kan få til et fruktbart politisk samarbeide selv om det ikke stemmer helt med de geografiske skillelinjene.

Cavaliere-sur-Mer ligger også ved den gamle jernbaneruten mellom Saint Raphael og Toulon. Denne nedlagte jernbanen kalles "Train Pignes" og er enkelte steder fortsatt godt synlig i landskapet. Hvert år (15. aug.) markeres "Operation Dragoon" med en stor militær parade gjennom byen. Dette var denne militære operasjonen som frigjorde Sørfrankrike i 1945. Uansett historie eller kommunikasjon så er det fint å ta en tur gjennom byens trange gater før man setter seg ned med en rolig lunsj på torget nede ved havnen.

Port-Grimaud, Cote d'Azur, France

Port-Grimaud er en liten by som ligger innerst i bukten mellom St. Tropez og Sainte-Maxime. Oppe i fjellene ligger det også en by som heter Grimaud. Denne er en gammel middelalderby, mens Port-Grimaud først ble bygget etter 1966. Byggestilen er tradisjonell og derfor kan byen virke noe eldre enn den i realiteten er. Det spesielle i Port-Grimaud er derimot at gatene stort sette er erstattet med kanaler og dermed blir denne byen nesten som et lite stykke fransk Venezia.

Det finnes en nesten tilsvarende kanalby i Spania, Den heter Rosas og ligger i Katalania regionen. Mens husene i Rosas har et tilsnitt av moderne arkitektur kan det nesten se ut som om husene i Port-Grimaud er bygget etter modeller fra Kardemomme by. I begge byene har derimot de aller fleste innbyggerne fortøyd båtene like utenfor husveggen...

Previous visits:  2003 - 2007 - 2016 (2x)

 

 

Sainte-Maxime

Sainte-Maxime ligger tvers over bukten for St. Tropez og er egentlig en liten sjarmerende by. På den ene siden en moderne ferieby, men samtidig er den gamle sentrumsbebyggelsen godt bevart. Flott bysenter, men dette er nokså likt de andre nabobyene. Selv om promenaden langs stranden gir byen et særpreg, blir det straks mer "fransk" hvis du bare beveger deg litt i utkanten av de typiske turistområdene. Byen er bl.a. kjent for sine mange og varierte markeder - og det kan være en opplevelse å få med seg et par av disse.

Byen ble grunnlagt av noen omreisende munker ca. år 1000 og den ligger på nordsiden av St.Tropez bukten - godt beskyttet fra de kalde Mistral vindene som kommer ned fra fjellet. Dette gir gode klimatiske forhold for dyrking av sitrusfrukter. Sainte-Maxime var for øvrig den første byen i Sør-Frankrike som ble befridd fra tysk okkupasjon. Dette skyldtes en vellykket landsetting av allierte styrker på de mange strendene i området, en militær operasjonen som gikk under navnet "Operation Dragoon"

Previous visits:  1977 - 1980 - 2003 - 2016

 

Les Issambres

 

Les Issambres ligger omtrent midt mellom Saint_Raphael og Sainte-Maxim på den franske riviera. Område strekker seg ca. 8 km. langs de mange fine sandstrendene ved Cote d'Azur. Det var i 1930  turistene oppdaget dette stedet og siden den gang har det vært preget av feriehus med sine karakteristiske inngjerede og private hager. Opprinnelig var det bare et hotell nede i byen og det er det tradisjonelle Hôtel Club Vacanciel des Issambres som ligger like ved stranden La Garonette. Tidligere var navnet på hotellet Hotel La Résidence og muligens var det når man startet byggingen av dette hotellet (altså i 1930) at turistnæring skjøt fart. I litt mer modere tid er det riktig nok bygget flere andre hotell og Hotel Amarante Golf Plaza - med egen 18 hulls internasjonal golfbane - er et alternativ for de som nødvendigvis ikke vil ligge på stranden hele dagene.

 

 

Stranden La Garonette er i alle fall verd et besøk. I den ene enden ligger det store seilsenteret som heter La Batterie, oppkalt etter et stort tysk kanonbatteri som engang var plassert akkurat her. Dette senteret huset også det offisielle franske treningssenteret for vannskisport. I den andre enden av stranden ligger båthavnen "Port des Issambres" med både restauranter og flere små butikker. Fra denne havnen går det også små hurtiggående rutebåter ut til både Saint Tropez og Sainte Maxime (se egen beskrivelse). Tar du denne turen passerer båten en liten øygruppe med en mengde små undervannsskjær. Dette området er et populært utgangspunkt for de som vil drive med dykking.

 

Les Issambres er nok først og fremst tilrettelagt for feriegjester. Skal du ut på en handletur finner du et langt bedre utvalg av butikker og restauranter i en av de små nabobyene. San-Peïre ligger litt lenger øst og dette er også det steder der de fleste restaurantene i området er lokalisert. Mandag er  markedsdag i den lille byen og da fylles de trange gatene opp med handlevogner. Videre kan man handle i Saint-Aygulf. Her finnes bl.a. et 2.000 år gammelt romersk fiskemarked og det passer kanskje for de som er mer interessert i historie enn i shopping.

 

 

 

Står du på stranden i Les Issambres så ser du rett over bukten til den lille, men hysteriske snobbete småbyen Saint Tropez (se egen beskrivelse). Disse strendene hadde en viss betydning for frigjøringen av det sørlige Frankrike i 1944. Den 15. august brukte de amerikanske styrkene dette som landingssted i en operasjon som fikk navnet "Operation Dragoon". I dag står det fortsatt noen tyske og amerikanske krigsminner igjen i området. Disse er gitt en viss monumental verdi i den europeiske krigshistorien.

 

Previous visits:  1977 - 1980 - 2003 - 2016