Alba

Alba betyr hvit på italiensk, men om det skyldes at byen er blitt berømt for sine hvite trøfler skal være usagt. De er nemlig minst like kjent for sin fersken- og vinproduksjon, og da spesielt rødvinen Barbere d’Alba. Det er ca. 30.000 innbyggere i Alba. Byen ligger midt i Piemonte og regnes som «hovedstad» i Langhe og Cuneo provinsen. I et par år fra 1796 var faktisk Alba en egen republikk som omfattet hele Piemonte området. Dette var nok en av konsekvensene av den første koalisjonskrigen (1792–1797) der Østerrike, Preussen, Storbritannia, Spania og Piemonte var i krig med Frankrike. Republikken Alba ble annektert av Frankrike i 1801 (like etter den 2. koalisjonskrigen). Fra 1792 til 1814 var det 6 store koalisasjonskriger («Napoleonskriger»). Disse oppstod etter den franske revolusjonen og kulminerte med slaget om Waterloo i Belgia (1815). I dette ene avgjørende slaget var det med over 200.000 soldater og 60.000 av disse ble drept. Napoleon tapte og ble forvist til St. Helana.

I 1944 dukket det igjen opp en ny republikk med samme navn. Denne gangen som en lokal protest mot det brutale italienske fascistregimet som rådet under 2 verdenskrig. De laget sitt eget flagg. Det var rødt og blått for Frankrike og oransje med et tre for Piemonte. Treet står fortsatt i våpenskjoldet for Piemonte. En liten kuriositet var at flagget både var i en horisontal og en vertikal utgave. Mulig det skyldes at de ikke ble enige, men det kan og skyldes at de ikke rakk å bestemme seg for en endelig utforming. Provinsen eksistert nemlig bare fra 10 okt. til 2 nov i 1944.

En liten kuriositet som du kanskje ikke visste var at Italias rikeste mann var fra Alba. Han heter ikke Silvio Berlusconi, men konditoren Michele Ferrero. Da han døde hadde han en bankkonto med over 200 milliarder kroner og dette hadde han tjent på sin verdenskjente oppfinnelse - Nutella - nøttesjokoladen som kunne brukes som pålegg.

Treiso

Treiso ligger bare noen kilometer fra Alba. Navnet stammer fra  det latinske ordet "tres" som betyr Tre. Det er herfra den romerske keiseren Pertinax Publius Elvio kom fra. Hans bakgrunn var overdrevet militær og da han gjorde et forsøkte å få litt disiplin inn i den Pretorianske garden (som for øvrig også var hans livvakter) ble de såpass irritert at de rett og slett tok livet av han i år 193. Hans tid som keiser ble derfor bare på 3 måneder. Treiso er også hjembyen til forfatter og partisanen Guiseppe Fenoglia, mannen som fikk utgitt hele 13 bokverk etter sin egen død. I 2010 fikk byen også sin egen astroide – eller i alle fall en astroide med samme navn som byen. Den ligger i astroidebeltet mellom Mars og Jupiter.

Barolo, La Morra, Piemonte, Italy

Det hersker litt tvil om navnets opprinnelse, men det kan enten komme av Loci Murrae (som betyr innhegning) eller fra Mora (som betyr Bjørnebær) Begge er like sannsynlig. Her har det bodd mennesker siden siste halvdal av 1100 tallet. I 1222 var det et kraftig jordskjelv i området og da kom Franz av Assisis (se egen beskrivelse) til byen for å tale til innbyggerne.  Midt i byen ligger fortsatt bygningene fra det gamle Benediktinerklosteret. I dag er dette byens naturlige sentrum for vinproduksjon. Rundt 1200 ble hele landsbyen flyttet opp på toppen av åsen for at den skulle bli enklere å forsvare.  I 1342 ble Falleti familien, som senere ble Marki av Barolo, eiere av hele byen og alle markene rundt. Huset deres fra 1700 tallet er fortsatt intakt med både egen kirke og park. I husets kjeller ble den første Barolo vin i La Morra produsert.

Barolo vinen er omtalt av mange celebriteter. Julius Caesar skal visstnok en gang ha sagt «Fra La Morra bringer vi med oss eksellent vin til Roma» og pave Pius VII skal ha kommentert det slik: «Morra - vakker himmel og god vin!». Vinen lages på Nebbiolo druer som kan spores tilbake før år 1402. La Morra ble formelt inkludert i den avgrensningen av vindistriktet Barolo som skjedde ved vedtak i Alba landbrukskomite i 1909, og i 1926 kom det nasjonal lovgivning som også beskyttet Barolo navnet. I kjelleren til det gamle Benediktinerklosteret finnes et bibliotek med over 3.000 bind om vin, mat og kunst fra området.

I dag produseres det ca. 220.000 liter vin i La Morra. Ca. 60% av dette er originale Barolo viner og det utgjør over 30% av totalvolumet. Fra La Morra kan man ta fotturer gjennom vinmarkene til kjente landsbyer som Barolo, Castiglione Falletto, Cherasco, Diano d’Alba, Montforte d’Alba, Novello, Serralunga d’Alba og Verduno. Siste søndag i august organiseres det vandring i vinmarkene («Mangialonga») med stasjoner for både mat og drikke. Hvis man derimot ikke gidder å gå - kan det være greit å vite at La Morra også er verdensberømt for sin helt spesielle sjokolade.

Barbaresco, Piemonte, Italy

Barbaresco er en liten landsby med bare drøyt 700 innbyggere. Byen ligger på en høyde 274 moh. og er omgitt av vinmarker på alle kanter. Som en del av «Sei in Langa» lever byen godt av både kjente vinmerker og hvite trøfler. Det er bare 8 km fra Alba til Barbaresco og det er mulig å gå på en gammel romersk vei mellom de 2 byene. Den kalles «via dei Bricchi» og slynger seg over vinmarkene i Tanaro dalen. I den lille byen Barbaresco finnes det faktisk flere restauranter med Michelin stjerner. Barbaresco vinen lages av Nebbiolo druer og skal lagres i 3 år før den tappes over på flasker.

Hvis du tar deg tid til en tur opp til toppen av byen høyeste tårn, får du en fantastisk utsikt over hele Tanaro dalen – fra Alpene i nørdvest til Asti i sørvest. Tårnet ble bygget på 1100 tallet, men det originale opprinnelse er fortsatt ukjent. Man antar derimot at tårnet var en del av et komplisert forsvarsverk rundt de frodige markene mellom Asti og Alba langs Tanaro elven og at dette området en gang tilhørte fyrstedømmet Monferrato med hovedsete i Asti. Bygningen var opprinnelig omgitt av en stor park og bygningene rundt hadde store vinkjellere. Her skal også korporativet for byens vindyrkere («Cantina Sociale del Barbaresco») holdt hus – disse bygningne er senere også brukt til en stor  produksjon av Grappa. Korporative ble etablert av Prof. Domizio Cavazze som også er kjent som «Barbaresco vinens far».  En liten kuriositet er at kirken San Donato i 1986 ble dedikert til den lokale vinen. Om dette da påvirket kirkens budskap skal derimot være usagt…

Montforte d'Alba, Piemonte, Italy

Monforte er en gammel by. Her finnes det spor etter bosetninger helt tilbake til yngre steinalder. Navnet er fra et middelalderslott som ble bygget på toppen av åsen. Slottet fikk navnet Mons Fortis. I 1028 hadde biskopen i Milano sett seg lei på det han mente var kjetteri blant føydalherrene i Montforte. Han sendte derfor en avdeling soldater for å innta borgen. Byens innbyggere ble tatt med til Milano og fikk der velge mellom frafall av kjetterske tanker eller å brennes på bålet. Konsekvente som de var - valgte de fleste flammene. Man antar at navnet Moteforte kommer av Mons Fortis og at navnet er knyttet til denne episoden. I det 13. århunde var dette en del av Carretto som senere ble overtatt av Marquis Scarampi som på den tiden hersket i Kairo. I 1703 ble området erobret av troppene til Savoi og innlemmet i datidens kongedømme over Piemonte og Sardinia.

Serralunga d’Alba

Det gamle slottet i Serralunga d’Alba ligger på med en imponerende panoramautsikt. I 1340 fikk datidens helt, Pietrine Falletti, dette område som militær fortjeneste og startet nokså omgående å bygge seg et passende slott. På den tiden var det stor militær aktivitet i området og bygningen måtte derfor forsterkes slik at den også kunne fungere som et forsvarsverk. Dette var nok og grunnen til at det som skulle bli et slott mer nå mer og mer begynte å ligne på en borg. Dette var sikkert også årsaken til at resten av byen etter hvert ble bygget helt opp mot forsvarsmurene. Der ligger den fortsatt, som en ekstra forsvars ring rundt selve borgen.

Borgen består av flere hoveddeler. Det er store og overlappende langstrakte rom («Palacium», hver på ca. 80 kvadratmeter), et sylindrisk tårn som på den tiden var et ganske frekt og innovativt byggeprosjekt, et kvadratisk tårn som skulle understreke hvor vanskelig det ville bli å innta borgen – og selvfølgelig også et eget kapell. I mange år stod borgen som et monument over en middelalder festning i forfall. Borgen var i privat eie helt frem til den siste Falleti solgte den til den italienske staten i 1949. Da kom den med på listen over nasjonalmonumenter. Et ledd i bevaringen var å skape aktiviteter gjennom å etablere en restaurant i borgen – en praksis som for øvrig ikke er så helt uvanlig i Italia.

Navnet Serralunga er nok, på tross av denne historien, mest kjent for sin egen Barolo vin. Landskapet ligger ofte innhyllet i tåke , noe som har gitt Nebbiolo druen dens navn (nebbia betyr  tåke). Jordsmonnet her er nokså spesielt. Det er mer sandstein og mindre leire enn i resten av Barolo distriktet. Dette gjør at Nebbiolo druene i dette området gir en kraftigere vin som trenger noe mer modning enn de øvrige Barolo vinene.  Bare i Serralunga produseres det årlig over 6 millioner flasker  vin.

Asti, Piemonte, Italy

 

Asti er regionhovedstaden i Piemonte. Byen ble grunnlagt på romertiden og det finnes fortsatt noen enkle rester etter den gamle bymuren fra den tiden. Like i nærheten renner Tanaro elven, en sideelv av Italias største elv - Po. Tanaro er ca. 280 km lang og har sine kilder i de Liguriske Alpene i grenseområdet mot Frankrike. Det høyeste fjellet der er Gran Sasso d'Italia (2914 moh.). Denne fjellkjeden henger og sammen med Apeninnene, en 1.000 km. lang fjellkjede som strekker seg langs østkysten av Italia, via Sicilia og til de nordafrikanske Atlasfjellene (se og beskrivelser fra regionen Marche). I godt vær er de Liguriske Alpene godt synlige fra store deler av Piemonte regionen.

Asti er nok like vel mest kjent for sin musserende hvitvin med lavt alkoholinnhold, den originale Asti Spumante. Nå er jo italienere nesten like pragmatiske som hollendere så da det ble flere og flere dårlige vinmerker på markedet, og disse i stor grad benyttet betegnelsen «spumante» fikk denne vintypen et dårlig rykte. Siden Asti er et beskyttet stedsnavn ble dette også det nye navnet på den lokale vinen som produseres her. Druene som benyttes er  Muskat og i Asti har de dyrket frem en helt egen gren av denne druen, den heter Muscato d’Asti.

Undredal (Aurlandsfjorden), Vestland, Norway

Den trange Undredalen deler fjellmassivet mellom Nærøyfjorden og Aurlandsfjorden i Sogn og Fjordane. Dalen ligger dermed midt i verdensarv området. Det som preger Undredal er det særlige bygdemiljøet med gamle gårder, men med bare 80 fastboende. Her finne du faktisk en liten bevart landsby helt nede ved fjorden.  Helt øverst i dalen – ved stølsområdet Langhuso - ligger en liten del av E16 åpen mellom 2 tunneler. Herfra kan man ta den gamle gresskledde stølsveien ned det dramatiske dalsøkket. Det går og en merket sti fra stølsområdet og opp gjennom Jonedalen til høgfjellet. En annen mulighet er å ta rutebåten fra Gudvangen til Flåm, den stopper i Undredal hvis du løse billett hit. Gamle vannsystemer og flere solide støttemurer i fjellsidene viser at områdene har vært i bruk i tusenvis av år. Geiter og ysteri er fortsatt viktigste næring i dalen og om man ikke bryr seg om noe annet - bør man i alle fall stoppe opp for å få med seg noen smaksprøver av de lokale geitostene.

Bakka (Nærøyfjorden), Vestland, Norway

Bakka er en liten bygd som ligger på vestsiden av Nærøyfjorden. Sør for Bakka ligger Gudvangen som kanskje er mest kjent for sine mange Cruisebåt anløp og for utvinning og utskiping av mineralet Anortositt. Selve Nærøyfjorden er en 17 km lang arm av Aurlandsfjorden som igjen er en fjordarm av Sognefjorden.  Det bor fortsatt folk på Bakka i motsetning til de 2 andre små bygdene langs Nærøyfjorden - Dyrdal og Styvi - som begge er helt fraflyttet.  Den lokale kirken ligger på en liten odde ut i fjorden og er derfor godt synlig enten man kommer med bil eller båt. Kirken ble bygget i 1849 og har plass til 200 personer.  Nærøyfjorden er smal og på det trangeste er det bare 250 meter tvers over, mens fjellene på begge side strekker seg opp til 1761 moh. Man kan reise gjennom fjorden på rutebåt via Undredal, Aurland og deretter videre til Flåm. Herfra kan man ta Flåmsbanen opp til Myrdal og videre til både Bergen og Oslo.

14. juli 2005 ble hele Nærøyfjorden (sammen med hele Geirangerfjorden) en del av Vestnorsk fjellandskap og dermed også oppført på UNESCO’s verdensarvliste. Det var Dronning Sonja som stod for den formelle åpningen 10. juni 2006. Nærøyfjordområdet strekker seg fra Aurland, Flåm og til Gudvangen og videre til Voss der området knyttes til Grånosmyrane naturreservat. Hele Nærøyfjorden verdensarvpark er en del av Riksantikvarens pilotprosjekt.

Rimstigen, Vestland, Norway

Rimstigen er navnet på den gamle stølsveien som går fra Bakka i Nærøyfjorden og omtrent rett opp fjellsiden til et gammelt stølsområde. Stigningen er fra 0 til 725 moh. I normalt turtempo er dette regnet som en tur på ca. 4 timer. Hvert år arrangerer de lokale idrettslagene «Rimstigen Opp». Dette er et bakkeløp som hadde 180 deltakere på startlisten i 2011. Bestetiden i 2012 var ca. 27 minutt, men det er litt usikkert om vinneren da fikk med seg noe av den fantastiske utsikten over Nærøyfjorden og resten av det unike Verdensarv landskapet.

Stalheimskleiva

Den gamle postruten mellom Oslo og Bergen passerte Stalheim. Etter hvert som trafikken over fjellet økte ble det behov for å bygge en ny og mer moderne veiforbindelse fra bunn av Nærøydalen og opp til toppen på Stalheim. Arbeidet startet i 1842 og allerede i 1846 var den nye veien ferdig – 1,5 km ingeniørverk bygget med håndmakt. Veien snor seg i 13 hårnålsvinger ned den stupbratte fjellsiden. Stigningen er på ca. 20% og det gjør Stalheimskleiva til en av de bratteste veien i Europa. I dag er strekningen enveiskjørt fra toppen på Stalheim og ned til bunnen av Nærøydalen. Den nye veien går i tunnel under fjellet.

I sør ligger Stalheimsfossen (126 meter fritt fall) og i nord ligger Sivlefossen (140 meter fritt fall). Begge er godt synlige fra veien. Midt i mot ser du direkte på den berømte Jordalsnuten som på tross av sin beskjedne høyde på bare 291 moh er et berømt landemerke. Et lite stykke ned i bakken og står Sivlesteinen med inskripsjonen "Og det er det stora og det er det glupa, at merke det stend om mannen han stupa!". Per Sivle ble født av ugifte foreldre i Flåm (6. april 1857) og døde for egen hånd i Oslo i 1904. Gården hans ligger like over Sivlefossen.