Det gamle slottet i Serralunga
d’Alba ligger på med en imponerende panoramautsikt. I 1340 fikk datidens helt, Pietrine Falletti, dette område
som militær fortjeneste og startet nokså omgående å bygge seg et passende slott.
På den tiden var det stor militær aktivitet i området og bygningen måtte derfor
forsterkes slik at den også kunne fungere som et forsvarsverk. Dette var nok og
grunnen til at det som skulle bli et slott mer nå mer og mer begynte å ligne på
en borg. Dette var sikkert også årsaken til at resten av byen etter hvert ble
bygget helt opp mot forsvarsmurene. Der ligger den fortsatt, som en ekstra forsvars
ring rundt selve borgen.
Borgen består av flere hoveddeler.
Det er store og overlappende langstrakte rom («Palacium»,
hver på ca. 80 kvadratmeter), et sylindrisk tårn som på den tiden var et ganske
frekt og innovativt byggeprosjekt, et kvadratisk tårn som skulle understreke
hvor vanskelig det ville bli å innta borgen – og selvfølgelig også et eget
kapell. I mange år stod borgen som et monument over en middelalder festning i
forfall. Borgen var i privat eie helt frem til den siste Falleti solgte den til
den italienske staten i 1949. Da kom den med på listen over nasjonalmonumenter.
Et ledd i bevaringen var å skape aktiviteter gjennom å etablere en restaurant i
borgen – en praksis som for øvrig ikke er så helt uvanlig i Italia.
Navnet Serralunga er nok, på tross av denne
historien, mest kjent for sin egen Barolo vin. Landskapet ligger ofte innhyllet i tåke , noe
som har gitt Nebbiolo druen dens navn (nebbia betyr tåke). Jordsmonnet her er nokså spesielt. Det
er mer sandstein og mindre leire enn i resten av Barolo distriktet. Dette gjør
at Nebbiolo druene i dette området gir en kraftigere vin som trenger noe mer
modning enn de øvrige Barolo vinene. Bare i Serralunga produseres det årlig over 6
millioner flasker vin.
