Den gamle postruten mellom Oslo og Bergen passerte Stalheim.
Etter hvert som trafikken over fjellet økte ble det behov for å bygge en ny og
mer moderne veiforbindelse fra bunn av Nærøydalen og opp til toppen på Stalheim.
Arbeidet startet i 1842 og allerede i 1846 var den nye veien ferdig – 1,5 km
ingeniørverk bygget med håndmakt. Veien snor seg i 13 hårnålsvinger ned den
stupbratte fjellsiden. Stigningen er på ca. 20% og det gjør Stalheimskleiva til en av de bratteste veien i Europa. I dag er strekningen enveiskjørt fra toppen på Stalheim og ned til bunnen av Nærøydalen. Den nye veien går i tunnel under fjellet.
I sør ligger Stalheimsfossen (126 meter fritt fall) og i nord ligger
Sivlefossen (140 meter fritt fall). Begge er godt synlige fra veien. Midt i mot
ser du direkte på den berømte Jordalsnuten som på tross av sin beskjedne høyde
på bare 291 moh er et berømt landemerke. Et lite stykke ned i bakken og står
Sivlesteinen med inskripsjonen "Og
det er det stora og det er det glupa, at merke det stend om mannen han stupa!".
Per Sivle ble født av ugifte foreldre i Flåm (6. april 1857) og døde for egen
hånd i Oslo i 1904. Gården hans ligger like over Sivlefossen.
