Ålesund fikk sin bystatus så sent som i 1848 og året etter var handelen godt i gang, men da hadde selvfølgelig de driftige sunnmøringene allerede etablert er system for handelsvirksomheten. Den 13. april 1848 vedtok Stortinget følgende tekst: "…Da ladestedet (…) under en stadig og kraftig Udvikling har naaet den Betydenhed, at det egner sig til at undergives de for Kjøbstædernes gjeldende Bestemmelser, finder Hs. Majestæt det gavnlig at Stedet bliver Kjøbstad…"
I perioden etter 1850 var faktisk Ålesund den raskest voksende byen i hele Norge. Dermed måtte det flere byutvidelser til for ikke å stoppe utviklingen. Bykjernen var bygget opp mellom de to øyene Nørvøyea og Aspøya da sundet mellom disse øyene ga en trygg og lun havn for fiskeflåten.
På denne tiden var det største fiskeriet sør for Lofoten kalt Burgundfjordfisket. Dette var en gammel tradisjon så handelsvirksomheten med fiskerier hadde sannsynligvis startet nesten 1000 år før Ålesund ble en norsk by. Det er jo mulig at nettopp denne erfaringen gjorde det enkelt for Ålesund å etablere et ladested med en hurtig utvikling og vekst.
Et annet forhold som påskyndet utviklingen var at Spania i 1835 innførte en ekstra skatt på klippfisk dersom denne ble importert med utenlandske fartøy. Dermed økte handelen med spanske fartøy og Ålesund ble raskt utviklet til noe langt mer enn et fiskemottak. Byen ble en stadig større eksporthavn med en betydelig trafikk mellom Norge og Spanske havner. Ålesund overtok da mer og mer av den etablerte handelen med fisk som tidligere gikk ut fra Bergen. At tollgrenser rundt et land skaper stor vekst i andre land burde vel kanskje vært noe å tenke over i dagens Amerika.
Mulig at innbyggerne i Ålesund hadde det rimelig greit for det var faktisk bare 32 personer som emigrerte til Amerika da denne muligheten dukket opp. 5 av disse kom til og med tilbake til byen etter noen få år. Slik gikk det helt frem til 23. januar 1904. Da startet den store brannen som la Ålesund i ruiner. På den tiden var dette den største bybrannen som hadde rammet Norge. Av byens ca. 1.100 hus brant 850 ned til grunnen og mellom 10-12.000 mennesker ble husløse. Heldigvis var det bare en person som omkom. Det var en kvinne som på tragisk vis brant inne i nabohuset til byens brannstasjon.
Midt i byen ligger et hus med en spesiell historie. I dag kalles det "Mirakelhuset". Her bodde en kar som het Anders Nord. Han påstod at han hadde hatt besøk av en engel dagen før brannen startet. Engelen skulle fortalt Anders at Gud ville utslette byen pga den utsvevende livsførsel, men at Anders selv var tatt i nåde og ikke skulle forlate huset. Det gjorde han heller ikke og huset hans ble spart i brannen. I dag ville han vel blitt betraktet som en merkelig eksentrisk person dersom han hadde presentert den historien mens hele byen brant ned rundt føttene hans.
I denne dramatiske perioden var det dikteren Aleksander Kielland fra Stavanger som var amtsmann i Møre. Statsminister Otte Blehr fra den sittende venstreregjeringen hadde sett med milde øyne på den tidligere borgermesteren i Stavanger da han ble fratatt sin dikterlønn av den kristne makteliten rundt presten Lars Oftedal i Stavanger. Kielland hadde da vært borgermester i Stavanger i 21 år og han var bedre utdannet enn de fleste av sine motstandere (Cand. jur med laud var ikke dagligdags i denne tidsperioden). Her delte for øvrig Aleksander Kielland skjebne med Mauritz Kartevoll som gjennom sine gruver på Karmøy i Rogaland leverte kobber til bygging av Frihetsstatuen i New York, men det er jo en helt annen historie. Uansett var det ikke spesielt enkelt for disse "frafalne" mennene når den dominerende presten startet med sine pietistiske tordentaler. Oftedal var grunnlegger av Indremisjonen, men mistet sin troverdighet da han senere ble fradømt sitt embete på grunn av omfattende utuktig omgang med sognets unge kvinner.
Da brannen brøt ut var det nettopp amtsmann Aleksander Kielland som viste styrke ved å beordre alle tilgjengelige skip i området til å laste opp mat, klær og medisiner før de ble pålagt å sette kursen mot Ålesund. Selv var han med den første båten som ankom byen, D/S "Rauma", og det var allerede dagen før de fleste andre skipene var klare. Katastrofen ble for øvrig aldri nevnt i presten Lars Oftedals menighet. Om det skyldes engelens budskap til Anders Nord under besøket i "Mirakelhuset" dagen før brannen startet sier ikke denne historien noe om.
Når byen skulle bygges opp igjen ble det bestemt at det ikke skulle bygges i tre. Husene skulle bygges i mur og på den tiden var det den tyske Jugend stilen som dominerte på kontinentet - derfor ble også Ålesund bygget opp i datidens moderne byggestil. I dag har kanskje Ålesund det flotteste og mest karakteristiske bybildet i hele Norge. Dette kan du få et ekstra godt bilde av dersom du tar turen opp de 418 trappetrinnene til utsiktspunktet Aksla like utenfor og 140 meter over byen.
