Fjæreheia Amfi, Agder, Norway

Fjæreheia Amfi i Grimstad er en unik scene som det knapt finnes maken til i hele landet.  Opprinnelig er amfiet et nedlagt steinbrudd der det tidligere ble tatt ut en spesiell og relativt sjelden rød granitt. 

Denne røde granitten var ekstra attraktiv, og lett å bearbeide. Siden 1870 årene hadde den blant annet vært brukt til dekorative innslag i Trefoldighetskirken i Arendal og i To-tårnskirken i Skien. Steinen som var tatt ut ble og brukt i den norske gjenoppbyggingen etter krigen.

Under 2. verdenskrig hadde arkitekter og kunstnere en ambisjon om at det tyske folket skulle la seg begeistre i omgivelser preget av blant annet den røde granitten fra Fjæreheia. Heldigvis ble det aldri slik for historien endte annerledes. Granitten som skulle hylle det tyske diktaturet ble i stedet benyttet til å hylle frie ytringer og kreativ menneskers kunst.

Agder Teater har siden 1993 brukt det gamle granittbruddet i Fjæreheia som en populær utendørs scene. Anlegget har vært brukt til teaterforestillinger og konserter. Så langt har det vært over 150.000 publikummere. I tillegg har nesten like mange besøkt andre konserter og forestillinger som har vært fremført i steinbruddet  

Fra å være et provisorisk amfi i et nedlagt steinbrudd, er Fjæreheia gradvis utviklet til et moderne teater anlegg. Orkestergraven kan romme et helt symfoniorkester bakveggen på scenen er en over 40 meter høy loddrett granittvegg. Under scenegulvet skjuler det seg verksteder, systuer, garderober for skuespillere kjøkken, kontorer og oppholdsrom.

K

I 1995 ble steinbruddet overtatt av Agder Teater og i 1995 var det ryddet og gjort om til en provisorisk scene. I 1999 stod det klart med ny scene og tribuner med 985 sitteplasser. I perioden mellom 2012 til 2020 var anlegget brukt av Kilden teater og konserthus til oppsetninger av bl.a. "Fruen fra Havet" og "Terje Vigen" - som forøvrig skal være gravlagt ved Fjære kirke. Mulig det ikke er samme person som Ibsen skriver om og at den virkelige Thærie Wiighen bare var Ibsens inspirasjon. Den ekte Thærie Wiighen, altså han som er gravlagt ved kirken, bodde under kummerlige kår ute på Hesnesøy like øst for Grimstad. Om sin egen Terje Vigen skriver Henrik Ibsen: «Da Vinden kuled lidt mindre stiv Terje Vigen rodde for Barn og Viv over Havet i Aaben Baad». - og det er til forveksling likt historien om den «gråspengte» Thærie Wiighen  fra Hesnesøy. Ibsen gikk i apotekerlære i Grimstad og kan jo ha hørt historien om den ekte Thærie Wiighen på folkemunne. 

Fra 2021 har Det Norske Ibsenkompaniet fremført oppsetninger i Fjæreheia Amfi. Stifter og kunstnerisk leder for Ibsenkompaniet er skuespilleren Kåre Conradi. 

Her kan du lese mer om Henrik Ibsens relativt frimodige periode i Grimstad...

Dyrøy, Troms og Finnmark, Norway

Dyrøya er en skogkledd og grønn øy som ligger godt beskyttet mellom Senja i vest og fastlandet i øst. Golfstrømmen kommer opp fra sør og gir øya en vegetasjon av løvskog. Det er lite som skal tilsi at dette frodige landskapet ligger på 68˚ nord. Tidligere var Dyrøy en del av Senja og Tranøy kommune, men i dag er det en egen kommune som dekker øya og fastlandet inn til Sørreisa.

Dyrøy er landfast med en bro som er bemerkelsesverdig bred i forhold til den smale grusveien på begge sider av sundet. Her ligger perlene på rekke og rad, men litt utfor allfarvei er det mange områder som bærer preg av fraflytting og forfall.

Tennevoll, Spansdalen, Troms og Finnmark, Norway

Tennevoll ligger i Lavangen kommune i Troms og Finnmark fylke, helt innerst i Lavangsfjorden på Senja. Avstanden til Narvik er ca. 50 km. Stedet er ikke stort og det bor knapt noen hundre mennesker her. Den eneste skolen for kommunen ligger i Tennevoll, og Lavangen kirke ligger 2 km mot nord nær tettstedet  Å (som ikke må forveksles med Å helt ytterst i Lofoten). Å i Lavangenfjorden er enda  mindre enn Tennevoll og her er det bare vel 70 fastboende. Den sørlige delen av tettstedet heter Soløy.

Like sørøst for Tennevold er den 8,5 km. lange Spansdalen. Den regnes som Norges største «canyon», utgravd av Spanselven. Her ligger den imponerende Henrikkafossen, eller Brudesløret  som den kalles lokalt. Fossen har et samlet fall på 450 meter (250 meter er fritt fall) og er den høyeste fossen i Nord-Norge. Saraelven, som danner fossen, kommer fra smeltevannet på Spanstinden  (1.457 moh). For de spreke finnes det en 4,6 km lang tursti som (visstnok) går helt opp til toppen av fossen. Hvert år arrangeres det en festival og isklatresamling ved Henrikkafossen - for de som foretrekker den ruten til toppen….

Botnhamn, Senja, Troms og Finnmark, Norway

Botnhamn ligger omtrent midt i Stønnesbotnfjorden øst på Senja, ca. 300 km. nord for Polarsirkelen. I dag regnes ofte Botnhamn som "endestasjon" på den nasjonale turistveien på Senja. Det er like vel mulig å reise videre  med fergeforbindelsen til Kvaløya. Da er du i Tromsø i løpet av ca. 1,5 timer. Det sies at i Botnhamn  på østsiden av Senja har varme somre og lange, mørke vintre - men de mangler de karakteristiske spisse fjellformasjonene. 

Botnhamn var opprinnelig et gammelt gårdstun nevnt i historiske skrifter helt tilbake til 1370. Den gangen het stedet Stufunes. Her er det og gjort arkeologiske funn fra både steinalder, jernalder og middelalder. Det mest kjente funnet er Sølvskatten i Botnhamn fra ca. år 1000. Man antar at gårdstunet i Botnhamn en gang har vært et høvding dømme som omfattet begge sider av ytre Malangen fjord. På 1600 tallet var Botn et fogdegods. I dag er det ca. 300 fastboende i bygden.

Husøy, Senja, Troms og Finnmark, Norway

Husøy er fiskeværet som ligger i Øyfjorden nordvest på Senja. Adkomst til øya var for inntil noen tiår siden kun med båt, men det er nå kommet tunnel og en 300 meter lang molo. På utsiden av Senja er det værhardt og de eldste husene på Husøy er bardunert til bakken for å hindre at de blåser på sjøen. 

Nærheten til fiskefeltene og ingen rasfare fra fjellene rundt øya har nok vært viktig for å bosette seg her.  Frivilligheten er stor på Husøy, her finnes 11 frivillige organisasjoner med ulike mål. Men alle som bor her har nok en eller annen tilknytning til fiskeri bedriften Brødrene Karlsen AS.

Husøy har hatt en positiv befolkningsutvikling i de senere år, etter den nye bebyggelsen å dømme er det ikke mange fattige på øya. Har du hørt navnet Husøy i andre sammenhenger så kan det være fra TV2 serien «Da damene dro» fra 2008. Da reiste nemlig damene som bodde på øyen på ferie til Middelhavet, mens mennene måtte bli igjen hjemme og stelle alt selv.

Mefjordvær, Senja, Troms og Finnmark, Norway

Navnet Mefjordvær kommer fra det norrøne ordet Mið som betyr «den midtre». Mefjorden er den midtre av de fem fjorder på yttersiden av Senja; Bergsfjorden og Ersfjorden ligger på sørsiden og Øyfjorden og Baltsfjorden på nordsiden.

Mefjordvær er et tradisjonelt fiskevær som ligger ut mot havet på utsiden av Senja. På Mefjord brygge er det muligheter for overnatting i både bygdens koselige hotell eller i tradisjonelle rorbuer. 

Her står også det andre «toalett monumentet» som er spesialdesignet og gitt i gave fra Vegvesenet til bygda. Når det er sagt er det nok mest av alt en gave til folk i bobil og ikke til de fastboende som nok har sine egne private toalett.  

Mefjord kapell er fra 1916 - det har sitteplass til samtlige innbyggere i Mefjordvær. Gravplassen på Mefjord ligger derimot ikke ved dette kapellet, men der den gamle kirken stod - den som blåste på havet under en kraftig storm. De som døde etter at den gamle kirken forsvant ble begravd i Senjahopen. Den gamle gravplassen lå lenge ubrukt og ble først «gjenoppdaget» under et tilfeldig gravearbeid…..

Bøvær, Senja, Troms og Finnmark, Norway

 

Bøvær er en liten bygd på vestkysten av Senja. Her er det funnet arkeologiske spor som viser at det har vært bosetninger helt tilbake til steinalderen. De første menneskene som bodde her var jegere og fiskere som utnyttet de rike natur ressursene i området. Fiske har vært en sentral næring i Bøvær og dette var en viktig inntektskilde for bygdefolket.

På 1800-tallet startet man med fiskeindustri i Bøvær, noe som bidro til et økonomisk oppsving. I 1940 ble Bøvær okkupert av tyske soldater og midt på 1900-tallet ble det stadig dårligere med fisk i havet. Mange måtte finne andre inntektskilder, og noen forlot bygda for å søke arbeid andre steder. I dag er det ikke så mange fastboende igjen, men fiskeindustrien eksisterer fortsatt. Bøvær er et godt sted å starte for turister som vil oppleve den spektakulære naturen på Senja. Historien om Bøvær er en historie om hardt arbeid, motgang og stolthet over å tilhøre et unikt og vakkert hjørne av Norge.

Ersfjordstranda, Senja, Troms og Finnmark, Norway

Helt i bunnen av Ersfjorden ligger Ersfjordstranda omgitt av spisse fjell med de karakteristiske Okshornan, og den fryktinngytende Snykollen ruvende over bygda. Her står det et gullforgylt toalettbygg som er en attraksjon i seg selv. Dette er nemlig en av landets mest påkostede vegtoalett. Den såkalte «Gulldassen» hadde en byggekostnad på 3,75 millioner som gir en kvadratmeterpris på 300 000 kr. (som bare til sammenligning er 3 ganger høyere enn gjennomsnitt kvadratmeterpris i Oslo). «Gulldassen» er bygget av Statens Vegvesen i forbindelse med den nasjonale turistveien.

Tidligere var dette en av de mest avsidesliggende bygdene på Senja. Det var 11,5 mil å kjøre til nærmeste nabobygd, men etter at den drøyt 2 km. lange Geitskartunnelen åpnet i 2004 er avstanden til Senjahopen redusert til 3 km. Hele vegprosjektet koster 125 millioner og i snitt passerer 360 kjøretøy i døgnet.  I denne tunnelen er det sykkelvarsling og den fungerer slik at syklister kan trykke på en knapp før de kjører inn i tunnelen slik at bilistene blir varslet om at de er der. Man kan vel si at de 40 fastboende i Ersfjorden har vært relativt godt tilgodesett i statsbudsjettet….

Okshornan, Senja, Troms og Finnmark, Norway

Det høyeste fjellet i Ersfjorden heter Okshornan (559 moh.). Fjellene kalles også «Djevelens tanngard» pga. den karakteristiske formen. I den 3. av toppene er det et hull rett gjennom fjellet. Forklaringen finnes i et gammelt sagn i om «Kjølvamannen og Storekvæven», begge disse er fjelltopper i Torsken. Torskenkjærringa er ein steinfigur oppe på Kjerringberget, og det tredje oksehornet er en spiss fjelltopp på Okshornan. Det er her du finner hullet gjennom fjellet.

Sagnet om fjellene «Kjølvamannen og Storekvæven» er mistenkelig likt historien om det berømte hullet i Torghatten utenfor Brønnøysund, og historien går slik:

 «Om Kjølvamannen fria èin gong til Torskenkjerringa. Men det same gjorde også Storkvænen, og ho såg mest mon i han, venteleg fordi han var nærast. Men Kjølvamannen ville ikkje gi slepp på kjerringa godvilleg, og så skaut han etter Kvænen med pil og bue. Kom så eit halmstrå i vegen, og pila datt ned på Trælen. Halmstrået var det tredje oksehornet, og holet gjennom fjellet etter pila ser ein tydeleg. Sjølve pila veit ein og av. Det er ein lang og smal stein ytst på Trælen, og han heiter Pila den dag i dag»

Torskenkjerringa er en mytisk skapning som beskrives som en gammel og fæl torsk med menneskelignende trekk. Hun er også kjent som Skrekkjerringa, Havfrua eller Sjøkjerringa. Ifølge folketroen var Torskenkjerringa både ond og farlig. Hun ble forbundet med ulykker og katastrofer til sjøs, og man trodde at hun kunne kontrollere både vær og vind for å forårsake stormer og forlis. Det sies også at hun lokket til seg sjøfolk ved å synge vakre sanger, for deretter å dra dem ned i dypet og fortære dem.

Men tilbake til realitetene….

Under de bratte fjellene ved Okshornan er det store forekomster av Grafitt. Dette er den eneste drivverdige forekomsten i Norge og en av to i hele verden. Forekomstene har vært kjent siden 1800-tallet, men det var først ved utbruddet av 1. verdenskrig at prisen steg så mye at det ble lønnsomt med gruvedrift. Granitten fra Senja regnes som den reneste forekomsten i hele verden. Grafitt benyttes til produksjon av grafén som har et tykkelse på 1 atom og som gir verdens tynneste og sterkeste materiale. Grafitt brukes også til produksjon av oppladbare batterier og til fremstilling av andre elektroniske produkter.

Senja kommune har både profilen av Okshornan og nordlyset i sitt kommunevåpen

Tungeneset, Senja, Troms og Finnmark, Norway

«Rampen» i fint vær

Tungeneset ligger på vestsiden av Senja, rett nord for Mefjordvær  og ytterst i den 4 km. lange Steinsfjorden. Innerst i fjorden ligger den lille bygden med samme navn. Fjorden er omkranset av fjell og den høyeste toppen er Luttind (759 moh.). Tungeneset er kjent for sin geologi. Her finner du majestetiske klipper og fjell som stuper ned i havet. Fra Tungeneset har man utsikt mot de omkringliggende fjellene.


Tungeneset-monumentet er et minnesmerke over de soldatene fra Senja som mistet livet under 2. verdenskrig. Monumentet minner om en viktig del av Senjas historie.


Vegvesenet har laget en rampe fra rasteplassen og ned til svabergene ytterst på neset. Været kan være dramatisk og i 2019 ble rekkverket ned til sjøen knust under en vinterstorm. I 2020 ble en turist tatt av bølgene. Han han ble reddet på land av en forbipasserende som så så hva som skjedde. Under en storm vinteren 2023 ble en hobbyfotograf tatt av bølgene da han skulle ta bilder i uværet. Han ble funnet omkommet etter 30 minutt i sjøen. Bildet fra ulykkesstedet viser hvilke naturkrefter som rår når uværet slår til. Bildet under er tatt av Helge Bjorli ved en tidligere anledning

«Rampen» i vinterstorm

Foto: Helge Bjorli, publ. VG 10.03.2023

Gryllefjord, Senja, Troms og Finnmark, Norway

Gryllefjord var frem fra 1600 et tradisjonelt fiskevær. I 1894 startet nye dampdrevne fiskefartøyer med torskefiske, og dette var innledningen til en ny tid. Gryllefjord fikk eget skolehus i 1898 og telefonstasjon i 1900 - og befolkningen økte til 1.300 innbyggere i 1970, men etter den tid har det vært stor fraflytting og nå er det under 400 fastboende.

I 1902 ble det bygget et nytt bedehus som senere ble vigslet som et kapell. Utenfor dette kapellet står minnesteinen for de 14 omkomne fiskerne som ble angrepet av en russisk ubåt 12. april i 1943. Disse 14 fiskerne var ombord på 5 små fartøy som fisket på Svennegrunnen like utenfor Gryllefjord

Den russiske ubåten dukket plutselig opp og startet å beskyte fiskebåtene med maskingevær og granater. Alle båtene ble truffet, men det var bare en som sank, mens de andre gikk for egen maskin mot land. 

Under beskytingen, falt den 19 år gamle russiske matrisen Aleksej Labutin over bord fra ubåten. Han var offisersordonnans og byssegutt, og hadde fått i oppgave å bære granater til kanonen på fordekket. Den ene av fiskebåten så at han lå i sjøen og stoppet flukten for å hjelpe han ombord, men selv gjorde ikke russerne noe forsøk på å redde sin egen soldat.

Den ene av de 5 fiskebåtene het «Skreien». Den ble bordet av ubåten og mannskapet ble tatt til fange og ført til Russland der de satt til krigen var over. Ingen kjente deres skjebne før de kom tilbake til Gryllefjord etter krigen. 3 av mannskapet ombord døde under dette fangenskapet i Russland. Hele episoden på Svennegrunnen ble under krigen omtalt og brukt som propaganda i de nazikontrollerte avisene i Norge.

I nyere tid er det heldigvis litt hyggeligere i Gryllefjord. På tross av lite fastboende har det i flere år blitt arrangert en Tom Waits-festival og i 2010 ble det for første gang arrangert en Senja kultur og fiskefestival med utstilling av kunstnere som har tilhørighet til Gryllefjord - som Per Kleiva, Olav Christoffer Jensen og Anne-Mari Karlsen. Senja kultur- og fiskefestival  kom etter Tørrfiskfestivalen som ble arrangert i en rekke år før dette.

Flere detaljer om det fargerike livet i Gryllefjord er gjengitt i den berømte historien fra  «Feskarheimen»….

Navnet Gryllefjord kommer fra den eldste skriftformen Gryflufyrdhe fra 1386. Med unntak av ett kjent tilfelle av Grollefjord er stedet senere skrevet som Gryllefjord eller Grøllefjord. Navnet betyr «å grave» og kommer sannsynligvis av gropene naturkreftene har gravd ut i fjellet på begge sider av fjorden.