«La Route Napoléon» er den historiske ruten Napoleon Bonaparte tok da han returnerte fra sitt eksil på øya Elba i 1815. Veien følger Napoleons marsj fra Middelhavskysten til Grenoble. Den er 324 kilometer lang og går gjennom flere spennende byer og landskap før den ender i Grenoble.
Napoleon gikk i land i Golfe-Juan 1. mars 1815 med en liten hær på 1200 mann. Målet var å nå Paris og gjenerobre tronen fra kong Ludvig XVIII. På veien nordover vokste hans hær ettersom soldatene som var sendt for å stoppe ham, i stedet sluttet seg til hans sak. Han klarte å ta makten igjen i Paris uten å avfyre et eneste skudd. Denne perioden ble kjent som "De hundre dagene" og endte med hans endelige nederlag i slaget ved Waterloo. I dag er "Route Napoléon" en fin veistrekning som slynger seg gjennom Provence-Alpes-Côte d'Azur og Rhône-Alpes-regionene, og er merket med Napoleonsymboler langs hele strekningen.
- Golfe-Juan - Startpunktet hvor Napoleon gikk i land 1. mars 1815.d
- Cannes
- Grass - Parfymensg hovedstad.
- Castellane - By ved inngangen til Gorges du Verdon (bilde over)
- Digne-les-Bains
- Sisteron - Kjent for sitt citadel (bilde nederst)
- Gap
- Grenoble - Endepunktet for ruten og senere OL by.
Nå er dette ikke første gange «Napoleon med sin hær lover alpene dro». I mai 1800 krysset Napoleon Bonaparte Alpene med sin armé for å overraske østerrikerne i Italia. Det er viktig å merke seg at dette var et annet felttog enn hans retur fra Elba i 1815.
Den viktigste delen av Napoleons kryssing var over Store St. Bernhard-passet, en høy og snødekt rute. Målet med felttoget var å angripe de østerrikske styrkene i Nord-Italia bakfra og avskjære forsyningslinjene deres. Dette kulminerte i slaget ved Marengo den 14. juni 1800, en avgjørende seier for Napoleon som styrket hans politiske posisjon i Frankrike.
Det ikoniske maleriet "Napoleon krysser Alpene" av Jacques-Louis David viser Napoleon ridende på en hvit hest. I virkeligheten krysset han passet på et esel, noe som var mer egnet for den vanskelige og farlige ferden. Denne marsjen er ansett som en av de mest vågale strategiske manøvrene i militærhistorien.
Den gang «Napoleon med sin hær over Alpene dro» gikk de fra Middelhavet til Paris. Da kan man lure på hvordan han og hæren hans greide å finne veien gjennom et krevende terreng med dårlige kart. Svaret på dette er at langs de gamle romerske veiene var det mange steder satt opp til 4-6 meter høye stein obelisker med inngravert navn på stedet der de stod. Disse var plassert ut med 1480 meters mellomrom, så sannsynligvis ble det sent ut speidere før troppen kom slik at disse kunne finne neste merke og vise veien videre for resten av soldatene. I dag er det bare noen få fundament av disse obeliskene som fortsatt er synlige i terrenget. Avstanden på 1480 meter tilsvarer omtrent 1 romerske mil (milia passuum). En romersk mil var 1000 skritt (passus), og hvert skritt var to steg. Derfor ble disse obeliskene satt opp med 1 romersk mil mellom hver. Den standardiserte lengden av en romersk mil var nok en del variasjoner alt etter hvem som målte dette.