Sardinia

Sardinia har en lang historie som strekker seg flere tusen år tilbake i tid. Man antar at de første som kom hit gikk til fots over de naturlige sandbankene som en gang knyttet Sardinia til Toscana - sannsynligvis for mellom 450.000 og 150.000 år siden. Etter hvert (og lang tid) etablerte de nuragiske sivilisasjonene seg. Nuragene drev for det meste som krigere og sauebønder. De bygde sine hus som runde tårn - omgitt av kraftige murer - som var nesten uinntagelige for fienden. Den dag i dag finnes det over 7.000 bevarte rester etter slike bosetninger. De best bevarte er den over 3.500 år gamle Su Nuraxi (se egen beskrivelse) ved Barùmini, samt restene etter bosetningene ved Santa Antine og Losa.

De første fønikerne kom fra Karthago ca. 1.000 f.kr. og de slo seg først ned langs kysten i sør, ved det som i dag er byene Tharros, Nora, Bithia og Caligari. Romerne okkuperte store deler av Sardinia etter at den 1. puniske krigen ble avsluttet i år 241 f.kr., men først etter at de hadde avsluttet den 3. puniske krigen i år 146 f.kr. startet prosessen med å innlemme Sardinia og Corsica i det romerske riket. Samtidig tok romerne også kontroll over alle landområdene som Hannibal den store, hersker av Karthago, hadde tatt i Spania. Romerne kalte fønikere fra Karthago for punere, derav navnet på de puniske krigene. Utsagnet «for øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges» stammer fra det romerske senatet der dette ble gjentatt på hvert eneste møte de diskuterte hvordan romerne skulle håndterer den mektige Hannibal i sør. Etter disse krigene ble fønikerne fordrevet fra de nye landområdene og alle de etablerte byene deres på Sardinia ble overtatt av den romerske hæren. På tross av sterk motstand fra lokalbefolkningen fortsatte det romerske styre på Sardinia i over 700 år.

Den gang Romerriket gikk i oppløsning, ble Sardinia først okkupert av Byzantinere, deretter av Arabere og til slutt av Vandalene (nordiske vikinger) før styrker fra republikkene Genova og Pisa endelig fikk opprettet noenlunde orden på øyene. I over 400 år var det kongen av Spania som styrte på Sardinia og det varte helt frem til øyen ble et eget kongedømme under styre fra Østerrike (Savoi). Savoy familien regjerte i Italia helt frem til 1946. De er dermed et av verdens eldste og lengst regjerende kongehus. De ble etablert med kongemakt allerede i år 1003, i et område som ligger mellom dagens Frankrike, Italia og Sveits. Tilknytningen til Østerrike varte til Kongedømme Italia (1862-1941) ble opprettet. Monarkiet i Italia ble omgjort til Republikken Italia den 2. juli 1946.

 

I dag er Sardinia en egen autonom provins og mest kjent for sin fantastiske kystlinje med det krystallklare asurblå havet og de mange hvite sandstrendene. Dette er øyen man ennå kan føle å ha helt for seg selv, og hvor man virkelig kan oppleve den ekte italienske kulturen - og samtidig konstatere at den lange historien fortsatt er godt synlig.

Kysten rundt fjellene i sør byr på både gamle og nyere bysamfunn, mens det i nord lenge har vært ufremkommelig natur med noen små og isolerte bosetninger, de fleste med tilknytning til havet der handel og fiskerier har spilt en vesentlig rolle. En av de som så mulighetene i den fantastiske naturen nord på øyen var milliardæren prins Karim Aga Khan IV. Han iverksatte en plan for å gjøre Maddalena øyene i nordøst om til et ferieparadis for de overstadig formuende menneskene på jorden. Dette ble gjort gjennom etableringen av Consorzio Costa Smeralda, et konsortium som bestod av landeiere, mange investorer, politiske personligheter og en del kreative mediafolk. Resultatet er et av de mest eksklusive feriesteder i hele Middelhavet. Det er bl.a. her Silvio Berlusconi har sommerhuset sitt og det er her han har hatt de mest famøse og omtalte festene sine. Costa Smeralda betyr Smaragd kysten – og det er et dekkende navn på området.

Previous visits:  2009 - 2015