Fyret ytterst ved Skagen er det nest høyeste (og kanskje det viktigste) av kystfyrene i Danmark. Dette fyret har hatt en stor strategisk betydning gjennom mer enn 150 år. Det første fyret i Skagen var et enkelt pappegøyefyr. Den gang det skulle bygges var det heftige diskusjoner om hvordan dette fyret skulle konstrueres og brukes. Til slutt ble den danske kongen lei av diskusjonene og tegnet selv en skisse på hvordan fyret skulle bygges og en beskrivelse av hvordan det skulle betjenes. I 1580 stod dette "nye" pappegøyefyret endelig klart til bruk med et vedfyrt bål som var synlig ca. 2 nautiske mil ut i havet.
Kongen bestemte og at det ikke skulle benyttes brensel fra kongens egne lokale skoger rundt Skagen, men at all brensel skulle hentes fra skogene sør i Danmark. Problemet var bare at kongen ikke eide noen skoger sør i Danmark. Det ble dermed en komplisert logistikk å få tak i nok ved. I tillegg måtte det ansettes flere folk for at de skulle greie å holde fyret i gang. I perioder der de danske skogene ikke kunne levere nok ved ble det importert brensel fra Norge. Under et uvær i 1584 blåste like godt hele det skjøre pappegøyefyret på sjøen.
Etter en lang periode med nokså tilfeldige lyssignaler ble det bygget et vedfyrt vippefyr. Dette stod klar til bruk i 1627. En replika av dette står nå ved fyrmuseet i Skagen. Dette ble i 1747 erstattet av en betong konstruksjon med åpen olje flamme på toppen ("Det hvite Fyr") og sist ble "Det Gråe Fyr" tatt i bruk i 1858. Tårnet i "Det Gråe Fyr" er bygget av murstein, er 46 meter høyt og lyset rekker 20 nautiske mil ut i havet - og er synlig fra begge sider av Grenen.
Da den engelske marinen angrep Danmark i 1807 ble det straks gitt ordre om at alle danske fyr skulle slukkes. Dette gjorde det vanskelig og ofte umulig å navigere langs den danske kysten. Resultatet ble en mengde skipshavari, spesielt rundt Grenen. Det var en katastrofe for skipene, men en velsignelse for de folkene som bodde langs kysten. De kunne nemlig samle opp og tjene gode penger på salg av vrakgods fra de havarerte skipene.
Det ble livsviktig for danskene at engelskmenn ikke fikk kontroll på fyrene slik at de kunne tenne dem igjen. Det ble derfor bygget flere danske batteri for å forsvare kyststripen mot de engelske krigskipene. Løsningen på problemet (for den engelske flåten) var å ankre opp et fyrskip 6 nautiske mil utenfor Skagens rev. Dette engelske fyrskipet fikk navnet "The Fury Bomb".
Grenen er stedet der Skagerak og Kattegat møtes. Her kan man gå på sandbankene, men ikke bade pga. de sterke strømmene på begge sider av sandbanken. Det er ganske fascinerende å se hvordan bølgene og vinden går i hver sin retning på øst- og vestsiden av det nordligste fastlandet i Danmark.
Dette er ikke bare et sted for turister. Her finnes også mange truede arter av insekter, planter og fugler. Frederikshavn kommune og Den danske Naturstyrelsen har startet et stort prosjekt som har som mål å sikre områdene rundt Grenen gjennom å begrense bruken av området.
Langs hele Grenen er det tydelige spor etter store tyske forsvarsverk fra andre verdenskrig. Den tyske militærmakten så tidlig hvor strategisk det var å holde kontroll med skipstrafikken rundt Grenen og allerede i April 1940 startet man byggingen av flere store bunkere langs stendene. Dette arbeidet fortsatt helt til Desember 1944. Til sammen ble det laget 23 bunkere og kanonstillinger som var støpt med opp til 1 meter tykke og solid armerte vegger og tak. Det var nesten 400 tyske soldater som var stasjonert her under hele krigen. I øst ligger restene av bunkerne temmelig åpent og tilgjengelig, mens disse ble skjult i terrenget på vestsiden av Grenen.
Grenen blir også kalt Skagens Rev, men dette var opprinnelig ikke et stedsnavn, men navnet på et gammelt dansk fyrskip som lå ankret opp utenfor Skagen Odde - altså Grenen - i mange år (1878-1980). Det formelle navnet på dette danske fyrskipet var forøvrig «Fyrskip XXI».
Lese om Nordbyen, Skagen by og Gamle Skagen?
Se egne beskrivelser
