Maiori ligger som et amfiteater nede ved sjøen i enden av
Tramontidalen. Den ble grunnlagt på 800 tallet. I 1954 ble store deler av byen
ødelagt av en flom. Dette er i ettertid gjenoppbygget, noe som viser igjen i en
ubestemmelig byggestil. Strandpromenaden minner om de man kan se langs hele den franske
riviera, bortsett fra at husene her ser ut som om de er 50 år eldre. Dette
skyldes ikke bare tiltaksløse italienere eller dårlig råd, men kanskje like mye
at hele denne kyststrekningen står oppført på UNESCO listen og at det derfor
ikke er mulig å gjøre omfattende endringer på eksteriøret.
Det kan enkelte
ganger se ut som om dette er en god beslutning som passer inn i den italienske
ånden, mens det andre ganger kan virke som om de rett og slett ikke gidder male
husene. Stranden er lang med en promenade som stort sett består av butikker og
barer. Bak dette ligger husene og hotellene tett i tett. Herfra går det og en
vei opp dalen og over fjellet til Napoli. En spennende vei å kjøre hvis du skal
i den retningen.
Previous visits: 2001 – 2007 – 2015
