I historiebøkene ble Amalfi nevnt allerede i år 500. Byen var en selvstendig republikk og maritim stormakt lenge før Venezia, Pisa og Genova tenkte i de baner. Allerede i år 848 var Amalfis store flåte med i Pave Leo IV's krig mot Saracenerne. I det meste av storhetstiden fra 977 til 1135 ble byen styrt av Duke Manso. På denne tiden dominerte Amalfi - med sine 70.000 innbyggere - hele middelhavsområdet. I 1146 ble byen okkupert av flåten fra Pisa og dermed startet nedgangstidene.
Forfatteren
Renato Fucini har en gang sagt: "På
dommens dag er det for de amalfitanere, som kommer til Paradis, en dag som alle
andre". Når du har vært der ser du sammenhengen, selv om man ved
første øyekast ikke ser mer enn torget og den smale hovedgaten. Ta en tur
gjennom de mange smugene på begge sider. Her finner du en del av byen som ikke
viser fra hovedgaten. Det er inne på de
små åpne plassene her du finner det rolige delen av Amalfi – og ikke minst de
beste spisestedene.
Det finnes 3
alternative ruter for å komme til Amalfi på. Kommer du østfra med bil, kjører
du gjennom Napoli, Salerno og Vietri, før du svinger vestover langs kysten.
Kommer du vestfra kjører du fra Napoli, over fjellet til Positano og deretter
østover langs kysten. Det siste alternativet er å ta den smale fjellveien rett
over til Ravello. Du finner enkelt frem til Ravello hvis du bare finner ut hvor
veien starter på Napolisiden. Uansett kan disse veiene være en utfordring for
nervøse bilister. Den minner ikke så rent lite om en berg og dalbane tur. Du
oppdager fort hvordan den lokale kjørestilen er. De fleste bilene har slått av
speilene og på de få bilene der dette fortsatt henger på, er det som regel
knust - et tydelig tegn på at kjørestilen er vel tøff og at marginene er
tilsvarende små når bilene passerer hverandre på de den smale svingete veien.
Vær også forberedt på at det alltid er plass til en motorsykkel, men at du
sjeldent vet hvor den kommer fra eller hvor den har tenkt seg.
Denne
kyststripen, Amalfikysten, går mellom Positano i vest til Vietri i øst. Mellom
disse 2 byene finner du Amalfi, Ravello, Majori, Miniori og Salerno. Hele
kyststrekningen er oppført på UNESCO listen, som en del av verdensarven.
Området besøkes av millioner av turister hvert år, men har tross dette greid å
bevare sitt originale særpreg. Her finnes ingen moderne urbane hotell, i det
minste ikke eksteriørmessig. Det finnes derimot ganske mange koselige og
romantiske små hotell og pensjonater, inneklemt i de mange trange smugene.
Og til slutt….
Henrik Ibsen bodde i Amalfi ved flere anledninger, bl.a. da han skrev «Et dukkehjem». Da han skrev «Gjengangere» bodde han i Sorento på nordsiden av Amalfikysten og like sør for Napoli. Da han skrev «Peer Gynt» bodde han på øyen Ischia nord i Napolibukten.
Previous visits: 2001 – 2007 – 2015
