De første berømte innbyggerne på Capri var de to romerske keiserne Augustus (Gaius Julius Octavianus Cæsar Divi Filius Augustus) og Tiberius (Tiberius Augustus Cæsar). Keiser Augustus regnes som den første romerske keiser som regjerte fra år 79 f.kr. til år 14. Han overtok Romerriket etter Julius Cæsar. Etter han kom keiser Tiberius som den andre i rekken av romerske keisere, en posisjon han arvet som stesønn til keiser Augustus. Tiberius regjerte fra år 14 til sin død i år 37. I de siste 10 årene av sitt liv styrte keiser Tiberius hele Romerriket fra en av sine 14 luksuriøse villaer på Capri. Keiser Tiberius var ikke spesielt sympatiske overfor de lokale innbyggerne – eller for den saks skyld de stakkars sendebudene som kom med dårlige nyheter fra resten av Romerriket. En av hans 14 berømte villaer – Villa Jovis - lå helt ute på stupet av det høyeste fjellet på Capri, fjellet som han fikk oppkalt etter seg selv. Dersom keiseren ikke likte det han fikk høre så kastet han bare sendebudet ut over kanten. Den samme skjebnen fikk også de av lokalbefolkningen som var uenig i hans diktatoriske styreform. Denne praksisen hadde jo en viss oppdragende virkning på befolkningen for etter en kort periode var det ikke lenger noen som var uenige. Villa Jovis er i dag åpen for publikum og her er det avdekket et imponerende badeanlegg, flere leiligheter og et bygg som for øvrig vitner om overstadig luksus.
På tross av sine berømte innbyggere og historie var det ikke før på 1800 tallet at turismen skjøt fart. Da fant dikteren August Köpisch det som i dag er kjent som Grotta Azzurra («Den blå grotten»). Grotten var godt kjent blant lokalbefolkningen, men ikke for turistene. Navnet kommer av det blå vannet som igjen kommer av den spesielle lysbrytningen. Da turismen skjøt fart ble øyen raskt bebodd av både kunstnere og intellektuelle som Alexandre Dumas, Oscar Wilde, den berømte sveitsiske legen Alex Munthe - som gjorde det til sin livsoppgave å arbeide for at alle verdens barn skulle ha rask og gratis legebehandling, sangeren Gracie Fields og Norman Douglas (som skrev «Siren Land» mens han bodde her). Forfatteren Curzio Malaparte fikk bygget en egen villa på vestsiden av øyen. Den var formet som en hammer og med en sigd på taket. Huset er nokså spesielt og ligger fortsatt litt ufremkommelig til. I 1957 ga han dette huset til den kinesiske regjering.
Den svenske staten eier og en tilsvarende villa. Den lånes ut gratis til studenter som ønsker å bo på øyen mens de skriver hovedoppgave til en doktorgrad i antikk historie. Via Krupp er også et spor etter de mange selebriteter som har bodd her. Krupp var en tysk industrimagnat som hadde sitt sommerhus på Capri. Han fikk anlagt en helt spesiell tursti, fliselagt med mosaikk og symmetriske mønster. Den svinger seg ned et svimlende stup fra hans hus til sjøen. I dag er veien steng for gående på grunn av rasfaren.
Opprinnelig levde de av fiske på Capri og den gang lå øyens eneste by nede ved sjøen. I dag er dette Marina Grande. Stadige besøk av ulike røvere – både sarasenere og nordiske vikinger - gjorde at byen til slutt ble delt i to og flyttet opp fra havet. Dette gjorde at de enklere kunne forsvare seg når de fikk uanmeldt besøk. De to byene ligger der fortsatt, den ene heter Capri og den andre heter Anacapri. Det går kabelbane opp fra Marina Grande til Capri og det går stolheis fra Capri i retning Anacapri. I Ancapri finner du også en av de andre villaene til keiser Tiberius. Den heter Villa Daecuta og er åpen for publikum. Herfra har man og god utsikt mot den vulkanske øyen Ischia. Det var i den lille landsbyen Casamicciola Terme på Ischia Henrik Ibsen satt når han skrev «Peer Gynt». I sørvest på Capri stikker de karakteristiske øyene «Faraglioni» opp fra havet. De er ca. 100 meter høye og er nok blant de flotteste klippene på Capri. I dag bor det ca. 15.000 fastboende på øyen.
Previous visits: 2001 – 2015
