De to fjellene, Langkofel ("Sasso Lungo") og Plattkofel ("Sasso Piatto"), ligger like ved siden av hverandre og er på tross av dette formet helt ulikt. Plattkofel (høyre) er relativt enkelt tilgjengelig for en som er i utrolig god form, mens Langkofel (venstre) er bort i mot umulig å nå toppen på uten hjelm og klatretau. Av de 7 toppene som stikker opp på Langkofel er det 5 som er høyere enn 3.000 moh.
Legenden vil ha det til at Kong Laiadro en gang bodde her. Til han kom det en dag en vakker dronning som spurte om kongen kunne gi henne en plante som hun viste ville kurrere hennes alvorlig syke sønn. Kongen var for glad i plantene sine og avslo. Den vakre dronningen forsvant da umiddelbart i løse luften. Samtidig startet et veldig uvær rett over kong Laiadros borg og plutselig steg det opp et tårn av stein der borgen en gang hadde stått. Kongen (som antakelig hadde en smule høydeskrekk) kastet seg etter hvert ut fra toppen fjellet som steg opp og havnet (ikke helt overraskende) til slutt i bunnen av dalene under det nye fjellet. Neste morgen oppdaget en forbauset gjeter hva som hadde skjedd i løpet av natten. Det var visstnok da han skulle ha uttalt de bevingede ord: «Hvor i all verden kommer den lange steinen fra» - og etter den tid har navnet på fjellet vært Langkofel på tysk og Sasso Lungo på italensk. Moralen er kanskje at hvis man har et snev av høydeskrekk så man aldri svare nei til å luke litt i hagen – ikke vet jeg. Når det gjelder Plattkofel er man derimot helt sikre på at den skrå flaten på sørveggen er dannet av gammel havbunn.
Den høyeste toppen (3.181 moh) har fått navn etter Paul Grohmann. Han var grunnleggeren av Østerrikes første alpine klatreklubb og også den den første som nådde toppen av Marmolada (høyeste fjellet i Dolomittene). Som en gest for dette fikk han oppkalt den høyeste fjelltoppen i Langkofel etter seg. Navnet ble endret fra "Sasso Levante" til "Ponta Grohmann" - "Grohmannspitze".
