Alpe di Siusi (Seiser Alm) er Europas største høylandsslette, ligger midt i nasjonalparken Parco Nationale Sciliar og er omtrent et helt ukjent område av alpene. En gang dekket den opp til 1/3 av hele Syd Tyrol. Dolomittene ligger som en krans rundt sletten med Langkofel i øst, Rosszähne og Molignon i sør («baksiden» av fjellet Rosengarten) og Schlern i vest. I nord er det bratte fjellsider ned til vintersportsstedet Val Gardena. I vest ligger Bolzano og i øst ligger Cortina d'Ampezzo. De høye fjellene sørger for at det er konstant og stabil klima. Den største byen under sletten er Castelrotto (grunnlagt år 982) den og ligger langs Strada del Vino, «vinveien» som dekker et stykke av strekningen fra Bolzano og sørover i retning Venezia.
Høyfjellsletten ligger på rundt 2.000 moh. og de eldste restene etter faste bosetninger er over 7.000 år gamle. På slutten av 1300 tallet var man skeptiske til å bruke slettene til beiter. Man var i følge flere sagn overbevist om at det bodde hekser i fjellene og at de fløy over slettene på vindfulle dager. Fra 1400 tallet og frem til i dag har slettene vært benyttet til mer permanente sommerbeiter og stølsdrift. Slik er det fortsatt og den eneste lyden du hører her er lyden av store alpe-kubjeller. En av årsakene til dette er at hele områder er stengt for biltrafikk mellom kl. 09:00 og kl. 17:00. Skal du inn med bil i denne perioden må du ha spesialtillatelse med formelle signaturer og stempel. Derfor reiser de fleste opp med kabelbanene som går fra Siusi og opp til den lille landsbyen Compatch. Herfra kommer du videre med heiser i alle retninger.
Den første som slo seg ned her i «moderne tid» var en kar med navn Max Aichner fra Tier. Han var besatt av tanken på å bygge seg en hytte tett opp mot fjellet Rosszähne. Med sine bare hender ryddet han grunnen og bar deretter opp alle materialene til hytten på ryggen. Hytten står der fortsatt og drives i dag som turisthytte av etterfølgere av Max Aichner. I nærheten ligger det en liten sjø som i følge sagnene ble dannet av tårene fra en lokal jente med kjærlighetssorg. For å komme dit må man gå med sikringstau langs en «Via Ferrata» (jerntrinn som er slått rett inn i den stupbratte fjellveggen). Bli her i mange dager og du har bare sett en brøkdel av landskapet.
