Fredrik VII kanal ved Løgstør
Løgstør blir ofte kalt Muslingbyen. Dette er en liten havneby på Nordjylland i Danmark, med rundt 4 000 innbyggere. Den ligger fint til på sørsiden av Limfjorden og er kjent for sin maritime atmosfære, historie - og som kallenavnet tilsier - blåskjell. Byens største historiske og kulturelle stolthet er Frederik VIIs Kanal. Den ble gravd ut på 1850-tallet for at skip kunne seile utenom de grunne og gjenstridige sandbankene ved Løgstør Grunner. I dag er kanalen fredet, og i de gamle embetsboligene langs kanalen ligger nå Limfjordsmuseet, som viser hele Limfjordens kulturhistorie.
 |
| Fredrik VII kanal |
Blåskjell er en spesielt for Løgstør. Byen har en aktiv fiskerihavn der det omsettes store mengder skjell fra Limfjorden, som er kjent for å ha gode forhold for akkurat dette. Hver sommer arrangerer byen en egen Muslingfestival der byens restauranter serverer ferske skjell og sjømat i toppklasse.
Rett nord for Limfjorden (forbi Aggersundbrua) ligger Aggersborg. Dette er Danmarks desidert største av Kong Harald Blåtands 5 gamle ringborger fra vikingtiden. Den er sirkelrund og med en diameter på nesten 250 meter. Det er et imponerende historisk monument som nylig ble tatt inn UNESCOs verdensarvliste sammen med de øvrige 4 ringborgene hans i Danmark (se even beskrivelse)
Løgstør har bevart mye av sin gamle bebyggelse med smale, svingete gater og lave, fargerike skipperhus fra 1800-tallet. I sentrum er det små nisjebutikker, kafeer og spisesteder, og det er kort vei fra handlegaten ned til den livlige havnen. Området rundt Løgstør byr på et typisk Limfjordslandskap med lune viker, strandenger og gode muligheter for både brettseiling, kajakkpadling og sykling. Naturen er flat, men preget av det nære samspillet med vannet. Løgstør er verd et besøk hvis man vil oppleve ekte, nordjysk hygge, maritim historie og lokal gastronomi i rolige
Frederik VIIs kanal ved Løgstør i regnes som et av de største danske anleggsarbeidene på 1800-tallet. Den ble gravet ut mellom 1856 og 1861 og er i dag kåret til et av «Nordjyllands syv undere». Kanalen ble anlagt for å løse et enormt problem for skipstransporten i Limfjorden. Rett utenfor Løgstør ligger sandbankene kalt Løgstør Grunde. Her var det så langgrunnt at større seilskip ikke kunne passere uten å måtte losse varene sine over på flate prammer for å flyte over, for så å laste varene ombord igjen på den andre siden. Dette var både dyrt, tidkrevende og risikabelt. Siden man midt på 1800-tallet ikke hadde teknologien til å grave en dyp kanal ute i selve fjorden, valgte man i stedet en oppsiktsvekkende løsning - å grave en kanal inne på land, langs kysten.
Kanalen er 4,4 kilometer og går fra Løgstør i nord og sørover til Lendrup Strand. Bredden er ca. 25 meter og den er mellom 3 og 4 meter dyp. Rundt 400 arbeidere (hovedsakelig fra Tyskland) brukte fem år på å grave ut kanalen for hånd med hjelp av enkle redskaper som skjeer, hakker, spader og trillebårer. Siden kanalen var smal og seilskipene ikke kunne manøvrere der på egenhånd, ble det anlagt trekkveier langs begge sidene for at hester skulle kunne dra skipene gjennom. Disse er i da blitt til fine turveier. Da trafikken var på sitt høyeste rundt århundreskiftet, passerte nesten 3 000 skip gjennom kanalen årlig.
I 1901 klarte man omsider å grave en dyp nok renne ute i selve Limfjorden. Da denne åpnet, mistet kanalen raskt sin betydning, og i 1913 ble den stengt for gjennomfart og oppdemmet i den sørlige enden for å unngå at den ble fylt opp av sand.
— oOo —
Om Fredrik VII - en avDanmarks mest populære konger
Kong Frederik 7 er en av de mest unike og folkekjære kongene i Danmarks historie. Han regjerte fra 1848 til sin død i 1863, og huskes best som kongen som ga avkall på eneveldet og ga det danske folk sin første grunnlov. Da Frederik 7 arvet tronen i januar 1848, kokte det av revolusjonære stemninger i Europa. I Danmark krevde de liberale kreftene (De Nationalliberale) en konstitusjonell endring. Frederik 7. valgte en fredelig vei fremfor konfrontasjon. Han erklærte seg som konstitusjonell monark og underskrev Junigrunnloven 5. juni 1849, som avskaffet eneveldet og innførte demokrati i Danmark. Dette gjorde ham enormt populær, og han tok valgspråket: «Folkets Kjærlighed, min Styrke». Nesten umiddelbart etter at han ble konge, brøt den første slesvigske krig ut. Hertugdømmene Slesvig og Holsten prøvde å rive seg løs fra Danmark. Danmark vant denne runden militært, og Frederik 7. ble feiret som nasjonalhelt, selv om de underliggende politiske problemene ikke ble løst.
Frederik var en fargerik og uortodoks person, langt unna det stive hofflivets idealer. Han var gift tre ganger. Hans to første ekteskap med Vilhelmine av Danmark og Caroline Charlotte av Mecklenburg-Strelitz endte begge i skilsmisse. I 1850 giftet han seg med danserinnen og motehandleren Louise Rasmussen. Dette vakte enorm skandale i aristokratiet, men folket elsket at kongen hadde valgt en kvinne av folket.
Kong Fredrik 7. var overhodet ikke interessert i verken papirarbeid eller tradisjonell politikk. Han ville heller drive med friluftsliv, jakt og fiske. I tillegg var han en lidenskapelig amatørarkeolog. Han foretok flere store utgravinger av danske gravhauger og kjøkkenmøddinger - blandt annet Jellinghaugene - og hans store samling av oldsaker ble senere en viktig del av det danske Nationalmuseet.
Frederik 7. døde brått på slottet i Glücksburg den 15. november 1863, like før den andre slesvigske krig brøt ut. Da han ikke etterlot seg noen legitime arvinger, døde den direkte linjen av det oldenborgske kongehuset ut med ham. Tronen gikk videre til prins Christian av Glücksburg (Christian 9.), som ble stamfar til det nåværende danske kongehuset.
