mandag 26. juli 2021

Vindhellavegen, Vestland, Norway


Vindhellavegen var en del av den gamle Kongeveien over Filefjell. 
Den aller første veien over Vindhella ble brukt av kong Sverre allerede i 1177. Den gang var det nok bare et enkelt tråkk for hester. Etter at kongen hadde passert ble rideveien døpt om til «Sverrestigen». Historisk var det formelle navnet derimot «Vindhella».

Allerede i 1793 ble den første kjerreveien gjennom Vindhella åpnet. Stigningen var da «bare» på 25% (dagens EU standard på nye veier er 6%). Veien var tenkt brukt av hest og kjerre, men bakkene var så bratte at hestene knapt greide å trekke opp en vogn med 3 tønner rug - som var datidens målestokk på bratte bakker. 


Det ble derfor besluttet at vegen måtte bygges om. Det var denne  «nye» veien som stod ferdig i 1843. Den ble stort sett bygget i traseen til den gamle veien, men med noen flere svinger i de bratteste områdene. Det var et imponerende byggverk med en på den tiden relativt god standard, opphøyd på opp til 12 meter høye steinmuren og fyllinger - men dessverre nesten like bratt (20%) som den gamle veien. 

Den «nye» veien var i bruk frem til 1872, men da var det nok og nå er den bare åpen for syklister og  gående. Dermed  ble det 4. og siste forsøket på å bygge vei over Vindhellla skrinlagt. Den «nye Bergenske  Kongeveien» ble lagt i en helt ny trasé (med max. 5% stigning) langs Lærdalselva frem til Borgund. Den «gamle Bergenske kongevei» ble rett og slett stengt og nesten glemt, men takket være noen ivrige entusiaster ligger nå veien der som et vel bevart minne på imponerende vegbygging - og ikke minst som et eksempel på hvordan man ikke skal bygge en vei når man vil over fjellet….



.... og så er det jo litt artig å tenke på at Norges første automobil turist - nederlenderen Beduin - kjørte på denne strekningen av Vindhellavegen allerede i 1901. Han var da på vei fra Kristiania til Lærdal i Sogn. Hvor lang tid han trengte for å forsere de bratte bakkene sier historien derimot ingen ting om.