"Så fortalte han om Åndalsnes, et lite tettsted oppe i Romsdalen omgitt av høye fjell, hvor det var så vakkert at moren hans alltid hadde sagt at det var der Gud hadde begynt da han skapte verden, og at han hadde brukt så lang tid på naturen i Romsdalen at resten av verden måtte gjøres i hui og hast for å bli ferdig til søndag"
- Jo Nesbø, "Flaggermusmannen"
Øverst i Romsdalen ligger Trollstigen med sine 11 krappe hårnål-svinger. De har alle fått navn etter hvert av de arbeidslaget som bygde dem. Nederst i Romsdalen ligger Åndalsnes omgitt av høye steile fjell og en asurblå fjordarm. Midt mellom ligger den dramatiske Romsdalen med kjente fjell som Trollveggen, Romsdalshorn og Trolltindene. Det er ikke uten grunn at Åndalsnes kaller "Norges Tindehovedstad".
Den verdensberømte Trollveggen i Romsdalen er 1.700 meter høy fra dalbunnen og opp til toppen. Den vertikale klippeveggen er over 1.000 meter høy - og dermed er den også Europas høyeste loddrette klippevegg. I realiteten er den heller ikke loddrett for det er et over 50 meter stort overheng i fjellveggen målt mellom nederste og øverste del av klippeveggen.
På den samme tiden kom norskamerikaneren Leif Norman Patterson til Norge for å forsøke seg på det samme fjellet. Han hadde med seg mye nytt og avansert klatreutstyr, men mangler et klatrelag. Etter en prat med de 3 norske klatrerne var saken klar - veggen skulle beseires. Da det ble kjent at enda et klatrelag fra England var på vei for å forsøke seg på den samme veggen, ble det fremstilt i media som en stor konkurranse om å nå toppen først - noe nesten i stil med kappløpet mellom Amundsen og Scott for å nå Sydpolen først.
Denne begivenheten gikk ikke upåaktet hen i internasjonale media og bragden gjorde Åndalsnes og hele den ville naturen i Romsdalen kjent i store deler av verden. Romsdalen er ellers ikke bare kjent fra de som er på vei opp fjellet, men også for de som var på vei ned. Den første basehopperen i Trollveggen var finnen Jorma Öster i 1980. Allerede i 1989 ble basehopping i Trollveggen forbudt. Det hadde vært for mange ulykker med påfølgende dramatiske redningsaksjoner. 10 klatrere og 9 basehoppere har mistet livet i Trolltindane, men ingen av disse klatrerne omkom i Trollveggen.
Trollveggen var lenge betraktet som uoppnåelig for fjellklatrere, men det var bare en ekstra utfordring for Ole Daniel Enersen, Jan Teigland og Odd Eliassen. De utgjorde kameratgjengen i det første laget som greide å klatre opp den 1.000 meter høye veggen. Det hele startet med at de tre overmodige Oslo guttene i 20 årsalderen ble sittende å studere Trollveggen fra den andre siden av dalen etter at de hadde greid å klatre opp vestveggen på Romsdalshorn. De studerte linjene i fjellet og konkluderte med at det måtte være mulig å komme opp selv om det tross alt så relativt umulig ut.
Realiteten var nok heller at de samarbeidet om både utstyr og planer - et samarbeid som begge klatrelagene hadde store fordeler av. Da de startet samlet det seg hundrevis av skuelystne i dalen nedenfor og de mest erfarne fjellfolkene spådde at begge klatrelagene snart kom til å gi seg. De valgt forskjellige ruter opp fjellet og etter 12 dager i veggen nådde det norske klatrelaget endelig toppen den 23. juli 1965. Dagen etter kom det britiske klatrelag også trygt opp til toppen.
Denne begivenheten gikk ikke upåaktet hen i internasjonale media og bragden gjorde Åndalsnes og hele den ville naturen i Romsdalen kjent i store deler av verden. Romsdalen er ellers ikke bare kjent fra de som er på vei opp fjellet, men også for de som var på vei ned. Den første basehopperen i Trollveggen var finnen Jorma Öster i 1980. Allerede i 1989 ble basehopping i Trollveggen forbudt. Det hadde vært for mange ulykker med påfølgende dramatiske redningsaksjoner. 10 klatrere og 9 basehoppere har mistet livet i Trolltindane, men ingen av disse klatrerne omkom i Trollveggen.
Verdens første basehopp med fallskjerm ble utført lenge før man startet i Trollveggen. Man antar at fallskjermen ble oppfunnet av Leonardo da Vinci allerede i 1495, men det var franskmannen Louis-Sébastien Lenormand som startet det hele allerede i 1783. Han kastet seg ut fra tårnet til Montpellier-observatoriet i Sør-Frankrike.
Åpningsscenen i James Bond-filmen "The Spy Who Loved Me" fra 1976 ble avsluttet med et spesielt basehopp. Dette hoppet ble utført av Rick Sylvester i Locarno fjellene ved den sveitsiske delen av Lago Maggiore (se egen beskrivelse). Dette var historiens første basehopp med ski og det ble bare utført en gang. Stuntmannen Rick Sylvester, som utførte dette stuntet, skar nemlig hull i fallskjermen med stålkantene på skiene da han spente dem av seg og ville derfor ikke gjenta hoppet da han vurderte det som alt for risikabelt.
Etter forbudet mot basehopping i Trollveggen ble innført er det blitt mye mindre hopping her, men det forekommer fortsatt uorganiserte hopp fra fjellene i Romsdalen. Den organiserte delen av basehoppingen foregår nå stort sett fra den 1.000 meter høye og loddrette nordveggen på Kjerag ved Lysefjorden i Rogaland.
En av de store og berømte festivalene for basehoppere er "Bridge Day" i Fayetteville i West Virginia, USA. Dette er en festival som gjennomføres årlig og det har de holdt på med helt siden 1977 - med unntak av 2001 (pga. Twin Towers) og 2020 (pga. Covid). Festivalen foregår kun en dag pr. år og den samler opp mot 100.000 tilskuere som vil se de mange spektakulære hoppene fra det 270 meter høye brospennet - og det er bare noen få meter lavere enn toppen av Eiffeltårnet i Paris.
Fra sentrum av Åndalsnes og opp til toppen av fjellet Nesaksla går det nå en ny gondolbane. Den starter ved det ikoniske bygget til Norsk Tindemuseum og ender på toppen av Nesaksla (708 moh.). Hvis du foretrekker å gå opp på egenhånd - og er i rimelig god form - tar den turen ca. 2 timer på merket sti. Hvis du tenker at det blir for enkelt, kan du jo heller velge den luftige Via Ferrata ruten opp vestveggen av Romsdalsstigen. Den turen tar ca. 6 timer og er ikke anbefalt for folk med høydeskrekk. På vei opp vil du da passere den gamle utkiksposten "Rampestreken", kjent fra bl.a. TV serien "Kompani Lauritsen". Utsikten ut Romsdalsfjorden og inn mot Romsdalen er imponerende, og betegnelsen Norges Tindehovedstad er åpenbart en god beskrivelse på Åndalsnes.
