«Ja, vi elsker dette landet» regnes ofte som den originale norske nasjonalsangen, men den stemmer ikke. Det var nemlig først den 11. desember i 2019 (!) at Stortinget enstemmig vedtok at «Ja, vi elsker dette landet» av Bjørnstjerne Bjørnson og Rikard Nordraak skulle være Norges offisielle nasjonalsang. Fra 1800 tallet har det vært flere sanger som har vært regnet som nasjonalsang, men den som tidligere (altså for lenge siden) oftest ble brukt som Norges nasjonalsang i formelle sammenhenger var faktisk «Sønner av Norge» som er skrevet av Henrik Anker Bjerregaard i 1820 - hele 12 år før Bjørnstjerne Bjørnson ble født.
«Bjørnsonvegen» er en opplevelsesrik omveg fra E6, men også en muligheter til å fortsette videre over fjellet via Jotunheimvegen, over Valdresflya og videre til fjordene på Vestlandet, eller en tur over «Bjørnsonvegen» til Espedalen og retur via «Peer Gynt vegen» (se egen beskrivelse).
RV255 gjennom Gausdal er også en av de norske veiene med størst elgfare. Bestanden av elg er spesielt stor i dette området og det er rett som titt noen som forviller seg ut på avveier.
Men hvorfor snakke om "Helvete" og hvilken sammenheng har dette med Bjørnson, stor elgfare og "Ja vi elsker" - svaret er ingen ting bortsett fra at alt ligger i Gausdal. Omtrent midtveis i dalen ligger det nemlig et spesielt sted som faktisk heter «Helvete». Dette er et område med noen gigantiske jettegryter som ble formet for mer enn 9000 år siden.
Det er en høydeforskjell på over 100 meter fra parkeringsplassen langs RV255 og ned til bunnen av «Helvete», altså fortsatt jettegrytene. Rundturen ned til bunnen, gjennom formasjonene og så tilbake til parkeringsplassen er en drøy kilometer i nokså ulendt og bratt terreng. Underveis blir man stadig minnet på hvilke enorme kreftene som har formet dette landskapet. Navnet «Helvete» stammer visstnok fra den tiden det var gruvedrift etter kobber og nikkel i Espedalen litt lenger nordvest i Gausdal. Den gangen var det rett og slett et helvete å passere dette stedet med hest og kjerre.
Det sies også at en ikke navngitt prest fra Skåby (litt lenger nord i Espedalen) en gang ble firt med i tau for å undersøke stedet. Da han ble heist opp igjen hadde han noen grønne morkne beinrester i hendene. Da han nådde toppen skal han ha uttalt «No er eg visstnok den einaste presten i Norges land som kan seie at han har vore i Helvete, og at han har slippe helskinna ut at». Dette var en kommentar som de religiøse Gausdølene syntes var svært så upassende fra en prest.
Disse jettegrytene ble dannet på slutten av den siste istiden. Den gangen var området i Espedalen dekket av en ca.1000 meter tykk isbre og smeltevannet fra denne breen rant ut i elven Vinstra . Elven gikk da i strie styk gjennom den smale Gausdal og den dro med seg både småstein og store steinblokker fra brekanten. Disse roterte rundt i de strie strykene og i løpet av veldig mange år ble disse jettegrytene skapt av smeltevannet.
For 9000 år siden rant altså elven gjennom Gausdal og ut i Mjøsa, ca. 8 km. sør for Lillehammer. Det var et svakt punkt i isen ved Kamfossen som ligger ca. 22 km. nord for «Helvete» og da vannet brøt gjennom is demningen her fikk elven et helt nytt leie over til Gudbrandsdalen. Det gamle elveleiet gjennom Gausdal ble etter dette nesten tørrlagt og avdekket disse enorme jettegrytene.
Gausdal Bilselskap AS hadde faste ruter gjennom Gausdal helt fra 1928 og det var de som fikk laget de første stiene og rekkverkene ned til jettegrytene. Dette ble gjort for at deres turister skulle få muligheter for å komme ned til formasjonene. Men de første turistene som stoppet her for å se på jettegrytene kom først i 1954 - så det var kanskje ikke så enkelt å finne en trygg vei ned og opp igjen.
Fortsatt ligger det mange runde og slipte steiner i bunnen av jettegrytene. De største jettegrytene er ca. 50 meter høye og formet i flere nivåer. De er også flere som er nærmere 20-30 meter i diameter. I mellom disse store er det mange mindre jettegryter som alle må passeres når man går gjennom juvet. I bunnen er det nå et nesten tørrlagt elveleie, men lyden av rennende vann er med på å forsterke inntrykket og dramatikken i landskapet. Denne elven må forseres før man kan starte på oppstigningen igjen.
Disse jettegrytene regnes som Nord-Europas største og hele området er vernet. At stedet heter «Helvete» er definitivt et beskrivende navn.
