Peer Gynt Seterveg, Innlandet, Norway

Peer Gynt setervei går fra Vinstra til Kvam og er en omvei dersom man skal hurtigst mulig frem på E6. Denne omveien er en bomvei på ca. 4 mil, men med en spektakulær utsikt til Rondane på den ene siden og Jotunheimen på den andre siden. Per Gynt seterveg var opprinnelig en del av den gamle seterveien til Røros - fra den tiden men brukte kløvhest når man skulle til bergstaden. Rundt 1929 begynte den første melketransporten med hest og kjerre fra setrene innafor «Krøkla» og ned til Vinstra. Veien ned til bygden måtte derfor utbedres. Videre ble veien bygd sammen med setervegen fra Kvam rundt 1960 og da ble det mulig å kjøre gjennom Frydalen og over til Kvamsfjellet.

På vei opp til Sulsete passeres storgården Hågå. Dette var gården til Peder Olsen Hågå som Henrik Ibsen brukte som rollefigur da han skrev historien om Peer Gynt. Peder Olsen Hågå ble også kalt Peer Gynt på folkemunne og det kan ha vært noe av Ibsens motivasjon i teksten. Storgården Hågå, med sine 18 bygninger, er i privat eie.

Noen hundre meter sør for Hågå gård ligger Hegstad gård. Ibsens beskriver både bryllupet på Hegstad og det dramatiske bruderovet opp de bratte fjellsidene. I flg. Ibsens tekster ble aldri  odelsjenta på Hegstad gift med Peer Gynt etter dette bruderovet, men derimot med bygdens fordrukne smed. På den andre siden av Gudbrandsdalen, ligger gården Stor-Lunde. Her bodde Ibsen i 1862 da han var på rundtur for å samle segn og folkeeventyr til bruk i sin diktning.

Sulseter Fjellstugu var en gang en avsidesliggende fjellgård. Rundt 1930 ble den utvidet med 2 rom for å spe på inntektene. Rundt 1940 ble den igjen utvidet med flere rom for overnatting og i dag har de både strøm og innlagt vann. Dette er et fint utgangspunkt for mange fjellturer mot Rondane. Det er og her bomveger starter. Det høyeste punktet på Peer Gynt setervei er over fjellet «Krøkla» (1109 moh.), men før man kommer dit passeres en liten setergrend ved vannet «Astjønna». Her ligger det en del typiske små gamle fjellhytter på 20-30 m2 og en del av disse har nok vært setre i tidligere tider. Fra veiens høyeste punkt ved fjellet «Krøkla» er det utsikt mot store deler av Rondane nasjonalpark (se egen beskrivelse).  Herfra finnes det og en mengde turalternativ og de er kvistet til bruk både på sommeren og på vinteren. Turen fra Rondvassbu via Dørålen og til Bjørnhollia er en av de mest brukte i Rondane.