"Det første og siste han så av land var Udvåres steinede strand" står det visstnok i sangen. Det forteller litt om hvilke værforhold man kan treffe på her ute i havgapet. Øygruppen Udvår rett sør for Trysfjorden og må ikke forveksles med Utvåre som ligger utenfor Spangereid - litt lenger mot vest. Det er ca. 20 store og små øyer der den ytterste heter Ydder Udvår og den innerste mot land heter Bøddelen. Hvor det navnet kommer fra er det ingen som kan forklare, men tatt i betraktning at den ligger i skipsleia så klan man jo tenke sitt. På den største øyen som rett og slett bare heter Udvår er det en godt beskyttet uthavn som har blitt brukt til alle tider. På Udvår og i Udvårkilen er det fortsatt gode forhold for både hummer- og laksefiske og dette har i årenes løp gitt gode ekstra inntekter til grunneierne på Stausland Gård inne i Søgne på fastlandet.
Hele øygruppen er et populært friområde med flere brygger og fortøyningsplasser på begge sider innover i kilen. Midt i innseilingen er det derimot en grunne som ikke er spesielt godt merket og det er ikke få seilbåter som har hatt landkjenning her. Helt i bunn av kilen er det bare ca 75 meter med land som skiller sjøen på nord og sørsiden. I spesielt dårlig vær går brenningene høyt på dette korte strekket. Går man en tur innover på øya kan man besøke den gamle los varden som står på Ramsdalsheia. Like nord for denne varden ligger det en steinheller som har vært brukt av fiskere og loser når de trengte å søke ly for natten mens de ventet på oppdrag.
