lørdag 18. juli 2009

Læsø














Læsø er perle av en øy, midt i Kattegat mellom Danmark og Sverige. Øya er bare 20 km lang og 10 km bred. Det er i underkant av 2.000 fastboende og disse er fornøyde med at Læsø er det stedet i Danmark med færrest regndager og flest soldager. 80% av øyen er i dag skogkledd, 25% er varig vernet og bare 5% er avsatt til bebyggelse. De fleste folkene bor i de tre tettstedene Vesterø Havn, Østerbyhavn eller midt i mellom - i Byrum. Øyen er den yngste i Danmark (ca. 3.000 år gammel) og ligget på toppen av en forkastning som går gjennom Kattegat og opp mot Ytre Oslofjord. Læsø vokser derfor med ca. 6 mm pr. år. De første som kom hit var munker. De ble sent ut hit av Biskopen i Viborg (Hellige Knut) for å undersøke mulighetene for saltutvinning. Salt var "datidens gull" og forholdene på Læsø var spesielt gunstige. Saltvannet skyller inn over store områder med våtmark og siden øyen ligger på et lag av blåleire ble vannet liggende igjen og fordampe. Saltproduksjon (som er Danmarks eldste industri) krevde derimot mye varme og dette resulterte i at skogene ble hogget ned. Når det var slutt på trevirke, fyrte man med torv. Når så torven ble fjernet, startet sandflukten og dette resulterte i at øyen nesten ble avfolket. Over 100 gårdsbruk ble offer for denne sandflukten. Saltproduksjonen ble derfor stoppet og man igangsatte et omfattende treplantingsprosjekt for å redde øyen. På det meste var det 1.500 saltkokerier på øyen. I perioden fra 1652 til 1950 betalte heller ikke beboerne skatt med penger, men med salt. Våtmarkene syd på øyen er totalfredet, men alle de andre strendene er åpne - og her er det lett å finne sin egen sandyne for de som vil være i fred. Det går gratis buss på langs av øyen. Den stopper der du vil av eller på. Du kan også gå eller leie sykkel. For de late finnes det også hester å leie. På Læsø bygget man i gamle dager hus med tangtak. Dette spesielle taket dekket store deler av huset og da spesielt gavlene. Tradisjonen med tangtak er tatt opp igjen og flere gamle tanghus er nå restaurert. Farvannet rundt Læsø er grunne, fulle av rev og vanskelige å navigere i. Dette har resultert i mange og dramatiske skipshavari. Verst var det natten til 1 des. 1803. I løpet av en natt var det 15 skipshavari rundt øyen. Bare 2 av skipene ble reddet. De fleste var selvforskyldt, men ryktet sier at man noen ganger satt lys på hestene og lot dem springe langs stranden. På den måten trodde sjøfarende at man kunne seile etter lysene og grunnstøtte. Påfølgende redningsaksjoner ga gode inntekter til øyens befolkning. I tillegg til denne kaper virksomheten var det jordbruk, fiske og hjemmebrenning som ga inntekter på Læsø. Dette var ikke spesielt populært i forbudstiden og når man endelig fikk forbudt hjemmebrenning fikk beboerne en erstatning av staten. For disse pengene bygget man den nye havnen i Vesterø. Om dette fikk noen som helst betydning for hjemmebrenning sier ikke historien noe om....