Den lille landsbyen Grandcamp-Maisy ligger der for seg selv - helt ute på
stranden. Midt inne i den trange byen ligger en liten fiskehavn og herfra går det en kanal ut
til havet. På grunn av de store forskjellene på tidevannet er havnen stengt med sluser på lavvann og man kommer bare inn og ut med båt på høyvann. Her lever de stort sett av fiske og sjømat. Noen få timer på høyvann drar
fiskebåtene ut på havet og når sjøen litt senere trekker seg tilbake starter lokalbefolkningen å sanke skjell og muslinger på de enorme sandbankene.
På høyvann er det så kort vei fra vannkanten til bebyggelsen at alle husene har et eget lager av sandsekker som de kan legge ut som beskyttelse mot vannet. Høyvannet dekker promenaden langs sjøen der du finner byens eneste parkeringsplasser og da kan man også ro i båt over byens torg. Derfor trenger de ikke så mange parkeringsvakter. Blir man stående for lenge parkert så flyter bilen bort av seg selv. På lavvann ser man derimot bare de uendelig lange sandbankene som strekker seg langt ut over i retning av horisonten. Vil man ikke plukke skjell kan man ta seg en tur gjennom de smale gatene og plukke med seg fersk fisk som ligger igjen på fortauet når vannet har trukket seg tilbake.
De få bryggene som ser ut som om de strekker seg optimistisk i retning av vannet passer liksom ikke inn i det tørre landskapet, man straks vannet strømmer inn igjen så lurer man på hvorfor de ikke er bygget så høye at de ikke forsvinner under vann. Forskjellen på høyvann og lavvann langs denne stranden
er ca. 12 meter - eller omtrent som høyden på et 5 etasjes hus.
