Mont Saint Michel er et av Frankrikes mest ikoniske landemerker. I utgangspunktet var dette en liten øy med navnet Mont Tombe. Den ligger ute i deltaet fra de tre store elvene Sèe, Sèlune og Couesnon. I det 6 århundre var det noen eksentriske kristne som bosatte seg her ute. De bygget 2 små kirker – den ene dedikert til den første kristne martyren Saint Stefan og den andre til martyren Saint Symphorian fra Autun. Historien om Saint Michel ble først kjent i det 9 århundre. Da dukket det opp et gammelt manuskript som fortalte om en spesiell hendelse en natt i år 708.
Denne historien går slik:
Biskop Aubert av Avaranches fikk en natt besøk av en engel som befalte han å bygge et kloster på øyen Mont Tombe. Biskopen var ikke spesielt interessert og overså dette pålegget 2 ganger. Når engelen besøkte han for tredje gang med den samme befalingen og han igjen ville overse budskapet så boret engelen et hull i kraniet til biskopen med bare fingeren. Biskopen innså alvoret og startet umiddelbart byggingen av et kloster som var etter modell av Monte Gargano klosteret sør i Italia. I dette italienske klosteret ble det sagt at Saint Michel hadde åpenbart seg i noen grotter allerede i år 492 f.kr. Siden det ikke var noen grotter ute på Mont Tombe (og siden bergarten var hard granitt) bestemte biskopen seg heller for å bygge i høyden. Omkretsen på hele øyen er bare 1 km. og byggverket strekker seg i dag 90 meter opp i luften. Øyas totale høyde er dermed doblet etter at byggingen startet. Det er mange trapper opp til toppen av klosteret, men utsikten fra toppen er formidabel. På vei ned igjen kan man ta turen gjennom terrassene på toppen av bygget, reflektoreier med imponerende søylegangene, de mange ulike kirkerommene, klosterets spise- og sovesaler, kryptene med det gamle fengselet og til slutt klosterhagene før man igjen kommer ut i de smale smugene ned mot bymuren som omgir klosteret og den lille landsbyen. Midt inne i det imponerende byggverket står hodeskallen til biskopen utstilt – med hull i kraniet.
Saint Michel var en helgen som skilte det gode fra det onde og som hadde som sin livsoppgave å holde fast med de kristne slik at de ikke skulle bli trukket ned til helvete. I år 813 f.kr. ble det proklamert at Saint Michel var observert over hele Frankrike og at han derfor skulle utpekes som nasjonal helgen og plasseres under en spesiell beskyttelse fra staten. I utgangspunktet en noe merkelig beslutning når man tar helgenens egne og overnaturlige krefter med i betraktningen. Under hundreårskrigen var det flere som mente at Saint Denis ville vært et langt bedre valg for staten, men det er en helt annen historie.
Kong Charles II bestemte i alle fall at Saint Michel skulle være en kongelig helgen og ba han samtidig om å hjelpe de franske soldatene til å kaste ut den engelske hæren. Saint Michel skal også ha vært en stor inspirator for sin helgen kollega Jeanne d’Arc som levde fra 1412 til 1431. Hennes ord «Jeg er Michel, forsvarer av Frankrike. Stå opp og gi din hjelp til kongen» skal visstnok være et direkte sitat fra Saint Michel, ikke rart at han ble en populær helgen. Jeanne d’Arc var sentral i den franske krigen mot England helt til hun ble tatt til fange og henrettet i 1431. I ettertid skal det visstnok også ha vært med hjelp av Saint Michel at de franske soldatene til slutt fikk kastet ut den tyske hæren i 1870. Etter dette ble den militære innflytelsen fra Saint Michel tonet noe ned og i dag er han igjen sett på som en mild og rettferdig helgen som kun har gode hensikter.
Da vikingene angrep Normandie og Bretagne i det 9 århundre var det en jevn strøm av pilgrimmer som flyktet ut til klosteret på Mont Saint Michel. Etter dette ble klosteret bygget om til et Benediktiner kloster og øyen begynte samtidig å få en viss religiøs betydning i Frankrike. I perioden fram mot revolusjonen vokste det opp en hel ny by nede ved sjøen, mens klosteret bare øke i omfang – eller retteres sagt i høyden. Etter revolusjonen hadde religionen i Frankrike dårlige kår. Benediktiner ordren forlot klosteret og den franske staten tok det i bruk som fengsel. Slik var det noen år før bygningene igjen ble tatt i bruk som kloster.
Området rundt øyen er preget av de store tidevannsforskjellene og på ekstreme dager rundt vår- og høst jevndøgn kan forskjellen på flo og fjære være opp til 15 meter. Sandbankene ligger tørre så langt som 12 mil ut i havet og når tidevannet kommer sies det at det strømmer inn over disse sandbankene med samme hastighet som en hest kan galoppere. Uansett er det en fare å bevege seg uten guide ute på sandbankene – både for det farlige tidevannet og fordi det er flere store områder med kvikksand. På ekstreme dager er byporten og veien ut til øyen helt oversvømt og avstengt. 2015 var et spesielt år i så måte siden vårjevndøgn var sammenfallende med en måneformørkelse, og dermed kan man oppleve både ekstremt lavvann og ekstremt høyvann innenfor samme døgn. Beregningen sier at det er 60 år til neste gang man kan oppleve tilsvarende, men er man litt utålmodig er det en visst en mulighet for å kunne se en enklere utgave at det samme fenomenet allerede om 18 år.
