Møllene fikk navn etter hvor de lå i bakken. Den øverste av de 4 møllene het «Molina di Sopra» og den nederste het «Molin da Piedi». Man brukte ikke horisontale møllesteiner slik vi er kjent med, men roterende vertikale møllesteiner – en teknikk som kalles «ritrcine» og som var i bruk over hele Europa. Man antar at møllene var bygget mellom 12. og 13 århundre og at de var eid av den lokale godseier familien Tignosis. Like ved ble det på samme tid bygget en borg som heter «Torre dei Mulini». Her finnes det lite dokumentasjon, men man antar (blant annet på grunn av navnet) at den ble bygget for å kunne forsvare møllene i Bagno Vignosi.
Møllene ble for det meste brukt som
kornmøller, men i en periode midt på 1400 tallet ble noen av dem også benyttet
til ullproduksjon. Etter at møllene ble stengt forfalt hele anlegget nokså raskt
og i dag er det bare kanalene og vannmagasinene som fortsatt er synlige. I en kort
periode etter møllenes storhetstid var Bagno Vignosi en liten kurby. Bassenget
med kilden ligger fortsatt der, men i dag blir den ikke benyttet til noe annet
enn pynt. Resten av det blå vannfallet benyttes derimot fortsatt til bading.