Udvår og Bøddelen, Agder, Norway

"Det første og siste han så av land var Udvåres steinede strand" står det visstnok i sangen. Det forteller litt om hvilke værforhold man kan treffe på her ute i havgapet. Øygruppen Udvår rett sør for Trysfjorden og må ikke forveksles med Utvåre som ligger utenfor Spangereid - litt lenger mot vest. Det er ca. 20 store og små øyer der den ytterste heter Ydder Udvår og den innerste mot land heter Bøddelen. Hvor det navnet kommer fra er det ingen som kan forklare, men tatt i betraktning at den ligger i skipsleia så klan man jo tenke sitt. På den største øyen som rett og slett bare heter Udvår er det en godt beskyttet uthavn som har blitt brukt til alle tider. På Udvår og i Udvårkilen er det fortsatt gode forhold for både hummer- og laksefiske og dette har i årenes løp gitt gode ekstra inntekter til grunneierne på Stausland Gård inne i  Søgne på fastlandet.

Hele øygruppen er et populært friområde med flere brygger og fortøyningsplasser på begge sider innover i kilen. Midt i innseilingen er det derimot en grunne som ikke er spesielt godt merket og det er ikke få seilbåter som har hatt landkjenning her. Helt i bunn av kilen er det bare ca 75 meter med land som skiller sjøen på nord og sørsiden. I spesielt dårlig vær går brenningene høyt på dette korte strekket. Går man en tur innover på øya kan man besøke den gamle los varden som står på Ramsdalsheia. Like nord for denne varden ligger det en steinheller som har vært brukt av fiskere og loser når de trengte å søke ly for natten mens de ventet på oppdrag.

Bohuslän, Sweden

Bohuslän ligger langs vestkysten av Sverige, fra norskegrensen til litt sør for Göteborg. Tidligere var hele området mellom Østfold og Göta elven norsk og Skåne sør for elven var dansk. Navnet kommer av det som i dag heter Bohus festning. Den ligger på Fästningsholmen midt i Göta elven. Navnet har vært i bruk siden 1400 tallet. Det var den norske kongen Harald Hårfager som la Bohuslän inn i sitt kongerike rundt år 870. 

Under Svartedauden midt på 1300 tallet døde over halvparten av innbyggerne i hele Bohuslän. I tillegg var det svært kalt vær i perioden etterpå og først rundt 1600 ble det igjen en viss befolkningsvekst i Bohuslän.

Etter at Kalmarunionen ble oppløst ble hele Sør-Sverige en del av unionen Norge-Danmark og ved freden i Roskilde ble dette området tilbakeført til Sverige. Det var bare et unntak og det var Enningdalen utenfor Halden. Dette området ville ikke Norge gi fra seg og først 3 år senere ble den lagt til Norge og avtalen kunne da signeres. På grensen, like over på den svenske siden i Enningsdalen, lå det en gang en by for Rom folket. Den het Tarttarbyen og resten av denne ligger fortsatt i terrenget. Dette var en av svært få steder i Sverige der Rom folket fikk bosette seg.

Svenskene satt i gang med gruvedrift etter Granitt i Bohuslän og i dag ser men restene etter  disse steinbruddene flere steder langs kysten. Den andre store næringen var sildefiske. Dette varte fra ca. år 970 og helt frem til 1890. Den beste perioden var mellom 1747 og 1809.

Rundt 1550 var det danskekongen Fredrik II som hadde rett til skattlegging av dette fiskeriet. På en god sesong kunne det bli fiskes opp til 800.000 tønner med sild. Og det var i denne perioden de fleste små fiskeværene (se under) langs kysten etablerte seg. Dette resulterte at skogen ble hugget ned for å få materialer til båt- og husbygging og brensel til der mange trankokeriene som oppstod.

Europa var i endring og rundt år 475 opphørte Romerriket. Rundt år 1050 opphørte vikingtiden. Parallelt med dette begynte kristendommen å gjøre sitt inntog i Norden. Danskekongen Harald Gormsson – kjent som Harald Blåtann - tok æren for først å ha kristnet Danmark og noen år senere for å ha kristnet Norge. Han var den første danske kongen som stod frem og snakket direkte til folket. Mens de europeiske kongene måtte tilpasse seg til den tysk-romerske keiseren i sør, forsøkte heller Harald Blåtann å få kontroll på de norske hersene og jarlene i nord. For å oppnå dette innførte han kristendommen som den offisielle religionen.

Harald Blåtann var født i år 911 og døde i år 989. En av hans sønner var Håkon «den gode» Haraldsson. I følge Snorre forsøkte Harald Blåtann å kristne Norge med fredelige midler og det var før Olav den hellige kom fra England til Norge med sine fire biskoper. Hans strategi var å kristne Norge med sverd og frykt. Det var altså mange kristne i Norge før Olav den hellige kom og fortsatt mange hedninger i Norge etter at han falt i slaget på Stiklestad.

Og hvis du drar kjensel på navnet Blåtann så stemmer nok det. IT industriens trådløse kommunikasjonsprotokoll som kalles Bluetooth har fått navnet sitt etter denne danske kongen – og som om det ikke var nok er det den samme kongens bumerke som i dag brukes som logo for nettopp blåtann forbindelser (logoen er satt sammen av runeskriften for en H og en B). Bare for å ha det helt klart, det var altså ikke kongen som oppfant denne teknologien – det var Jaap Haartsen fra Nederland som skal ha æren for dette. Teknologien introdusert i 1994 og ble videreutviklet av Intel og Ericsson i Lund - og Lund er byen som ble grunnlagt av Harald Blåtann sin andre sønn, Svein Tjugeskjegg. Han ble og konge over Danmark og Norge - og han var også den første som ble konge over hele England.

Link til perlene på Bohuslän kysten:

Koster, Bohuslän, Sweden

Hamborgsund, Bohuslän, Sweden

Mollösund, Orust, Bohuslän, Sweden

Smögen, Bohuslän, Sweden

Dannemark, Bohuslän, Sweden

Böttö Lykt, Bohuslän, Sweden

Soten kanal, Bohuslän, Sweden

Gullholmen, Bohuslän, Sweden

Marstrand, Bohuslän, Sweden

…og kanalen som går fra  Bohuslän til Østersjøen

Göta kanal / Västergötland og Östergötland, Sweden

(Besøkt: 1974  - 1994 - 1985 - 1995 -2001 - 2002 -2004 - 2009)

Koster, Bohuslän, Sweden

Kosterøyene består av de to øyene Nordkoster (på ca. 4 km2) og Sydkoster (på ca. 8 km2). Øygruppen ligger vest for Strömstad. De er Sveriges vestligste øyer, og med bare 300 fastboende. I de fleste beskrivelser står det at begge øyene er bilfrie. Det stemmer ikke, men veinettet består stort sett av små stier og "hovedveien" er bare en smal vei som går på langs av øyene - mellom den lille kabelfergen over Kostersundet og sydover mot Ekenes. Avstandene er derimot ikke lenger enn at man kan gå eller leie seg en sykkel. På Norkosters høyeste punkt ligger Koster fyr. Det er nå tatt i bruk igjen etter å ha vært slukket i 110 år. Like ved ligger også de gamle ruinene av flere fyrmesterboliger. Det finnes 3 gode havner på øyene. Den frodigste vegetasjonen - med bl.a. flere typer viltvoksende orkidèer - finnes nok på Sydkoster. Sydkosters høyeste punkt er Valfjellet like ved den gamle trekirken. Fra toppen har men en flott utsikt over Kosterfjorden i øst og Ursholmene i havet mot vest.

Dannemark, Bohuslän, Sweden

Den faste bosetningen i Bohuslän er meget gammel, men lite kjent før ca. år 1200. Derimot er Bohuslän rikt på interessante fortidsminner og har en mengde gravsteder fra stein-, bronse- og jernalder, uvanlig mange helleristninger (som man antar er mellom 2.500 og 3.000 år gamle) og en rekke bygdeborger. Det var i dette området arkeologene fant "Stångenäs mannen" - en av de eldste Homo Sapiens i Nordeuropa. I middelalderen ble den sørlige delen kalt Elfsysla, som omfattet landet fra Göta älv nordover omtrent til Uddevalla. Lenger nord kom så det gamle Ranrike, som senere fikk navnet Viken. Elfsysla gikk senere over til å hete Båhuslän. Bohuslän tilhørte Norge alt fra Harald Hårfagres tid, og spiller en stor rolle i norsk og nordisk historie. De eldste norske kongene holdt ofte til her. Ferdselen på Göta älv førte også med seg at nye borger og byer vokste opp. Bohus Festning, grunnlagt av Haakon V Magnusson i 1308 ble lagt på det strategiske punktet der Göta älv deler seg. På 1200-tallet fikk Bohuslän fire klostre; av dem hadde både fransiskanere og augustinere. Dragsmark og Marstrand fikk hvert sitt. Unionen mellom Sverige og Norge (1319–43) gjorde Bohuslän til et naturlig sentrum, og Magnus Eriksson var herskende i området. Senere ble Bohuslän stadig krigsskueplass under sammenstøtene mellom Sverige og Danmark-Norge. Bohuslän var norsk til freden i Roskilde 1658. Det har vært en betydelig steinindustri langs store deler av denne kyststrekningen og dette viser fortsatt godt igjen i landskapet.

Soten kanal, Bohuslän, Sweden

Sotefjorden - havstrekningen utenfor Sotenäset i svenske Bohuslän - ligger helt åpent for stormer og dette området er like beryktet og fryktet som seilingsleden ved Pater Noster, Tjurpannan og Islandsberg. På slutten av 1800-tallet startet man derfor å diskutere bygging av en kanal mellom Hunnebostrand og tettstedene Smøgen og Kongshavn. I 1901 ble det endelig konkludert med at en kanal mellom Ramsvik og Rorvik ville være det beste alternativet. I 1913 vedtok Riksdagen at kanalen skulle bygges og at byggherren skulle være daværende Kungliga Väg- ock Vatteverket (KVVS). Etter ytterligere 13 år hadde de tenkt ut hvordan dette skulle løses og så la de frem et forslag til en ny kanal innenfor Sotenäset. Etter ytterligere 2 år ble det endelig vedtatt at arbeidet kunne starte.

Kanalen skulle være 4,8 km lang, men underveis ble det behov for å forlenge den til 6 km. Regjeringen bevilget 3,7 millioner SEK til byggingen, og sluttregningen endte på 2,7 millioner SEK. Arbeidet med kanalen hadde imidlertid startet allerede i 1930, da regjeringen hadde forskuttert litt  penger og 15. juli 1935 kunne den ferdige kanalen innvies av kronprins Gustaf Adolf. Det var rundt 200 personer som ble sysselsatt i byggingen. Dette var i hovedsak arbeidsledige fra de mange steinbruddene som lå i Bohuslän området. Lønnen de fikk for dette tunge arbeidet var 5 kroner dagen.

Når kanalen stod ferdig var Sotenäset blitt til en øy. Fra starten var det meningen at det skulle gå en ferge over kanalen, men siden kanalen bare var 15 meter bred på det smaleste og 30-40 meter bred på det bredeste ble det heller besluttet at det skulle bygges en svingbro. Seilingshøyden under broen er 7 meter og den åpnes for fritidsbåter dersom det er behov for å slippe seilbåter gjennom kanalen.

Under byggingen ble det gjort mange arkeologiske funn. Det var flere graver som var opp til 3.000 år gamle. Det ble og funnet en spesiell fløyte som var laget av vingebein fra en svane og noen store leirkrukker som ikke tidligere var funnet noe sted i Skandinavia. Det ble også funnet et skjelett av en Garfish - en utdødd alkefugl som var 80 cm. høy, men ikke kunne fly og derfor var enkel å fange. Garfishen var en gang veldig vanlig rundt Nordsjøen, men det aller siste kjente eksemplaret man kjenner til ble drept på Island i 1844.

Vest for Soten kanalens sørlige munning ligger øya Tryggö. På toppen her er det en varde fra bronsealderen, ca 1000 år f.v.t. Varden er omtrent 20 meter i diameter og 3 meter høy. Ifølge Snorre Sturlasson er det kong Tryggve Olavsson  - far til Olav Trygvasson - som er gravlagt her. Han døde i år 963 evt. da han ble lokket i et bakhold og myrdet av sin egen forræderske fetter, kong Gudröd Haldansson som den gang var konge fra Vestfold, Østfold og Romerike. Tidligere var det ikke uvanlig at folk begravde sine døde i eksisterende, eldre graver. Utsikten fra denne varden er en av de beste i hele Bohuslän.

(Besøkt: 1974 - 1985 - 1995 -2001 - 2002 -2004 - 2009)

Smögen, Bohuslän, Sweden

Like vest for Kungshavn ligger det som engang var den gamle fiskehavnen Smøgen. I dag er det bare de små sjøhusene som minner om svunnen fiskeindustri. Den lille havnen har innseiling fra øst er bare en kil med trebrygger og mange små sjøboder på begge sider. På sommerstid brukes disse bodene som butikker, kafèer og barer. Stedet har utvilsom en viss sjarm og er nok mest besøkt av båtfolk, men det ligger veifast og er ganske lett tilgjengelig hvis du kommer landeveien. Etter flere besøk i Smøgen de siste 10 årene er nok konklusjonen at her er det ikke den største båten som skaper oppmerksomhet, men det kraftigste stereoannlegget. Stor båt trenger du ikke - for den finner du neppe plass til. Stedet har en langt over middels høy "party faktor" - så her er det sjeldent (eller egentlig aldri) helt rolig. Jeg seiler heller forbi....

Gullholmen, Bohuslän, Sweden

Tidlig på 1200 tallet ble Gullholmen inntatt av den norske kongen Haakon Haakonson og ute i havnen finnes det fortsatt rester etter et havarert norsk krigsfartøy fra denne perioden. Gullholmen beskrives i norgeshistorien så tidlig som 1585 og betraktes som en av Bohusläns eldste og tettest befolkede fiskevær. Fra denne tiden var det 20 eiendommer på holmen. På 1700 var tallet øket til 24 hus og tidlig på 1800 tallet var det 98 hus på holmen. I dag er det hus over hele holmen (se flyfoto ved å klikke på bildet over). Når Kutterperioden startet på slutten av 1800 tallet ble det kjøpt inn en mengde fiskebåter (altså kutterere) for bl.a. å drive makrellfiske. På det meste var det 70 slike båter som hadde hjemmehavn på Gullholmen og de fleste drev med fiske ute på på Doggerbank. Mye fisk gjorde det nødvendig å etablere sildesalterier og i 1864 ble Sveriges første konserveringsfabrikk etablert. Når fiskeriene avtok måtte mange skaffe seg et levebrød på annet vis. På 1940 og 50 tallet var det en stor flåte som drev i fraktfart kombinert med fiske på Island. Midt på 60 tallet ble fabrikken nedlagt og det resulterte i en kraftig, men midlertidig fraflytting - midlertidig fordi det ikke gikk så lang tid før husene ble overtatt av sommergjester. I dag er det 200 fastboende på Gullholmen og den langt større naboøyen Herrmanö. I løpet av sommeren mangedobles dette. Mye er forandret og man har fått både Systembolag og en fast fergeforbindelser med Tuvesvik på fastlandet, men like vel (eller nettopp derfor) har man greid å holde hele Gullholmen bilfri...

Mollösund, Orust, Bohuslän, Sweden

Orust og alle øyene rundt var en del av Norge frem til 1658. De første menneskene kom hit for ca. 11.000 år siden (etter siste istid). Det er funnet rester etter mange gamle boplasser, men på grunn av landhevingen ligger de nå 40-50 meter over havet. Det mest berømte historiske funnet i området er et bronsesverd som ble funnet i 1884. Grunnlaget for fiske var spesielt godt og flere små fangssteder ble anlagt på de mange tusen øyene utenfor Orust. Mollösund er en av disse. I 1752 var det et særdeles godt sildefiske og helt frem til 1800 vokste diske fiskeværene opp til å bli egne små samfunn. Når det ble slutt på sildefisket stod Mollösund i fare for å bli helt avfolket. Fra 1800 til 1860 ble befolkningen halvert, mens de som fortsatt var fastboende heller satset på jordbruk. I dag er det for det meste feriehus og turister som dominerer. I 1950 startet man en stor produksjon av plastbåter på Orust og området (spesielt i Stenungsund) er fortsatt kjent for å lage noe av det beste som finnes av seilbåter.....

Hamborgsund, Bohuslän, Sweden

Hamborgsund er nesten som et maleri, men det har ikke alltid vært så fredelig. Like sør for bebyggelsen ligger ruinene av både den gamle Hamborgsund festning og flere andre gamle bygdeborger. Her lå kong Inge og hans hær i 1137 og det var også kraftige kamper under borgerkrigen i 1455. I dag er det en flott og lun liten havn med tilgang til havet i begge ender. Det går en kabelferge over sundet fra fastlandet og ut til Hamborgö. Fra øyen er det en flott utsikt til skjærgården utenfor. Det finnes fortsatt fastboende, men de flotteste eiendommene inne i selve sundet er for det meste brukt som sommerhus.

Marstrand, Bohuslän, Sweden

Marstrand ligger på de to øyene Marstrandsön og Koön i Bohuslän, ikke langt fra Göteborg. Stedet ble regnet som by allerede i middelalderen, angivelig grunnlagt av den norske kongen Haakon Haakonsson. De eldste tegn på bebyggelse går tilbake til 1291, da fransiskanere kom til Marstrand. I dag står det bare ruinene igjen av det gamle fransiskanerklosteret som ble revet 1532.

 Marstrand vokste sammen med et godt sildefiske på 1500 tallet. Når man i Norge skulle velge Christian I til ny norsk konge ble samlingen gjennomført i nettopp Marstrand og som en del av disse forhandlingene måtte Norge avstå hele dette området til Sverige (enkelte mener at vi hadde hatt det bedre som republikk og med et norsk Bohuslän, men slik gikk det altså ikke). Carlsten festning, som ruver på fjellet over den gamle byen, ble bygget av svenskekongen Carl X Gustav med den hensikt å kunne forsvare det nye svenske territoriet. To ganger ble festningen erobret, en gang av den dansk-norske statholder Gyldenløve og en gang av admiral Tordenskiold. Begge gangene ble festningen gitt tilbake til Sverige som en del av fredsforhandlinger. 

Etter at Marstrand ble svensk - og på tross av den nye festningen - mistet byen mye av sin strategiske betydning (typisk svensk?). Oscar II tilbrakte mye tid i Marstrand og dermed ble stedet et svært populært sommersted for sosieteten. Deres hus er fortsatt bevart på Marstrandsön. I dag er Marstrand en typisk sommerby og en av Sveriges fremste seilsportsbyer. Hvert år arrangeres det flere store nasjonale og internasjonale regattaer (bl.a. som pitstop i årets Volvo Ocean Race). Byens rådhus er fra 1644 og er det eldste stenhuset i Bohuslän. Grensen mellom Kattegat og Skagerrak trekkes og med en rett linje fra Grenen ved Skagen i Danmark til Marstand i Sverige.

Böttö Lykt, Bohuslän, Sweden

Böttö Lykt ligger midt i innseilingen fra Skagerak, mellom Göteborg og Vinga. Fyrer ble bygget på et lite skjær allrede i 1841 og er senere modernisert flere ganger. Tross sin beskjedne størrelse har det en stor betydning for skipsfarten i dette tett trafikerte området .

Vinga, Bohuslän, Sweden

Vinga ligger like sørvest for Göteborg. Dagens kystfyr ble bygget i 1890, men øyen har vært et historisk viktig knutepunkt for sjøfarende lenge før dette. Fyret som brukes i dag er det tredje og står like ved et av Sveriges mest berømte sjømerker. Det første fyret ble satt opp i 1841 og var det første med fresnell linser for å forsterke lyset. Det andre fyret ble satt opp i 1854 og hensikten var at det skulle være to lyssignaler på Vinga. Dette er samme logikk som ved det gamle fyret på Lindesnes. På Skagen var det kun et lys, mens det på Lindesnes og Vinga stod 2 fyrlykter slik at man ikke skulle være i tvil om hvilket land man navigerte mot. På Lindesnes stod fyrene langt fra hverandre, mens man på Vinga satte dem tett (på Lista stod det en gang 3 fyr av samme årsak). I 1890 var navigasjonsmetodene og sjøkartene blitt mye bedre og det var bare behov for et enkelt kystfyr. Man satte da opp det tredje fyret og slukket de to gamle. Det første gamle fyret ble bygget om til vakttårn og det andre ble fjernet. Det gamle pyramideformede sjømerket fra 1857 står fortsatt. I 1974 ble fyret automatisert og planen var å slukke fyret i 2007. Dette skapte en storm av protester og fyret er derfor fortsatt i drift.

Den mest berømte fyrvokteren på Vinga heter Taube og var faren til selveste EvertTaube. Evert Taube bodde selv her til han var 15 år. 

Læsø, Denmark

Læsø er perle av en øy, midt i Kattegat mellom Danmark og Sverige. Øya er bare 20 km lang og 10 km bred. Det er i underkant av 2.000 fastboende og disse er fornøyde med at Læsø er det stedet i Danmark med færrest regndager og flest soldager. 80% av øyen er i dag skogkledd, 25% er varig vernet og bare 5% er avsatt til bebyggelse. De fleste folkene bor i de tre tettstedene Vesterø Havn, Østerbyhavn eller midt i mellom - i Byrum. 

Øyen er den yngste i Danmark (ca. 3.000 år gammel) og ligget på toppen av en forkastning som går gjennom Kattegat og opp mot Ytre Oslofjord. Læsø vokser derfor med ca. 6 mm pr. år. De første som kom hit var munker. De ble sent ut hit av Biskopen i Viborg (Hellige Knut) for å undersøke mulighetene for saltutvinning. Salt var "datidens gull" og forholdene på Læsø var spesielt gunstige. Saltvannet skyller inn over store områder med våtmark og siden øyen ligger på et lag av blåleire ble vannet liggende igjen og fordampe. Saltproduksjon (som er Danmarks eldste industri) krevde derimot mye varme og dette resulterte i at skogene ble hogget ned. Når det var slutt på trevirke, fyrte man med torv. Når så torven ble fjernet, startet sandflukten og dette resulterte i at øyen nesten ble avfolket. Over 100 gårdsbruk ble offer for denne sandflukten. Saltproduksjonen ble derfor stoppet og man igangsatte et omfattende treplantingsprosjekt for å redde øyen. 

På det meste var det 1.500 saltkokerier på øyen. I perioden fra 1652 til 1950 betalte heller ikke beboerne skatt med penger, men med salt. Våtmarkene syd på øyen er totalfredet, men alle de andre strendene er åpne - og her er det lett å finne sin egen sandyne for de som vil være i fred. Det går gratis buss på langs av øyen. Den stopper der du vil av eller på. Du kan også gå eller leie sykkel. For de late finnes det også hester å leie. På Læsø bygget man i gamle dager hus med tangtak. Dette spesielle taket dekket store deler av huset og da spesielt gavlene. Tradisjonen med tangtak er tatt opp igjen og flere gamle tanghus er nå restaurert. 

Farvannet rundt Læsø er grunne, fulle av rev og vanskelige å navigere i. Dette har resultert i mange og dramatiske skipshavari. Verst var det natten til 1 des. 1803. I løpet av en natt var det 15 skipshavari rundt øyen. Bare 2 av skipene ble reddet. De fleste var selvforskyldt, men ryktet sier at man noen ganger satt lys på hestene og lot dem springe langs stranden. På den måten trodde sjøfarende at man kunne seile etter lysene og grunnstøtte. Påfølgende redningsaksjoner ga gode inntekter til øyens befolkning. I tillegg til denne kaper virksomheten var det jordbruk, fiske og hjemmebrenning som ga inntekter på Læsø. Dette var ikke spesielt populært i forbudstiden og når man endelig fikk forbudt hjemmebrenning fikk beboerne en erstatning av staten. For disse pengene bygget man den nye havnen i Vesterø. Om dette fikk noen som helst betydning for hjemmebrenning sier ikke historien noe om....