Wachau dalen, Niederösterreich, Austria

 

Mellom Melk og Krems, nesten på grensen mot Tsjekkia, renner Donau gjennom Wachau dalen. Her er det mange synlige spor etter vindyrking helt fra forhistorisk tid. Kloster, borg ruiner, gamle slott og små landsbyer ligger tett langs elven. Her overlever folk stort sett med dyrking av vindruer og aprikoser. Wachau dalen er det mest berømte vindistriktet i Østerriket.

Ryddingen av skogen begynte i den neolittiske perioden, selv om radikale endringer i landskapet ikke fant sted før rundt år 800, da flere kloster med utrspring i Bayern og Salzburg etablerte seg med vindyrking i dalen. Dermed skapte de og landskapet som fortsatt preges av tydelige terrasser for dyrking av vindruer. I århundrene som fulgte, svingte det dyrkbare arealet med endringer i klima og etterspørsel etter vin. På 1600 tallet ble produksjonen i tillegg ofte påvirket av noen perioder med akutt mangel på arbeidskraft og andre perioder med kraftige lønnsøkninger. 

På 1700-tallet ble vindyrking en virkelig stor næring og arealene som ikke ble brukt til vinranker ble omgjort til beitemark. Det var på denne tiden mye av vindyrkingen ble flyttet fra de øvre til de nedre delene av dalen da man mente at det var bedre klima og jordsmonn for dyrking i disse områdene. Dette fikk konsekvenser for flere landsbyer langs elven. 

Landsbyene i dalen ble egentlig formet allerede på 1100 tallet og en stor del av bebyggelsen er fortsatt preget av dette. Noe modernisering har det derimot vært i alle årene etterpå, men fortsatt er de fleste tradisjonelle småbyene bygget opp rundt en stor kirke eller i nærhetene av en middelalderborg. På 1400- og 1500-tallet ble det et skifte i byggestilen da man begynte å bygge husene i stein for å erstatte en del gamle trehusene.  

Noe av den forandringen man merker best er at det er bygget mye flomsikring langs elven. Under storflommen i 2002 steg vannet i Donau til 7,5 meter over normal vannstand og resultatet av dette var nok store flomskader på bebyggelsen som lå nærmest elven.

Mange av 1700-tallsbygningene som fortsatt står i de små landsbyene vitner om livet på den tiden de ble bygget. Her er det gamle vertshus, staller, bomstasjoner, møller, smier og lignende. Dette satt tydeligvis sitt preg på byene og har nok vært en viktig inntektskilde i tillegg til vinproduksjonen.