Edvard Munch kalte Kragerø «perlen blant kystbyene». Kristian Krogh sa «Denne byen burde males!». Det var en profeti som åpenbart har gått i oppfyllelse, for tar man en tur gjennom Kragerø sitter man igjen med nettopp det inntrykket. På byens store rådhus flasser malingen av og trekledningen viser tydelige tegn på råte - det samme finner man flere andre steder i det som engang var Munch sin «perle blandt kystbyene». Dette er vel egentlig et litt enkelt konklusjon - og neppe det salige Krogh hadde i tankene, men det var uansett påfallende forutseende.
Av kunstnere er det ikke bare Edvard Munch og Kristian Krogh som har satt spor etter seg i byen. En av Norges andre berømte malere, Teodor Severin Kittelsen (1857-1914), ble født og vokste opp i sentrum av Kragerø. Huset hans er nå et museum og brukes som galleri for hans og andres kunstverk. Kittelsens bilder er ofte inspirert av norske eventyr og av naturen - men hva han mente om husmaling sier ikke historien noe om….
Kragerø var lenge bare en utskipshavn for trelasteksport, men i 1666 fikk havnen tildeling av kjøpstedsprivilegier og dermed også muligheten til å drive med andre former for handel. Det utviklet seg raskt til en by og på 1800 tallet var Kragerø en av landet største sjøfartsbyer.
Den eldste bebyggelsen lå langs Bysundet, både på fastlandet og ute på øyen, med det betegnende navnet Øya. Det er denne øyen som har gitt byen navn. Øya, som nå heter Øya, ble tidligere kalt Kragerø, som man antar er en dansk skrivemåte for Kråkerøya.
Grunnfjellet rundt Kragerø er en del av den Kaledonske fjellkjeden. Denne startet i Afrika og strakk seg opp på langs Norge, via Russland og helt til Canada. En gang hadde denne fjellkjeden topper på samme høyde med dagens Himalaya, men det var før istidene trykket ned landet, flatet det ut og formet det landskapet vi har i dag.
Kragerø området ligger i den ene av de to GEO-parkene vi har i Norge. Det er Norvegica Geopark som dekker Grenlandsområdet og den andre er Magma Geopark (se egen beskrivelse) som dekker store deler av Sør-Rogaland. I begge disse GEO-parkene er det mange rester etter gruvedrift.
I Rogaland er det fortsatt drift ved Titania Gruver (Titania AS) som ble etablert i 1902 midt i Magma Geoparken. Der utvinnes både Ilemenitt og Magnetitt. Gruveanlegget ligger på Tellnes i Hauge i Dalane, og forekomstene i Rogaland er verdens største. En liten kuriositet er at andre steder det er avdekket store forekomster av Ilemenitt er på månen. Malmen som utvinnes er sort, men blir kritthvit etter behandling. Da bryter den lyset på samme måte som diamanter og benyttes bl.a. som fargestoff i produksjon av maling og som innsatsmateriale i stålproduksjon.
I Norvegica Geopark rundt Kragerø er det rester etter Ruptil gruver. Disse gruvene var i drift fra ca. 1800 til 1850. Ruptil er et mineral som også har mange anvendelsesområder, bl.a. som hvitt fargestoff i maling og i iskrem. Gruvene her var stort sett dagbrudd. Det er fortsatt mulig å besøke restene etter disse gamle gruvene og se det sinnrike systemet de hadde for å frakte den tunge malmen ned til utskiping.
Og til slutt …. Kragerø er den sørligste byen i Vestfold og Telemark. Den ligger omtrent like langt sør som Sandnes i Rogaland. Med sine beskjedne 10.000 helårs innbyggere er det 8 ulike og aktive kirkesamfunn i den lille byen. Det må vel bety at Kragerø også må regnes som en del av det norske bibelbeltet….
