Jomfrulands historie startet under siste istid. Den gang var det meste av Skandinavia dekket av et 3.000 meter tykt islag. For ca. 13.500 år siden startet smeltingen og smeltevannet rant i store elver mot kanten av iskappen. Elvene tok med seg det som var av løsmasser og steiner. Disse ble avsatt ved isfronten og ble liggende som en morenerygg under vannet.
Midt i denne smeltingen var det er kort kuldeperiode (på ca. 1.000 år!). Dermed vokste isen litt og stein og grus fra smeltingen ble skjøvet opp mot det ra'et som i dag danner grunnen på Jomfruland. Det samme ra'et finner man igjen flere steder i Skandinavia, men er best synlig på strekningen fra Stråholmen, via Jomfruland, videre via Lyngør og til Tromsøya utenfor Arendal.
Vekten av denne enorme iskappen hadde presset ned landet og når isen smeltet steg landet opp av havet og ble til bl.a. Jomfruland. Man antar at denne landhevingen har vært på mellom 100 og 170 meter i dette området. Jomfruland er lang og smal - drøyt 7 km. lang og bare 1 km bred på det meste. Jomfruland ligger som er "molo" mellom Skagerak og skjærgården innenfor.
Hovedgården på Jomfruland, som en gang også var den eneste gårdsbruket på øya, ligger der fortsatt. Gården har vært eid som gods av både konger og grever. Under Napoleonskrigen var den i bruk som kaserne for 150 norske soldater som skulle holde skjærgården inn mot Kragerø fri for fremmede engelske skip. I dag er eiendommen delt opp i 9 gårdsbruk. På hovedgården er det mulig å overnatte hvis du bestiller i forkant av besøket. Veien som går på langs av Jomfruland går gjennom tunet på hovedgården og her er det ingen biltrafikk. Har du det travelt må du sykle eller jogge - de fleste går langs veien eller på en av de mange turstiene.
Både Jomfruland og Stråholmen ligger innenfor Jomfruland nasjonalpark. På utsiden av Jomfruland er det et lite område som heter Vestre Saltstein og som er det eneste av det opprinnelige grunnfjellet, resten av øyen er sedimenter fra istiden. Navnet Jomfruland tror man kommer av at den en gang skal ha tilhørt Gimsøy nonnekloster ved i Skien. Dette var et Benediktiner kloster som ble opprettet rundt år 1150. På 1500 tallet ble klosteret avviklet, men nonnene ville ikke flytte og fortsatte å bo i klosteret også etter at det var både avviklet og avkristnet.
Midt på Jomfruland står det 2 karakteristiske fyrtårn. Det eldste er 22 meter høyt og er nå uten lys. Det ble bygget i 1838 og tårnet er åpent for publikum. Det andre er bygget i 1939 og er 37 meter høyt og fortsatt i drift. Utsikten fra tårnene er et panorama over skjærgården. Rundt fyrene ligger den gamle fyrmestergården og i skogen like sør for fyrene ligger et lite tjern som heter «Tårntjenna» (se under).
På utsiden av øyen er det mye rullestein, mens innsiden består av sandstrender og frodig vegetasjon. Helt sør ligger en stor og imponerende rullesteinstrand og i nord er det en vernet eikeskog. Gården helt nord på Jomfruland heter Hasselgården. Der er det og mulig å overnatte. På vei hit går man gjennom en fredet eikeskog og da passeres både friluftskirken og en åpen, fredelig og rydning som er den gamle gravplassen på øya. I tidligere tider var dette en gravplass kun for skipbrudne som fløt i land på Jomfruland. Innfødte fra Jomfruland ble begravd i vigslet jord inne på fastlandet. Helt nord på øyen, med utsikt over til Stråholmen, ligger den ornitologiske stasjonen. Denne ligger midt i fugletrekket og benyttes ved observasjoner, telling og ringmerking.
Maleren Theodor Severin Kittelsen ble født i Kragerø (27.04.1857). I sitt berømte maleri av Nøkken hentet han sin inspirasjon fra nettopp «Tårntjenna» på Jomfruland. Går du forbi en sen kveldsstund, kan du kanskje ane konturene av vetten ute i vannet - men vær forsiktig for Nøkken er i flg. eventyret spesielt farlig etter solnedgang. Kittelsens illustrasjoner og maleri med motiv fra norsk eventyr og mange av hans andre bilder er i dag utstilt på Nasjonalmuseet. Mange mener at det er Teodor Severin Kittelsen som én gang for alle har definert hvordan norske troll egentlig ser ut…
Norges største tre står på Utne i Hardanger. Det er en gammel Eik med en stamme som har en omkrets på omkring 11 meter. På Jomfruland finner du det som regnes som Nordens største Ask. Denne tresorten hadde en stor betydning i Norrøn mytologi. Der omtales det store asketreet "Yggdrasil" - som bredte sine grener ut over hele verden. I denne mytologien er Ask og Embla de første menneskene på jorden. Det var guden Odin som først skapte Ask av en grein fra verdenstreet "Yggdrasil" før han skapte Embla. Fra disse to stammer visstnok alle mennesker i Midgaard.
Til slutt….
Etter så mye snakk om skumle forhold som Nøkken og «Yggdrasil» er nok tiden inne for noen avklaringer:
1) Husk at Nøkken kan opptre som menneske, som hest eller som en trestokk og den vil prøve å lokke deg ut i vannet for å drukne deg. Det eneste som vil redde deg hvis du treffer den etter solnedgang er å rope navnet hans - da blir den helt ufarlig …. sier de som visstnok har prøvd.
2) Det er ingen ting som tyder på at det veldige asketreet "Yggdrasil» har noen som helst sammenheng med det store asketreet på Jomfruland så det er nok derfor lite trolig at de 2 første menneskene på jorden vandret her på Jomfruland …. bare så det er sagt.
(Tidl. besøk: 2005, 2009 og 2021)
