Verden fineste og reneste blåfarge ble laget av kobolt og starten på Blaafarveværket var funnet av drivverdig koboltmalm på Modum. Allerede i 1776 etablerte danske kong Christian VII (1749-1804) gruvedriften på Modum under navnet Det Kongelige Modumske Blaafarveværk, men kongens drift av gruvene og det tilhørende foredlingsverket ble aldri noen stor suksess. Etter at Napoleonskrigen var slutt ble verket derfor overtatt av private og skiftet navn til Modums Blaafarveværk.
Det var mannen med det relativt enkle navet Wilhelm Christian Benecke Baron von Gröditzberg (1769-1860) og hans norske kompanjong Jacob Benjamin Wegner (1795-1864), begge født i Tyskland, som ved hjelp av en stigende konjunktur og økende etterspørsel fikk fart på gruvene. På denne tiden var kursen på kobolt høyere enn på sølv. Blaafarveværket ble i denne perioden Norges største industriarbeidsplass og de dekket hele 80% av verdensmarkedet på kobolt.
Selv om det meste av kobolten som ble produsert på verket ble eksportert var det og en del som gikk til nasjonale glass- og porselensfabrikker. I Norge har det vært over 30 glassverk og 6 fajanse- og porselensfabrikker. De eldste norske fabrikkene er Herrebøe Fajansefabrikk som ble etablert i 1758 ved gården Herrbøe helt på svenskegrensen ved Halden. To år senere (1760) ble Hans Nicolai Bruuns Fajansefabrik startet opp i Drammen. I dag finnes det bare et fåtall produkter fra disse to fabrikkene – så hvis du kommer over noen av disse så er de verd en formue. Man oppdaget tidlig at tilsetning av kobolt ga en renere hvitfarge så i tillegg til glass- og porselensindustrien ble kobolt en viktig råvare for en voksende papirindustri.
Midt på 1800 tallet var det flere kriger og mye usikkerhet rundt om i Europa og dermed ble det og dårlige tider for både glass- og fajanseindustrien. I tillegg ble det oppdaget at man kunne lage flotte blåfarger med det kunstig fremstilte materialer Ultramarin. Dermed endte hele industrieventyret på Modum Blaafarveværk med konkurs i 1849 og med fullt opphør av driften i 1868. Bygningsmassen og gruvene ble i 1968 overtatt av Stiftelsen Modums Blaafarveværk, som har gjort verket tilgjengelig for publikum som friluftsmuseum og kunstgalleri. I dag er Modum Blaafarveværk et av Europas best bevarte gruve museum.
