Helsinki, som i dag er hovedstaden i Finland, ble grunnlagt allerede i 1550 av den svenske kong Gustav Vasa. Planen var å skape et grunnlag for mer handel østover, men det var ingen stor suksess og Helsinki forble en relativt liten og ubetydelig by i flere århundrer.
I 1640 ble hele byen flyttet noen kilometer sørøst til munningen av Vandaelven. Dette ble gjort for å få en bedre tilgang til havet. På 1700-tallet var det flere konflikter mellom Sverige og Russland, spesielt under den nordiske krigen (1700–1721) og Den russisk-svenske krigen (1741–1743). Etter disse krigene ble det bygd en stor ny festning, som heter Sveaborg (på finsk: Suomenlinna) for å forbedre forsvaret av byen. I dag står denne spesielle festningen på UNESCO verdensarvliste. Under den finske krigen (1808–1809) måtte Sverige avstå hele Finland til Russland og i 1812 flyttet tsar Aleksander I hovedstaden fra Åbo til Helsinki for å redusere Sveriges innflytelse i Finland.
Mange av de monumentale byggene i Helsinki, som domkirken, universitetet, Senatstorget og den spesielle festningen Sveaborg ble bygget under russisk kontroll. Da Finland erklærte sin uavhengighet fra Russland i 1917, ble Helsinki hovedstaden i den nye republikken. Perioden etter uavhengigheten var turbulent, særlig under den finske borgerkrigen i 1918. Under andre verdenskrig ble Finland igjen invadert av Sovjetunionen, og Helsinki ble utsatt for flere bombeangrep, både under vinterkrigen (1939–1940) og under fortsettelseskrigen (1941–1944), men byen unngikk store ødeleggelser på grunn av et effektivt luftvern.
Etter krigen har Helsinki spilte en sentral rolle som la grunnlaget for Helsingforserklæringen som forbedret forholdet mellom østblokken og vestlige land. I 1952 arrangerte Helsinki sommer OL, noe som også bidro til å sette byen på det internasjonale kartet. Helsinki har altså utviklet seg fra en liten havneby til en pulserende metropol som speiler Finlands nasjonale historie
(Besøkt 2009 - 2012 - 2019)
