Bandholm, Lolland, Danmark

Den lille byen Bandholm ligger på nordsiden av Lolland og der ligger også Bandholm Badehotel, helt ned på stranden. Her er det drevet en kongelig priviligert drift siden 1692, først som en veikro og senere som et badehotell.  Det var Greven på Knuthenborg Gods som i 1887 ga tillatelse til hotelldriften. Hotellet er riktig nok modernisert noen ganger i løpet av disse årene, men bærer fortsatt preg av å ha vært et staselig hotell fra begynnelsen.  

Bandholm Strand

Sommeren 2025 fikk hotellet nye eiere og en ny oppussing var tydeligvis på gang. Stranden skulle ryddes, vinterhagen skulle få nye vindu, badestampen var skiftet, hotellets glassblåseri var igjen åpnet og hagen var ryddet og møblert på nytt. Inne var det gamle interiøret bevart og det samme var også det meste av den gamle menyen i restauranten. 

Bandholm Strand

Her er det store hotellrom og restaurant inne i hovedbygget og mindre hotellrom i den ombygde stallen. Dette må ha vært en fantastisk beliggenhet da hotellet ble bygget, men er i dag litt skjemmet av den store moloen som ligger like ved. Det var nok en gang en havn for småbåter, men er nå blitt en tanke større. I dag går rutebåten til den lille øyen Askø fra havnen i Banholm og like ved ligger godset Knuthenborg med en egen safaripark og flere dinosaur skjeletter som har gjort Lolland verdenskjent.

Bandholm Badehotel - fra 1692

Slik presenterer de seg selv - som Danmarks beste hotell

https://bandholmhotel.dk/

"Ordet  'badehotel' opstod i midten af 1900-tallet, hvor Københavns finere borgerskab fik for vane, at tage på landet for at restituere om sommeren. Det skulle gerne foregå tæt på hav og strand og derfor skød det ene badehotel efter det andet pludselig op, ved de danske kyster. Bandholm Hotel åbnede som kro allerede i 1600-tallet og er derfor langt ældre end de resterende badehoteller, men beliggenheden gør alligevel, at vi kan pryde os med titlen. Blot få hundrede meter fra hotellet, finder man nemlig Bandholm strand samt Danmarks ældste badeanstalt fra 1870"

“Dodekalitten”, Lolland, Danmark

Dodekalitten på Lolland er et imponerende kunstverk som er under oppføring. Det er en sirkel av tolv planlagte steinstøtter, hugget ut av granitt, som står i «De Lollandske Alper» med utsikt over Smålandshavet. Disse Lollanske Aplene stikker  ca. 10 meter over havet i et bølgende landskap. Hver stein i Dodekalitten er mellom 7 og 9 meter høy, og de øverste to meterne er utformet som uttrykksfulle hoder.

Ideen til kunstverket ble skapt av komponist Gunner Møller Pedersen og billedhugger Thomas Kadziola. Prosjektet startet for alvor i 2010 og regnes som ferdi i løpet av 2026. Arbeidet med Dodekalitten er en pågående prosess. Den første steinskulpturen ble ferdigstilt i 2012, og siden da har flere av de tolv figurene kommet på plass.

Grunner Møller Pedersen utviklet et fiktivt sagn om et folkeslag han kalte "lolerne". Sagnet knytter kunstverket til en folkeflytning som fant sted for rundt 7500 år siden. En stor naturkatastrofe, da vannmassene fra Middelhavet brøt gjennom Bosporusstredet og oversvømte Svartehavet, førte til en stor folkevandring. Dodekalitten er tenkt som portretter av disse vandrende menneskene som brakte en rik kultur med seg

I tillegg til steinskulpturene har verket en permanent elektroakustisk lydinstallasjon, skapt av komponisten Wayne Siegel. Lyden strømmer ut fra steiner som er plassert rundt sirkelen, og skaper en unik og stemningsfull opplevelse.

Navnet Dodekalitten er gresk og betyr «tolv-stein». Det refererer til de tolv steinstøttene som utgjør kunstverket. Dodekalitten er ikke bare en skulpturgruppe, men et samlet kunstverk som forener skulptur, musikk og stedets historiske landskap. Området rundt er også rikt på historie, med blant annet det godt bevarte gravstedet  Glentehøj.

Glentehøj er en av Danmarks best bevarte underjordiske gravstedet og ligger bare 300 meter vest for kunstverket Dodekalitten. Jættestuen var et gravkammer for bønder i steinalderen og er bygget mellom 3500 og 3200 f.vt. Gravkammeret er 9 meter langt og forbundet med en 5 meter lang gang inn fra åpningen. Selve gravhaugen er 5 meter høy og 30 meter bred.

Glentehøj ble utgravd i 1826 av kammerherre Ernst Reventlow og hans huslærer Rasmus Kamla. Under utgravingen fant de blant annet skjeletter, ravperler, flintøkser og ornamenterte leirkar fra to forskjellige perioder. Disse funnene er nå utstilt på Lolland-Falsters Stiftsmuseum. Glenhøj er åpen for publikum, og det er mulig å gå inn i det 5200 år gamle gravkammeret. 

Timmendorfer Strand, Schleswig-Holstein, Tyskland

Badebyen Timmendorfer Strand er et fornemt badested og en kommune ved Østersjøen i Schleswig-Holstein, ikke langt fra Lübeck. Her er det en lang fine strand, badebrygger og de tradisjonelle strandkurvstolene (Strandkörbe). Det er et sted for luksusshopping, velvære, gastronomi og et livlig kulturliv.

Niendorf er en liten småby på Timmendorfer Strand, kjent for sin maritime sjarm og roligere atmosfære rundt havnen. Timmendorfer Strand, et velkjent feriemål i Schleswig-Holsten.

Würzburg, Bayern, Tyskland

«Würzburg-residensen» - «Festung Marienberg»

Würzburg ligger i den tyske delstaten Bayern og den regnes som starten på «Romantische Straße» når man kommer fra nord. Den andre enden av denne veien er ved byen Fussen nær slottet Neuschwanstein, som er ved foten av Alpene. 

Würzburg ligger ved elven Main og er kjent for sin arkitektur og historie. Denne historien er både lang og turbulent, preget av en veksling mellom perioder med velstand og med store ødeleggelser. Byens strategiske beliggenhet ved elven Main har gjort den til et viktig knutepunkt for handel, men også et attraktivt mål i krig.

Byen ble først omtalt  i år 704 da den ble et bispesete, grunnlagt av misjonæren Bonifatius. Kirken beholdt makten i Würzburg i mer enn 1000 år, og fyrstbiskopene var de reelle herskerne. I middelalderen var Festung Marienberg, som troner over byen, biskopens residens. Byen var et senter for kultur og handel. Bondekrigene på 1500-tallet og hekseprosessene på 1600-tallet rammet imidlertid Würzburg hardt.

Würzburg opplevde sin storhetstid i barokken, spesielt på 1700-tallet. Den berømte Würzburg-residensen, et av Europas mest storslåtte barokkslott, ble bygget i denne perioden. Den tysk-franske Balthasar Neumann var en av hovedarkitektene bak dette imponerende byggverket som tidligere var boligen til fyrstebiskopene som hersket i Würzburg. I 1802 ble bispedømmet sekularisert, og Würzburg ble en del av Bayern. Dette markerte slutten på biskopenes lange styre over byen.

«Würzburg-residensen» og kjent som «Festung Marienberg» står på UNESCO verdensarvliste og  er bygget på restene av en middelalderborg, Slottet er kjent for sitt overdådige interiør, inkludert det berømte trappehuset med freskomalerier av den venetianske maleren Giambattista Tiepolo. Festningen har vært et symbol på Würzburg i århundrer

Den mest dramatiske hendelsen i Würzburgs nyere historie er det allierte bombeangrepet 16. mars 1945. Under et intenst angrep ble 90% av sentrum lagt i ruiner. Over 5000 mennesker mistet livet. Dette er grunnen til at mange av bygningene, som ser gamle ut, er rekonstruksjoner. Etter krigen startet et massivt gjenoppbyggingsarbeid. Mange av de mest historiske bygningene, som residensen og byens kirker, ble møysommelig restaurert i sin opprinnelige stil, mens resten av byen ble bygget opp på nytt.

I dag er Würzburg et viktig kulturelt og økonomisk senter i Franken-regionen, en by som har blitt gjenreist fra asken og kombinerer sin rike historie med en moderne, levende atmosfære.

Schlosshotel Steinburgt

Er man i Würzburg så anbefales en tur innom byens mest kjente severdigheter -  utenom et besøk i en livlig atmosfære og et godt utvalg av restauranter, kafeer og butikker i gamlebyen.

«Alte Mainbrücke» er en gammel bro over elven Main som forbinder gamlebyen med festningen. Broen er utsmykket med statuer av helgener og herfra er det utsikt mot vingårdene langs elven. Würzburg er nemlig sentrum av Franken-vinregionen og er mest kjent for sin hvitvin, spesielt Silvaner. Det er mange vinkjellere og vinbarer i byen hvor du kan smake på den lokale vinen.

Schlosshotel Steinburgt ligger over byens vinmarker og herfra er den en flott utsikt over byen. Slottet ble bygget på slutten av 1800-tallet på ruinene av en eldre borg. I dag fungerer det som et eksklusivt hotell som er kjent for sin utsiktsterrasse, gode lokale viner og sin fransk-tyske mat.

Würzburg er og en universitetsby med ca. 35.000 studenter fordelt på 3 universitet.

Rothenburg ob der Tauber, Bayern, Tyskland

Plönlein

Rothenburg ob der Tauber er en by i delstaten Bayern i Tyskland, kjent for sin godt bevarte middelalderarkitektur. Byens navn betyr "den røde borgen over Tauber" - og den ligger ved elven Tauber.

Byen fikk bystatus i 1172 og var en fri riksstad fra 1274 til 1802. Den hadde sin storhetstid rundt 1400. Mange av de nåværende bygningene stammer fra denne perioden. Rothenburg opplevde en nedgang etter trettiårskrigen på 1600-tallet, noe som førte til at bybildet stort sett ble bevart uendret.

Rathaus am Marktplatz

Rothenburg regnes som en av Tysklands mest intakte middelalderbyer. Store deler av den opprinnelige bymuren, som ble påbegynt på 1100-tallet, står fortsatt, og besøkende kan gå på deler av den.

Ratstrinkstube am Marktplatz

Mot slutten av andre verdenskrig, i mars 1945, ble rundt 40 prosent av byen ødelagt under et bombeangrep. Byen ble imidlertid ikke fullstendig ødelagt, takket være inngripen fra en amerikansk general som hadde besøkt byen før krigen. Etter krigen har byen blitt møysommelig gjenoppbygd og rekonstruert for å gjenskape sitt historiske utseende.

Rothenburg er og et svært populært reisemål for turister fra hele verden. Byens middelalderske gater, tårn og byporter, sammen med severdigheter som Jakobskirken og det historiske rådhuset, tiltrekker seg mange besøkende. Byen ligger også langs den kjente turistveien «Romantische Straße»

 

Noen av de mest kjente stedene i byen inkluderer Plönlein (et av byens mest fotograferte motiv), det gamle rådhuset med et renessanse- og et gotisk tårn, og St. Jakobs kirke som huser et alterverk med et relikvie av Kristi blod.

I tillegg er også byen kjent for Kate Wohlfart har sine verdensberømte julebutikker. Hun har for øvrig nå sagt at hennes butikker ikke lenger vil sende flere varer til USA.

Dinkelsbühl, Bayern, Tyskland

Dinkelsbühl er en historisk by i delstaten Bayern, Tyskland, og er kjent for sin eksepsjonelt godt bevarte middelalder bykjerne og bymur. Bosetningen startet sannsynligvis som en frankisk kongsgård mellom år 700 og 800.  I 1188 nevnes byen for første gang i offisielle dokumenter, da var navnet  «Burgus Tinkelspühel». En gang mellom 1200 og 1300 fikk byen viktige privilegier som keiserlig fristat, men først etter at innbyggerne hadde betalt store summer for å sikre seg denne friheten.

På 1400 og 1500 tallet blomstret byen, spesielt på grunn av produksjonen av ullstoff. Det var i denne perioden den gotiske katedralen «Münstre St.Georg» ble bygget. Så kom Reformasjonen og de fleste av byen innbyggere ble protestanter, men på tross av religiøs uro greide befolkningen å bli enige om et prinsipp rundt religiøs likhet mellom katolikker og protestanter.

Under tredveårskrigen (1618-1648) var byen på randen av økonomisk ruin, spesielt etter at den ble erobret av svenskene i 1632. Kommandanten som ledet de svenske troppene og inntok byen var ifølge historiske kilder og byens legender Oberst Claus Dietrich Freiherr von Sperreuther.

Han ledet den «svenske» hæren, som i realiteten bestod av mange leiesoldater fra ulike nasjonaliteter. På den tiden var det mange tyskere og skotter i svensk tjeneste. Oberst von Sperreuth navn er knyttet til legenden om Kinderzeche, der en barneskare ledet en jente som het Lore. Hun ba Oberst von Sperreuth om nåde - og han skånte byen for ødeleggelse (11. mai 1632). Dette minnes i dag gjennom den årlige historiske festivalen "Die Kinderzeche" («Barnas Fest», som på en måte er byens svar på en norsk 17. mai). 

I perioden mellom 1802 og 1806 var det slutt på status som keiserlig fristad, og byen ble innlemmet i Kongeriket Bayern. I 1826 utstedte kong Ludwig I av Bayern et dekret som forbød riving av bymurene og tårnene, noe som bidro sterkt til bevaringen av den historiske gamlebyen. Dinkelsbühl unngikk og skader under andre verdenskrig og regnes i dag som et av de best bevarte senmiddelalderske byen i Tyskland. Den er og en populær attraksjon langs turistruten «Romantische Straße».

Selve byen Dinkelsbühl står ikke individuelt oppført på UNESCOs verdensarvliste, men den ligger like ved verdensarvstedet «Romerrikets grenser». Byen har og mottatt «European Heritage Label» (European Cultural Heritage) fra EU for sin europeiske betydning.

Königssee, Bayern, Berchtesgaden, Tyskland

Königssee ligger under fjellet med Adolf Hitlers sommerhus «Ørneredet»

Königssee ved Berchtesgaden i syd Tyskland er navnet både på en liten landsby og en helt spesiell innsjø. Den lille landsbyen (Schoenau am Koenigssee) ligger i den i den ene av sjøen og er betydelig mindre i omfang enn parkeringsplassen for besøkende. Kikker man opp på fjellet kan man skimte Adolf Hitlers sommerhus «Ørneredet» (eller Das  Kehlsteinhaus som er det off. navnet i dag). Det ligger ute på kanten av en fjelltopp med utsikt ned mot Königssee.

For å se hele sjøen må man ta en av båtene som går hvert kvarter. Første stopp på den turen er St. Bartolomeo. Der står den spesielle kirken nede ved sjøen og bak den Tysklands nest høyeste fjell (Watzmann-massivet). Dette er et utrolig sted der man på tross av mye folk og turister kan man underveis få en utrolig stillegående og rolig opplevelse på sjøen. Båtene som brukes er med el. motorer og de eldste er fra 1980 tallet - altså litt før slike båter egentlig ble oppfunnet.

St. Bartolomeo

Omtrent midt i sjøen ligger St. Bartolomeo, oppkalt etter apostelen Bartolomeus, var i flg. evangeliene en av de tolv apostlene til Jesus. Man antar at han er den samme personen som Natanael fra Kana i Galilea, som man finner igjen i Johannesevangeliet.

St. Bartolomeo kirken

Ifølge tradisjonen reiste Bartolomeus som misjonær til steder som India, Mesopotamia og Armenia for å spre kristendommen. Han skal ha blitt martyrdrept i Armenia, der han enten ble halshugget eller flådd levende. På grunn av den sistnevnte legenden blir han ofte avbildet med en kniv i den ene hånden og sin egen hud over armen. St. Bartolomeo kirken er en kjent katolsk pilegrimskirke som ble bygget allerede i 1134 og St.Bartelomeo har sin egen festdag som feires 24. august.

O

Watzmanns (2713 moh)

Fjellene rundt St. Bartholomä og Königssee er innenfor Berchtesgaden nasjonalpark - som inngår i UNESCO’s MAB program og er blant de mest imponerende i de bayerske Alpene. St. Bartholomä ligger rett ved foten av fjellet Watzmanns (2.713 moh), som er den høyeste fjellveggen i Øst-Alpene, det nest høyeste i Tyskland og det er et beryktet og krevende klatremål. Watzmann-massivet består av flere topper (Watzmann-Mittelspitze, Großer Watzmann, Kleiner Watzmann, også kalt Watzmannfrau.). Det høyeste fjellet i Tyskland er Zugspitze (2962 moh). Det ligger og i Bayern, helt på grensen til Østerrike. For interesserte er det greit å vite at det går både taubaner og tannhjulbane opp til toppen av Zugspitze og at man derfra har en spektakulær utsikt over mer enn 400 fjelltopper i 4 forskjellige land.

Når man ankommer St. Bartelomeo så er man ikke alene. Her går folk i land for å bade, ta en Espresso på den åpne plassen forandre det gamle jakslottet, besøke kirken eller for å gå tur opp mot de høye fjellene som rammer inn den lille området.

Fjellområdene rundt Königssee og Berchtesgaden er populære for turer og klatring, og det kan dessverre forekomme ulykker.  I juli 2025 falt en 62 år gammel mann og døde i en ulykke under en fjelltur ved Sagerecksteig, nær Schönau am Königssee. Ifølge politirapporten skled mannen i et bratt område og falt rundt 100 meter. Bergwacht Berchtesgaden ble umiddelbart tilkalt, men mannen døde av skadene på stedet. Hans kone ble reddet av redningsmannskaper.

—-oOo—-

Historien om jaktlotteriet ved St. Bartolomeo og den gale kongen

Det berømte "Jagd-Lotterie" (jaktlotteriet) ble avholdt ved St. Bartholomä am Königssee  på 1700- og 1800-tallet. Dette lotteriet var en unik og svært spesiell tradisjon knyttet til jaktprivilegiene i området.

St. Bartholomä var opprinnelig et kloster, men ble senere brukt som jaktslott av fyrsteprosten av Berchtesgaden og deretter, fra 1810, av de bayerske kongene og fyrstregentene, spesielt Prinsregent Luitpold.  Han styrte på vegner av sin onkel Otto som (etter 1 dag som konge) ble erklært sinnsykt og aldri styrte landet. Luitpolds sønn var Ludwig III som ble den siste kongen av Bavaria. Han ble avsatt under den tyske revulosjonen i november 1918. Det er viktig å ikke forveksle ham med hans fetter Ludwig II av Bayern - den såkalte «Eventyrkongen» som er berømt for å ha bygget de tre overdådige slottene Neuschwanstein og Herrenchiemsee og Linderhof (se siste avsnitt)

Men først:

Området ved St. bartolomeo var et eldorado for jakt og jaktlotteriet ble arrangert for å tildele de ettertraktede jaktrettighetene (eller kanskje retten til å felle et spesifikt, sjeldent dyr) i de kongelige jaktområdene rundt Königssee til vanlige borgere eller innbyggere. I motsetning til de kongelige hoffjaktene, som var forbeholdt adelen, ga lotteriet også "vanlige" folk en sjanse til å delta i den prestisjetunge jakten.

Dette var en måte å demokratisere, i det minste symbolsk, de ellers strengt regulerte jaktprivilegiene. Praksisen med de kongelige jaktene og lotteriet var spesielt fremtredende under det bayerske monarkiet.

I dag er det tidligere jaktslottet en berømt, historisk restaurant (Gasthaus), og jaktlotteriet er en saga blott. St. Bartholomä er i dag først og fremst kjent for sin berømte valfartskirke i Berchtesgaden nasjonalpark. - 

Og så om den eksentriske kongen:

Ludwig II av Bayern (1845–1886) er en av Europas mest myteomspunne og kjente monarker, ofte omtalt som «Eventyrkongen» (Märchenkönig). Han var en eldre bror av den syke Otto og han var konge av Bayern fra 1864 til 1886. Ludwig II trakk seg tilbake fra politikk og brukte store deler av sin personlige formue (og tok opp betydelig gjeld) på å realisere sin romantiske fantasiverden gjennom storslåtte byggeprosjekter. De mest berømte er:

• Neuschwanstein slott som er hans mest kjente verk og et ikonisk symbol for romantisk historisme. Slottet, som aldri ble helt ferdigstilt, har blitt modell for blant annet Torneroses slott i Disneyland.
• Linderhof slott  som er hans eneste ferdigstilte slott, bygget i rokokkostil og inspirert av franske kongelige residenser.
• Herrenchiemsee slott er et ufullført palass på en øy i Chiemsee, ment som en hyllest til Ludwigs store forbilde, den franske solkongen Ludvig XIV. Dette slottetver en kopi av slottet i Versailles.

Ludwig var en lidenskapelig beundrer og viktig økonomisk støtte for den kontroversielle komponisten Richard Wagner. Han finansierte Wagners arbeid og sørget for at mange av hans operaer (som «Tristan og Isolde» og «Nibelungenringen») fikk sine premierer. Han fikk og Wagner til å lage en egen «kong Ludwig II messe» til sin egen hyllest.

Etter den østerriksk-prøyssiske krigen (1866) mistet Ludwig II mye av sin politiske makt til Preussen. Han ble stadig mer menneskesky og tilbaketrukket, og levde i en fantasiverden inspirert av middelaldermyter og fransk enevelde. Han befalte private opera oppføringer kun for seg selv, foretok nattlige sledeturer i alpene og ble til slutt erklært sinnssyk av regjeringen på grunn av hans enorme pengebruk og manglende evne til å styre.

I 1886 ble Ludwig II formelt avsatt. Bare én dag etter at han ble arrestert og internert på Berg slott, ble han og legen hans, Bernhard von Gudden, funnet druknet i Starnberger See. Dødsfallet er offisielt registrert som selvmord, men de mystiske omstendighetene (han var en sterk svømmer) har ført til vedvarende spekulasjoner om ulykke eller drap.

Ludwig II er i dag en enorm inntektskilde for Bayerns turistindustri. Til tross for hans politiske nederlag, huskes han av mange bayrere med stor hengivenhet under kallenavnet "Unser Kini" (Vår kjære konge).

….så vet vi det.

Hallstatt, Oberösterreich, Østerrike

 

Hallstatt er en liten, men spesiel landsby i regionen Oberösterreich i Østerrike. Denne byen er kjent for sin utrolig historie som særlig er knyttet til saltutvinning og det som defineres som «Hallstatt-kulturen». Hallstatt området har vært bebodd i over 7000 år, og nyere funn tyder på bosettinger helt tilbake til neolitisk tid (steinalderen). Årsaken til bosettingen er i stor grad knyttet til de store saltforekomstene i fjellet som ruver over landsbyen. 

Salt var en uvurderlig ressurs, for konservering og handel, og i en periode brukte man til og med salt som betalingsmiddel i steden for penger. Saltgruvene i Hallstatt regnes som verdens eldste kontinuerlig drevne saltgruver. Saltutvinningen ble organisert i stor skala allerede i bronsealderen (fra ca. 2100 f.vt.). Høydepunktet kom i den eldre jernalderen (ca. 800–450 f.vt.), en periode som har fått navn etter Hallstatt - «Hallstatt-kulturen» Denne kulturen var den dominerende i store deler av Sentral- og Vest-Europa, og regnes som forbundet med de tidlige keltiske folkene.

For noen år siden ble 1500 av gravene på «den nye» Hallstatt-gravplassen undersøkt. Funnene viser at det må ha vært stor velstand, drevet av den lukrative salthandelen. Mange av gravene inneholdt våpen av jern og bronse, smykker og importvarer fra Middelhavet.

Saltutvinningen fortsatte etter antikken og middelalderen. I 1311 fikk Hallstatt byrettigheter og da ble landsbyen et viktig handelssentrum. Mangel på plass, siden landsbyen ligger klemt mellom bratte fjell og innsjøen Hallstätter See, har preget bebyggelsen og arkitekturen der husene ligger tett oppetter fjellsiden eller i den bratte bakken ned til sjøen. Det er litt spesielt at det i den gamle bydelen bare er en gate, det er rett og slett ikke plass til flere. I 1745 ble Hallstatt nesten fullstendig ødelagt av en stor brann, men den ble gjenoppbygd etter gamle planer og skisser. Frem til sent på 1800-tallet var Hallstatt vanskelig tilgjengelig. Det var ingen skikkelig vei (da heller) og kunne bare nås med båt på Hallstätter See  eller via noen smale kløvstier stier ned fra fjellet. I dag er det noen smale enveiskjørte tunneler ned fjellsiden.

I dag er Hallstatt og de gamle saltgruvene et UNESCO verdensarvsted (Hallstatt-Dachstein/Salzkammergut kulturlandskap). Landsbyen er et svært populært turistmål og det er sannsynligvis omtrent like mange turister fra Østen som det er lokale innbyggere

Den gamle lille gravplassen ved kirken

En kuriositet i byen er gravplassen og oppbevaring av de døde ved den gamle kirken. Man begravde de døde på vanlig måte, men etter 10-20 år gravde man opp likene, renset beina og hodeskallen før de ble dekorert og oppbevart i et eget lite mosuleum «Benhuset»

«Benhuset» ved kirken - slik ble hodeskalle og store ben oppbevart

Den bemerkelsesverdige tradisjonen med dekor på hodeskaller er direkte knyttet til mangel på gravplass. Løsningen ble å gjenbruke gravene. Det lille mosuleet ble kalt «Benhuset» (Beinhaus/Charnel House) og det står ved St. Mikaels kapell ved den katolske kirken.

,

«Benhuset» - Dekorerte hodeskaller

Tradisjonen startet fordi man etter hvert ikke hadde mer plass på kirkegården. Etter omtrent 10 til 20 år etter begravelsen ble levningene (skjelettet) gravd opp for å frigjøre plassen til nye kister. Knoklene, spesielt hodeskallene, ble deretter renset og bleket i solen. Selve hodeskallen ble dekorert med malte motiver: De vanligste motivene er kranser av blader (laurbær, eik eller eføy), ofte for å symbolisere liv og evighet. 

Byens eneste åpne plass, torget ved havnen

 

En laurbærkrans (symbol på ære og seier over døden) ble typisk malt i grønt. En eikekrans (symbol på styrke) i brunt/gult. Mange av hodeskallene har også fått påført navn, yrke og dødsdato til den avdøde.

Makabert ?

Ja kanskje, men sett i lys av Hallstatt den gangen i praksis var en helt isolert by uten plass på gravlunden så dette var en måte å holde de døde familiemedlemmene i nærheten av byen og gjennlevende familier.

Denne tradisjonen med å dekorere hodeskallene, og deretter stable dem i benhuset, tillot folk å holde sine kjære nær (i motsetning til å flytte dem til en felles massegrav), samtidig som man overholdt behovet for gjenbruk av gravplassen. I dag inneholder benhuset over 1200 hodeskaller, hvorav over 600 er dekorert. Skikken ble offisielt stoppet på 1900-tallet, men den siste kjente hodeskallen ble lagt til benhuset så sent som i 1995 (den avdøde hadde da dette som sitt siste ønske).

 

St. Wolfgang, Salzkammergut, Østerrike

St. Wolfgang

St. Wolfgang im Salzkammergut er en liten by i den østerrikske regionen Salzkammergut, som igjen er en region som kjent for mange innsjøer og majestetiske fjellandskap. Byen ligger ved bredden av Wolfgangsee, med fjellet Schafberg i bakgrunnen.

Wolfgangsee

Byen har fått sitt navn fra St. Wolfgang av Regensburg. Ifølge legenden trakk han seg tilbake som eneboer til dette området rundt år 976. En av de mest kjente legendene forteller at han kastet en øks fra fjellet Falkenstein og lovet å bygge en kirke der den landet. Øksen ble funnet ved innsjøen, og der ble den første kirken med hans navn bygget, noe som la grunnlaget for byens betydning som et pilegrimssted. Etter at Wolfgang ble kanonisert i 1052, økte antallet pilegrimer, og kirken ble utvidet og utsmykket gjennom århundrene. St. Wolfgang er en populær destinasjon for både historieinteresserte og naturelskere. 

«Ferienhort am Wolfgangsee».

Byens mest kjente landemerke er fortsatt den hvite kirken fra 1400 tallet. Det går en historisk tannhjulsbane opp til toppen av fjellet Schafberg (1783 moh). Herfra skal det være utsikt mot flere av sjøene i regionen. 

Hotellet «Im Weissen Rössl» (Den hvite hesten) - som forøvrig er et rødt hotell - ligger nede ved sjøen  og har vært gjenstand for en populær operette og flere filmer. Den gamle internatskolen langs sjøen har blitt omgjort til et eksklusivt feriehotell, nå heter det «Ferienhort am Wolfgangsee»  

I adventstiden forvandles St. Wolfgang vistnok til et magisk julemarked, med mye lokalt håndverk (en del produsert i Kina) og masse Glühwein (som derimot er fra lokale produsenter)

Abtenau, Salzburg, Østerrike

Abtenau er en liten by og kommune i delstaten Salzburg i Østerrike, som ligger i distriktet Hallein, omtrent 40 kilometer sør for storbyen Salzburg. Her bor det rundt 6000 mennesker. Byen er omgitt av fjellene Tennengebirge og Dachstein-Alpene. 

Begge disse fjellene er imponerende fjellkjeder i Østerrike, og er del av De nordlige Kalk-Alpene. De ligger i nokså umiddelbar nærhet til hverandre i delstatene Salzburg og Oberösterreich, adskilt av elven Lammer.. 

Tennengebirge er kjent for sine mange og lange huler og grottesystemer, som den imponerende isgrotten Eisriesenwelt (som er verdens største isgrotte). Den ligger like vest for fjellet. I dette landskapet er det mye snø og is i hulrom, men i motsetning til Dachstein, har Tennengebirge ingen isbreer. Høyeste fjell er Raucheck (2430 moh).

Dachstein er en av de mest berømte og karakteristiske fjellmassivene i Alpene, og er spesielt kjent for å være et platåmassiv med isbreer som delvis strekker seg over tre østerrikske delstater (Steiermark, Oberösterreich og Salzburg). Hoher Dachstein (2995 moh.) er det høyeste fjellet

Naturen rundt Abenau er et populært reisemål for friluftsaktiviteter, som fotturer om sommeren og skikjøring om vinteren, med familievennlige skibakker og løyper. Fjellmassivene rundt Abtenau og området rundt Salzkammergut er et UNESCO verdensarvsted hovedsakelig på grunn av saltutvinningen i Hallstatt (se egen beskrivelse).

Økonomien i Abtenau er delvis basert på turisme, men også jordbruk og flere mindre små håndverksbedrifter. Byen har en sjarmerende, tradisjonell østerriksk atmosfære med historiske bygninger, som kirken St. Blasius fra 1400-tallet, og lokale arrangementer som markeder og festivaler. Klimaet er typisk alpint, med kalde vintre og milde somre, noe som gjør det attraktivt for helårsbesøk.

Kitzbühel, Tyrol, Østerrike

Kitzbühel er en av de mest berømte alpebyene i Østerrike og er kjent for sine verdensberømte skikonkurranser - «Hahnenkamm-rennet».

Området rundt Kitzbühel har vært bebodd siden bronsealderen, og romerne var selvfølgelig også her. Navnet "Kitzbühel" kan spores helt tilbake til den bayerske bosetningen på 800- og 900-tallet. "Kitz" er et gammelt tysk ord for "kidd" (geit) og "Bühel" betyr "ås", så navnet kan oversettes til "geitebakken". Byen fikk byrettigheter i 1271 og vokste da til et viktig handelssenter for kobber- og sølvgruvedrift. Denne gruvedriften var avgjørende for byens økonomiske velstand i middelalderen.

M

“Die Streif» - ser ut som en alpinbakke, men er mer som et fritt fall….

Kitzbühels ble til en skiby på begynnelsen av 1900-tallet. Den første skikonkurransen ble holdt i 1907. Den første skiløperen som kjørte ned «Die Streif», den berømte utforløypen, var derimot Franz Reisch i 1894. Det legendariske Hahnenkamm-rennet, som inkluderer det fryktinngytende utforrennet ned «Die Streif», ble arrangert for første gang i 1931. Rennene har siden blitt en av de mest prestisjefylte og utfordrende konkurransene i alpin skisport. Seieren her er ansett som en av de største bragdene en alpinist kan oppnå og vinneren får navnet sitt på en av gondolene i heisen som går opp fjellet.

Disse nordmennene har vunnet utfor i Kitzbühel:

• Atle Skårdal (1990)
• Lasse Kjus (1999 og 2004)
• Kjetil Jansrud (2015) - han er født i Stavanger
• Aleksander Aamodt Kilde (2022 og 2023)

Aleksander Aamodt Kilde er den første og hittil eneste nordmannen som har vunnet det klassiske lørdagsrennet i utfor i Kitzbühel i full lengde ned hele «Die Streif».

 

….og her ligger sikkert noen av de som aldri kom ned.

I dag er Kitzbühel et av Østerrikes ledende vintersportssteder og en populær helårsdestinasjon. Byen tiltrekker seg besøkende fra hele verden med sitt store skiområde, luksuriøse hoteller, gourmet restauranter og eksklusive butikker. Den historiske bykjernen er godt bevart, med fargerike hus og trange gater som girs byen en unik sjarm. Byen er også vertskap for en rekke arrangementer, inkludert en ATP-tennisturnering om sommeren.

Kitzbühels historie er altså en blanding av gruvedrift, landbruk og til slutt, utviklingen til en av verdens mest anerkjente destinasjoner for vintersport og turisme. Den er en by som har klart å bevare sin historiske identitet og sin rolle som et moderne og dynamisk feriested.

—-oOo—-

Husk datoen og se på TV

Det neste Hahnenkam rennet i Kitzbühel arrangeres fra 19. til 25 januar 2026

Det tar ca 1:55 min. å kjøre ned utforløypen og vinneren får 100.000 Euro i premie

(....i tilfelle noen blir fristet til å prøve…)