Sisteron, Provence Alpes Côte d'Azur, Frankrike

Sisteron er en gammel by i Provence, Frankrike. Byen ligger strategisk plassert ved elven Durance, ved inngangen til en smal fjellkløft, og er kjent som "porten til Provence". Området rundt Sisteron har vært bebodd i over 4000 år.

Byen ble et viktig knutepunkt under romertiden, da en viktig vei mellom Italia og Spania gikk gjennom Sisteron. Bevis for dette finnes i form av latinske inskripsjoner i fjellet nær veien til Authon. Etter Romerrikets fall unnslapp byen barbarinvasjoner, men ble senere herjet av sarasenere fra Spania.

Sisteron fikk og en sentral rolle i middelalderen, og byens berømte festning ble bygget og utvidet over flere århundre (1000-, 1200- og 1400-tallet). Dette festningsverket, som ser ut som om det klamrer seg til en bratt fjelltopp, var et formidabelt forsvarsverk og har spilt en nøkkelrolle i byens historie.

Det ble ofte kjempet om både byen og festningen under flere kriger, spesielt under religionskrigene mellom protestanter og katolikker i perioden mellom 1562 og 1594. Byens forsvarsverk ble senere ytterligere forsterket av kjente militæringeniører som Jehan Sarrazin og Sébastien Vauban.

En av de mest kjente historiske hendelsene knyttet til Sisteron er da Napoleon Bonaparte marsjerte gjennom byen i mars 1815. På sin vei fra øya Elba til Paris, fulgte Napoleon den såkalte "Route Napoléon". Selv om festningen i Sisteron kunne ha stoppet Napoleons fremrykning, valgte byens kongetro borgermester å overgi seg uten kamp. Byen og festningen underkastet seg Napoleon og hans hær, og han fortsatte sin ferd mot Paris med enda flere soldater

Under den franske revolusjon forble byen rojalistisk, og i det 19. århundre ble de gamle bymurene delvis revet, selv om flere av tårnene ble bevart takket være forfatteren Prosper Mérimée. I dag er Sisteron en levende by med sin imponerende festning,, trange gater og en rik kulturarv. Den er kjent som fødestedet til poeten Paul Arène (1843-1896) og botanikeren Gustave Tardieu (1851-1932).

Seranon, Provence-Alpes-Côte d'Azur, Frankrike

Seranon er en liten, landlig kommune som ligger i det franske departementet Alpes-Maritimes i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur. Byen er en del av den regionale naturparken Préalpes d'Azur og ligger langs den berømte Route Napoléon.

Opprinnelig lå Seranon på en fjellrygg, et strategisk valgt i tider med invasjoner og uro. Over tid, etter hvert som truslene avtok, flyttet landsbyen ned til sletten ved foten av en imponerende klippe. Det finnes rester av en gammel romervei, noe som vitner om stedets lange historie.

Kapellet Notre Dame de Gratemoine, et benene fra det 11. århundre, er et annet viktig historisk landemerke. Den gamle kirken Saint-Michel, som ligger i ruinene av den befestede landsbyen, ble bygget tidlig på 1300-tallet.

Et av de mest bemerkelsesverdige øyeblikkene i Seranons historie er knyttet til Napoleon Bonaparte. Kvelden den 2. mars 1815, på sin vei fra Elba til Paris, overnattet Napoleon i det nåværende ruinene av Brondet-slottet. Hans grenaderer tok en pause i landsbyen før de fortsatte marsjen mot Castellane og deretter Paris.

I dag er Seranon kjent for sin rolige atmosfære, vakre landskap og som et flott sted for fotturer og å nyte naturen. Landsbyen har beholdt sin autentiske provencalske sjarm, med en fontene fra 1898 og majestetiske kastanjetrær.

Seranon har i dag en befolkning på litt over 500 innbyggere, og er et godt eksempel på en av Frankrikes "skjulte perler" som appeller  til de som søker ro og en pause fra bylivet. Selv om det er en liten landsby, bærer Seranon med seg en rik historie, fra romertiden og middelalderen til et av historiens mest ikoniske øyeblikk - Napoleons marsj mot Paris. (Mer om Napoleon Bonaparte finner du her.du her)

«La Route Napoléon», Provence Alpes Côte d'Azur, Frankrike

Innsjøen Grand Lac de Laffrey - 215 år etter at Napoleon kom forbi

«La Route Napoléon» er den historiske ruten Napoleon Bonaparte tok da han returnerte fra sitt eksil på øya Elba i 1815. Veien følger Napoleons marsj fra Middelhavskysten til Grenoble. Den er 324 kilometer lang og går gjennom flere spennende byer og landskap før den ender i Grenoble.

Castellane - med byens kirke på fjelltoppen

Napoleon gikk i land i Golfe-Juan 1. mars 1815 med en liten hær på 1200 mann. Målet var å nå Paris og gjenerobre tronen fra kong Ludvig XVIII. På veien nordover vokste hans hær ettersom soldatene som var sendt for å stoppe ham, i stedet sluttet seg til hans sak. Han klarte å ta makten igjen i Paris uten å avfyre et eneste skudd. Denne perioden ble kjent som "De hundre dagene" og endte med hans endelige nederlag i slaget ved Waterloo. I dag er "Route Napoléon" en fin veistrekning  som slynger seg gjennom Provence-Alpes-Côte d'Azur og Rhône-Alpes-regionene, og er merket med Napoleonsymboler langs hele strekningen.

Bilturen «Route Napoléon» fra Golfe-Juan ved Middelhavet til Grenoble tar mellom 5 og 6 timer å kjøre uten stopp, men da går man glipp av mange historiske byer og landskap på veien. Ruten fra sør mot nord går gjennom disse byene (oppdateres):

• Golfe-Juan - Startpunktet hvor Napoleon gikk i land 1. mars 1815.d
• Cannes
• Grass - Parfymensg hovedstad.
• Castellane -  By ved inngangen til Gorges du Verdon (bilde over)
• Digne-les-Bains
• Sisteron - Kjent for sitt citadel (bilde nederst)
• Gap
• Grenoble - Endepunktet for ruten og senere OL by.

Route Napoléon fra Golfe-Juan til Grenoble

Nå er dette ikke første gange «Napoleon med sin hær lover alpene dro». I mai 1800 krysset Napoleon Bonaparte Alpene med sin armé for å overraske østerrikerne i Italia. Det er viktig å merke seg at dette var et annet felttog enn hans retur fra Elba i 1815.

Den viktigste delen av Napoleons kryssing var over Store St. Bernhard-passet, en høy og snødekt rute. Målet med felttoget var å angripe de østerrikske styrkene i Nord-Italia bakfra og avskjære forsyningslinjene deres. Dette kulminerte i slaget ved Marengo den 14. juni 1800, en avgjørende seier for Napoleon som styrket hans politiske posisjon i Frankrike.

Det ikoniske maleriet "Napoleon krysser Alpene" av Jacques-Louis David viser Napoleon ridende på en hvit hest. I virkeligheten krysset han passet på et esel, noe som var mer egnet for den vanskelige og farlige ferden. Denne marsjen er ansett som en av de mest vågale strategiske manøvrene i militærhistorien.

 

Sisterione - byen er flere tusen år gammel

Napoleons hær som krysset Alpene i mai 1800, besto av rundt 45 000 infanterister og 6 000 kavalerister, totalt over 50 000 soldater. Det var ikke mulig å transportere mat og drikke til så mange soldater så de måtte nok spise lokale bønder ut av husene sine, drikke opp all vinen deres og sannsynligvis voldtok de også de fleste damene de møtte på sin vei. Alle store militære operasjoner har en mørk bakside som ikke kommer med i historiebøkene -  så også denne!

(1989 - 1998 - 2019 - 2025)

—oOo—

FOTNOTE

Hvordan kunne Napoleon finne veien?

Den gang «Napoleon med sin hær over Alpene dro» gikk de fra Middelhavet til Paris. Da kan man lure på hvordan han og hæren hans greide å finne veien gjennom et krevende terreng med dårlige kart. Svaret på dette er at langs de gamle romerske veiene var det mange steder satt opp til 4-6 meter høye stein obelisker med inngravert navn på stedet der de stod. Disse var plassert ut med 1480 meters mellomrom, så sannsynligvis ble det sent ut speidere før troppen kom slik at disse kunne finne neste merke og vise veien videre for resten av soldatene. I dag er det bare noen få fundament av disse obeliskene som fortsatt er synlige i terrenget. Avstanden på 1480 meter tilsvarer omtrent 1 romerske mil (milia passuum). En romersk mil var 1000 skritt (passus), og hvert skritt var to steg. Derfor ble disse obeliskene satt opp med 1 romersk mil mellom hver. Den standardiserte lengden av en romersk mil var nok en del variasjoner alt etter hvem som målte dette.

Albervile, Auvergne-Rhôn-Alpes, Frankrike

Albertville er en by i departementet Savoie i de franske Alpene. Byen er mest kjent for å ha vært vert for Vinter-OL 1992. Dette er utvilsomt det mest kjente aspektet ved Albertville. De olympiske lekene bidro til å sette byen på verdenskartet, og en del av de olympiske anleggene, som den olympiske ishallen, er fortsatt i bruk.

Under Vinter-OL 1992 tok Norge til sammen 20 medaljer. Det var 9 gull, 6 sølv og 5 bronsemedaljer. Blant de mest fremtredende norske utøverne var langrennsløperne Vegard Ulvang og Bjørn Dæhlie, som begge tok tre gull- og én sølvmedalje hver. Norge ble den tredje beste nasjonen i medaljestatistikken.

Albertville ligger sentralt i en dal der flere andre alpine daler møtes, noe som har gjort byen til et viktig handelssenter. Den ligger ved de 2 elvene Isère og Arly og fungerer som en port til kjente skiområder som Tarentaise og Beaufortain.

Byen ble grunnlagt i 1836 av kong Charles Albert av Sardinia. (Se mer om kongeriket Sardinia under). Den består av en moderne del og den eldre, middelalderske delen av byen, Conflans, som er kjent for sine historiske bygninger, trange gater og sjarmerende torg. Conflans er mer en kunst- og historisk by Til tross for turismen knyttet til OL, er Albertville i stor grad en industriby med aktivitet innen blant annet papirindustri og vannkraft. Selve byen er ikke spesielt tiltalende, men naturen og fjellformasjonen rundt er imponerende.

—-oOo—-

Fotnote

Om kongeriket Sardinia….

Regno di Sardegna (kongeriket Sardinia) var en historisk stat i Europa som eksisterte fra tidlig på 1300-tallet til 1861. Selv om det bar navnet etter øya Sardinia, var det i sin siste og mest innflytelsesrike periode dominert av fastlandsområdene i Nord-Italia, spesielt Piemonte og Savoie, med hovedstad i Torino. Kongedømmet ble opprinnelig opprettet i 1297 av pave Bonifacius VIII og gitt til huset Aragon som et kongerike som omfattet øyene Sardinia og Korsika. Aragonerne fullførte erobringen av Sardinia i 1324.

I 1720, etter den spanske arvefølgekrigen, ble kongedømmet Sardinia overdratt til hertugen av Savoia. Dette var et strategisk bytte som ga Huset Savoia en etterlengtet kongelig tittel. Fra dette tidspunktet ble staten, selv om den beholdt navnet, i praksis sentrert rundt fastlandsbesittelsene. Den ble ofte referert til som Kongeriket Piemonte-Sardinia.

Etter Napoleonskrigene ble kongeriket gjenopprettet og utvidet med territoriene til den tidligere republikken Genova. Det fungerte som en viktig bufferstat mot Frankrike. I midten av 1800-tallet ble Kongeriket Sardinia den ledende kraften i Risorgimento, prosessen som førte til Italias samling. Under ledelse av kong Viktor Emmanuel II og statsminister Camillo Cavour, spilte kongeriket en avgjørende rolle i å forene de ulike statene på Den italienske halvøy.

I 1861 ble Kongeriket Sardinia oppløst, og kong Viktor Emmanuel II ble proklamert som den første kongen av det forente Kongeriket Italia. Sabaudia-dynastiet, som hadde styrt Sardinia, fortsatte å regjere over hele Italia fram til 1946.

Kongeriket Sardinia omfattet flere områder over tid. På 1800-tallet besto det hovedsakelig av Sardinia, Piemonte, Savoie og  Grevskapet Nice (som begge ble avstått til Frankrike i 1860), Liguria (med Genova). Kongeriket Sardinia er ansett som forløperen til dagens moderne italienske stat.

Chamonix, Auvergne-Rhône-Alpes, Frankrike

Europas nest høyeste fjell - Mont Blanc (4.808 moh)

Chamonix (offisielt Chamonix-Mont-Blanc) ligger i Haute-Savoie-regionen i Frankrike, ved grensen til Italia og ved foten av Europas nest høyeste fjell, Mont Blanc. Byen ble grunnlagt i 1091 da greven av Genève ga området til benediktinermunkene fra klosteret Saint-Michel de la Cluse. I flere århundrer var dalen isolert og preget av jordbruk og klosterliv til i dag å bli regnet som "ekstremsportens episenter".

Aiguille de Varan - Chamonix

På 1700-tallet begynte vitenskapsfolk og eventyrere å utforske Mont Blanc-massivet og i 1760 ble det utlovet en belønning for den første som greide å bestige fjellet.  Det var mange ekspedisjoner som forsøkte å nå toppen. Først i 1786 nådde Jacques Balmat og Michel-Gabriel Paccard toppen som de første - og dette var en viktig milepæl.  På den tiden lå fjellet i Savoie, et uavhengig land som også inkluderte Nice, Aosta, Piemonte og Sardinia. I 1860 ble dette landet delt mellom Frankrike og Italia, med Mont Blanc som grense. 

Tradisjonell fjellklatring var en praktisk virksomhet som besto av jakt, gårdsdrift og å lede reisende over passene langs den sikreste ruten gjennom sludd og dårlig vær. På 1700 begynte folk å bestige de høyeste toppene. Klatreren De Saussure gjorde selv flere forsøk, men den første vellykkede bestigningen av Mont Blanc var 8. august 1786, utført av Jean-Jacques Balmat og Dr. Michel-Gabriel Paccard.

I løpet av det neste århundret ble alle de store alpetoppene erobret, med kulminasjon i Matterhorn-bestigningen i 1865 og alpin utvikling i Zermatt området i Sveits. Fjellklatring var nå det motsatte av å komme seg trygt over et pass: en ny type betalende klienter ønsket å klatre så høyt og så vanskelig som mulig, og topper ble besteget i en ånd av "fordi det er der". Jernbaneforbindelser gjorde området mer tilgjengelig, skiheiser gjorde det harde arbeidet med å komme seg opp i bakkene lettere, hoteller og andre fasiliteter ble utviklet

På 1800 tallet ble Chamonix et populært reisemål spesielt for britiske, men og for andre europeiske turister og på 1900-tallet skjedde det en rivende utvikling av taubaner og jernbaner gjorde området mer tilgjengelig. I 1924 var  Chamonix vertskap for de aller første olympiske vinterlekene – en historisk begivenhet som satte byen på verdenskartet. Nesten et århundre etter de lekene har trender innen ski og andre vintersport kommet og gått, men Chamonix-områdets forrang er sikret, spesielt ettersom global oppvarming driver besøkende bort fra lavere skisteder. Chamonix er et populært reisemål for ski, fjellklatring og paragliding, men byen har aldri vært vertskap for OL etter 1924. Andre franske byer som har arrangert vinter-OL er Grenoble (1968) og Albertville (1992).

Norge gjorde en fremragende innsats i de første olympiske vinterlekene i Chamonix i 1924 og ble beste nasjon i medaljestatistikken. De norske utøverne kom hjem med totalt 17 medaljer: 4 gull, 7 sølv og 6 bronse.

Her er en oversikt over de norske plasseringene i verdens første Vinter OL

Gull

• Thorleif Haug: Langrenn, 18 km
• Thorleif Haug: Langrenn, 50 km
• Thorleif Haug: Nordisk kombinasjon
• Jacob Tullin Thams: Skihopping

Sølv

• Johan Grøttumsbråten: Langrenn, 18 km
• Thoralf Strømstad: Langrenn, 50 km
• Johan Grøttumsbråten: Nordisk kombinasjon
• Narve Bonna: Skihopping
• Oskar Olsen: Hurtigløp på skøyter, 500 mm
• Roald Larsen: Hurtigløp på skøyter, 1500 m
• Roald Larsen: Hurtigløp på skøyter, sammenlagt

Bronse

• Johan Grøttumsbråten: Langrenn, 50 km
• Thoralf Strømstad: Nordisk kombinasjon
• Roald Larsen: Hurtigløp på skøyter, 500 m
• Roald Larsen: Hurtigløp på skøyter, 5000 m
• Roald Larsen: Hurtigløp på skøyter, 10 000 m
• Sigurd Moen: Hurtigløp på skøyter, 1500 m

Det oppstod en regnefeil i skihoppkonkurransen der Thorleif Haug opprinnelig ble tildelt bronsemedaljen. Feilen ble oppdaget 50 år senere, og medaljen ble overført til amerikaneren Anders Haugen.

Byen har beholdt sin alpine sjarm, samtidig som den tiltrekker seg eventyrere, natur elskere og turister fra hele verden. Her er noen praktiske tips fra fjellområdene rundt Chamonix. De mest imponerende severdigheter er gratis og umulige å overse. For å komme litt nærmere må du ta en av gondolbanene eller fjellbanene fra listen under.

Jacques Balmat-minnesmerke
Jacques Balmat (1762-1834) var den ene av de to som først nådde toppen av Mont Blanc. Statuen, reist i 1887, er et populært fotosted, og vender sørover slik at Mont Blanc utgjør bakgrunnen. Men hvor er klatrepartneren hans, Michel-Gabriel Paccard? Han er ikke der for den andre figuren der er Saussure, som utlovet premien for bestigningen, og som Balmat senere veiledet til toppen. Balmat var en svært dyktig fjellklatrer, men utnyttet sin kjendisstatus og skrev Paccard helt ut av historien. Paccard fikk ikke en statue før i 1986, der han sitter alene med sin alpepinne på Michel Croz-avenyen nær Alpine Museum. Den første versjonen ble skadet av frost og ble erstattet i 1991. Dr. Paccard (1757-1827) fortsatte med å bli en ledende lokal borger og magistrat, og giftet seg med Balmats søster - så han fikk i alle fall litt oppreisning.

Musée Alpin (Alpemuseet)
Museet ligger i et hotell fra tidlig på 1900-tallet og viser utviklingen av alpinismen i regionen fra den første bestigningen av Mont Blanc til dagens sportsklatrere ved hjelp av historiske malerier, bilder og kart. De har også interessante midlertidige utstillinger. 

Musée des Cristaux - Espace Tairraz (Krystall- og mineralmuseet)
Her finnes en imponerende samling av krystaller, for det meste fra Chamonix (røyk- og rosenkvarts), men også fra resten av Alpene og verden over. Beskriver geologien og de formative prosessene som er involvert.

Mer de Glace ("Is-havet")
Dette er en av Europas største isbreer, 7,5 km lang – 12 km hvis man tar med sidebreene – men den krymper raskt, og beveger seg med 1 cm i timen. Den beundres vanligvis fra toppen av tannhjulbanen. Det er og et museum inne i hotellet, en hule som fungerer som et lite krystallmuseum, og et lite bre-museum i en hytte i nærheten. Du kan også besøke en isgrotte inne i selve isbreen, enten ved å gå ned de 550 trappetrinnene eller med en kort gondoltur.

Gondolbanen til Aiguille du 
Her må du være forberedt med varme klær for det er svært kaldt og vindfullt der oppe, selv om sommeren. Tåke, snøstorm og tordenvær kan plutselig komme inn, når som helst på året. Og hva om gondolbanen bryter sammen mens du er der oppe? Du må derfor ha med deg (om du ikke allerede har på deg) minst anorakk, genser, superundertøy, hansker og solbriller. Sjekk webkameraet eller ved bunnstasjonen for forholdene på toppen. Det er ingen vits å dra opp bare for å se innsiden av en sky av duskregn og sludd.

Brevent-gondolbanen
Denne ligger på nordsiden av dalen, motsatt av Mont Blanc, så den gir deg bedre utsikt over fjellmassivet. Den starter i  Chamonix sentrum, og den første vognen går opp til Planpraz på 1 999 m. Den andre vognen går videre  til 2 525 m.

La Flégère-gondolbanen
Den går fra landsbyen Les Praz til La Flégère på 1 877 m. En stolheis går videre opp til 2 595 m.

Bellevue-gondolbanen
Dette er egentlig 2 gondolbaner (Bellevue og Parion-gondolbanen) går opp fra Les Houches, 5 km nedover dalen fra Chamonix. Den større gondolbanen stiger til Bellevue-ryggen på 1 794 m med en utmerket utsikt over Chamonix-dalen, med Mont Blanc på den ene siden og Brevent på den andre. En kort spasertur over ryggen gir utsikt mot St Gervais, Sallanches og Glacier de Bionnassay. Bellevue ligger på klatrernes vanlige rute opp Mont Blanc mot Nid d'Aigle. Den mindre Parion gondolbanen stiger til Parion på 1 900 moh.

Grands Montets-gondolbanen
Denne er en typisk skiheis i  Argentière området på 1 252 m. Den høyeste er en todelt tur til Lognan på 1 972 m, deretter til Grands Montets på 3 275 m. Den nedre gondolbanen går hele året, den øvre kun i skisesongen.

Le Tour-gondolbanen
Nær toppen av Chamonix-dalen stiger denne gondolbanen over landsbyen Le Tour (på 1 462 m) til Charamillon på 1 850 m. En stolheis fortsetter til Les Autannes på 2 195 m. En annen gondolbane starter fra landsbyen Vallorcines. Uansett hvilken du velger, trenger du ski eller truger for å nærme deg den sveitsiske grensen, og det er ingen stier ned på den sveitsiske siDE.

Det er mulig å ta en rundtur til Italia og det innebærer tur med fem gondolbaner. Rundturen starter med den todelte turen opp Aiguille du Midi (1), videre går turen over Vallée Blanche (2) til Punta Helbronner på den italienske grensen, og deretter fortsetter den med en ny todelt Skyway gondolbane (3) ned mot Courmayeur. 

Aiguille du Midi-gondolbanen, verdens høyeste gondolbane går  mellom fjellene i bakgrunnen 

Aiguille du Midi-gondolbanen (Téléphérique de l'Aiguille du Midi)
Dette er en av de høyeste gondolbanene i verden. Banen starter i Chamonix sentrum på 1 035 m. Den første vognen stiger til Plan de l'Aiguille på 2 310 m. Derfra går den andre vognen opp til 3 810 m, inkludert en 3 km lang strekning mot toppen til venstre i bildet, hele turen tar ca. 20 minutter. På toppen er det en restaurant og utsiktsplattformer, og du kan ta en heis til toppen av Aiguille du Midi på 3 842 m. Her må du være forberedt med varme og vindtette klær, hansker og solbriller for det er svært kaldt og vindfullt der oppe, selv om sommeren. Tåke, snøstorm og tordenvær kan plutselig komme inn, når som helst på året. Sjekk webkameraet eller ved bunnstasjonen for forholdene på toppen. Det er ingen vits å dra opp bare for å se innsiden av en sky av duskregn og sludd. Dette er det høyeste punktet i dette heissystemet, og hvis du synes det ser spennende ut med en tur til toppen av Mont Blanc, skal du vite at det er en veldig strabasiøs "opp-og-ned-rute" som krever en hel dag for å bestige og returnere. Er du en erfaren skiløper kan du håndtere bakken ned til Vallée, er du litt usikker bør du heller ta Vallée Blanche-gondolbanen (se nedenfor);

Vallée Blanche-gondolbanen (Télécabine Panoramic Mont-Blanc, Funivia dei Ghiacciai) fra Aiguille du Midi på 3 778 m går den første delen til Gros Rognon på 3 536 m. Dette er bare en teknisk stasjon der kabelen tar en sving, og du kan ikke gå ut. Den andre delen er nesten flat over Glacier du Géant, til Punta Helbronner på 3 466 m på grensen til Italia. Dette er gondolbanen som strandet 110 mennesker, noen over natten, i september 2016. Det er også den et fransk militærfly prøvde å fly under i 1961 og tok med seg tre vogner.

Monte Bianco Skyway
Fra Punta Helbronner på 2 466 m går den øvre gondolbanen ned til Pavillon du Mont-Frety på 2 200 m, hvor det er en alpehave, vingård og to restauranter. Den nedre delen går ned til Portal på 1 300 m, nær Les Paluds over Courmayeur. Skyway går hvert 20. minutt. Den vanlige måten å fullføre rundturen tilbake til Chamonix er å ta SAVDA-bussen gjennom tunnelen.

Gondolbanene er ganske populære i turistsesongene, så det kan være lurt å reservere plass på forhånd. Prisene som er oppgitt hos ondolbaneoperatøren Compagnie du Mont-Blanc S.A. Se deres nettsted for tider og priser, severdigheter og fotturer fra der gondolbanen stopper. De er også et interaktivt kart som viser alle skiheisene i dalen.

På vinteren er det skiturister som dominerer i heiskøene og på sommeren er det paraglidere som vil til den høyeste toppen før de seiler ned igjen. På en varm dag var det mulig å telle over 50 skjermer i luften over Chamonix.

(1989. - 1991 -  2016- 2025)

Annecy, Auvergne-Rhôn-Alpes, Frankrike

Palais de l'Isle

Annecy er en by i det sørøstlige Frankrike, i regionen Auvergne-Rhône-Alpes. Den er hovedstaden i departementet Haute-Savoie. Byen ligger fint til ved nordenden av Annecy-sjøen og er omgitt av snødekte fjelltopper, og blir ofte referert til som "Alpenes Venezia" på grunn av sine mange kanaler og elven Thiou som renner gjennom den gamle bydelen.

Annecy ligger ved nordbredden av Annecy-sjøen, cirka 35 kilometer sør for Genève. Byen har et kontinentalt klima med varme somre og kalde, snørike vintre.

Gamlebyen (Vieille Ville) er en av de mest sjarmerende gamlebyene i Frankrike, med brosteinsbelagte gater, fargerike hus og mange blomsterdekorasjoner. Trange gater og  det er her finner de fleste restauranter, kafeer og butikker.

Annecy-sjøen (Lac d'Annecy) er visstnok Frankrikes reneste innsjø. Den er et populært reisemål for sykling, bading, seiling, padling og andre vannsportsaktiviteter. En tur rundt innsjøen er en fin opplevelse.

Et av byens mest ikoniske landemerker er det gamle fengselet (Palais de l'Isle) som ligger på en liten øy i midten av elven Thiou. Bygningen er kjent for sin spesielle trekantede form og har fungert som både fengsel, rettshus og bolig.

Château d'Annecy er et middelalder slott som ligger på en høyde over gamlebyen. Det har vært residens for grevene av Genève og Savoia og er i dag et museum og et observatorium.

Annecy International Animated Film Festival er en verdenskjent animasjonsfilmfestival som tiltrekker seg profesjonelle, studenter og fans fra hele verden.

Hver tirsdag, fredag og søndag fylles gamlebyen med et livlig marked hvor du kan kjøpe lokale produkter, oster, ferske grønnsaker og håndverk - samt en masse ting du aldri viste du hadde bruk for.

Byen har et nettverk av sykkelstier -  både rundt innsjøen og i de omkringliggende fjellene.  En populær aktivitet er Paragliding  med spektakulær utsikt over innsjøen og fjellene. Om vinteren er det kort vei til kjente skisteder som La Clusaz, Le Grand-Bornand, Chamonix og Courchevel. Annecy er en populær destinasjon for både franske og internasjonale turister på grunn av sin kombinasjon av flott natur, historisk arkitektur og et bredt spekter av fritidsaktiviteter.

Colmar, Grand-Est, Route des Vins d'Alsace, Frankrike

Colmar ligger Alsace-regionen i det nordøstlige Frankrike, nær grensen til Tyskland og Sveits. Byen er en kjent blandingen av fransk og tysk kultur, som gjenspeiles i både arkitektur og språk. Colmar omtales ofte som "Lille Venezia" på grunn av sine kanaler, brosteinsgater og klassiske bebyggelse. 

Byen ble grunnlagt på 800-tallet og har i dag ca 70.000 innbyggere. Det mest spesielle ved Colmar er nok den gamle bydelen. Mange av husene her er fra 1400-tallet og er en blanding av tysk bindingsverksstil og franske elementer. Den historiske betydningen bidro faktisk til at byen i stor grad ble spart for ødeleggelser under 2 verdenskrig.

Broen over kanalen fikk først navn etter en berømt båtsmann som senere var sterkt involvert under revolusjonen i 1791 og som også bidro til at folket seiret mot adelen. Han gikk under tilnavnet  «Hercules av Colmar»

I dag er broens navn knyttet til marskalk Turenne som ledet sine 800 kavalerister i formasjon over broen da de inntok denne i 1674. Tilnavnet «Perite Venise» (Lille Venezia) kom av de mange husene som ligger langs kanalen og som bare kan nås med båt.

Colmar regnes i dag som vinhovedstaden i Alsace. Regionen er spesielt kjent for sine Riesling viner, men har og gjort seg bemerket med sine lette rødviner de siste årene. 

I tillegg til vin er det flere spesielle museer i byen. Et av de mest kjente er Unterlinden som huser den spesielle Isenheim altertavlen. Denne altertavlen er et berømt kunstverk som var laget av de to tyske kunstnerne Matthias Grunewald (maleriene) og Nikolas Hagenauer (skulpturene). Den ble skapt mellom 1512 og 1516

Colmar ligger i et av Frankrikes tørreste områder, og klimaet er gunstig for vinproduksjon. Byen har gode togforbindelser til byer som Paris, Strasbourg og Basel i Sveits og den er et populært reisemål for turister som vil oppleve god mat og vin fra Alsace.

….og dermed var det og slutt på « Route des Vins d'Alsace» for denne gang….

Bergheim, Grand Est, Route des Vins d'Alsace, Frankrike

Bergheim er en liten landsby som ligger på «vinruten» gjennom Alsace, Frankrike. Den er kanskje mindre kjent enn sine mer berømte naboer som Riquewihr og Kaysersberg, men den er vel verdt et besøk. Byen fikk tidlig en høy status og det medførte at de fikk trykke sine egne penger. 

Bergheim er en av de få landsbyene i Alsace som har beholdt en stor del av sine middelalderske bymurer og tårn fra 1300-tallet. En spasertur langs (eller på) murene er en flott måte å oppdage landsbyen på.

Byen har en rik historie som strekker seg tilbake til romertiden, med funn av mosaikker fra den perioden. Den har også en mørkere side, da arkiver med byens historie viser at 43 kvinner ble torturert og brent i hekseprosesser mellom 1582 og 1683. "Heksehuset" (Maison des sorcières) er i dag et museum som forteller denne historien.

Bergheim er som sine nabobyer kjent for sin vinproduksjon, spesielt av druene Gewürztraminer, Riesling, Muscat og Pinot Gris. Byen har to Grand Cru-vingårder, Kanzlerberg og Altenberg.

Landsbyen er og kjent for sin rolige atmosfære, med flotte  bindingsverkshus og blomsterdekorasjoner om sommeren.

I tillegg til bymurene og "Heksehuset" kan du besøke Notre-Dame de l'Assomption-kirken, vaskehuset og den gamle synagogen. For naturelskere er det og en dyrepark, Naturoparc, som fokuserer på bevaring av truede lokale dyrearter.

Bergheim ble i 2022 kåret til "franskmennenes favorittlandsby" (Village Préféré des Français). Landsbyen ligger omtrent 17 km fra Colmar og 62 km fra Strasbourg. Det er en del av den populære vinruten i Alsace, som er ideell for både bil- og sykkelturer.

Ribeauville, Grand Est, Route des Vins d'Alsace, France

Ribeauvillé er en middelalderby i Alsace-regionen i det nordøstlige Frankrike ved foten av fjellkjeden Vogesene, omtrent 15 kilometer nord for Colmar og 75 kilometer sør for Strasbourg. Byen er en av de mest kjente landsbyene langs den berømte Vinruten i Alsace.

Byen ligger ved foten av fjellkjeden Vogesene. er full av originale middelalderhus, trange gater og gamle bymurer. En av de mest ikoniske bygningene er det 13. århundre gamle "Tor  des Bouchers" (slaktertårnet).

Byen domineres av ruinene av 3 middelalderslott som ligger på fjellsiden like over byen. Disse er Château de Saint-Ulrich, Château de Girsberg og Château du Haut-Ribeaupierre. Slottene var setet for herrene av Ribeaupierre. De kan nås via en tursti opp fra byen, og turen belønnes med en fantastisk utsikt over byen og vinmarkene

Ribeauvillé er og kjent for sine viner, spesielt Riesling, Gewurztraminer og Pinot Gris. Det er mange vinprodusenter og vinkjellere i byen hvor du kan smake på lokale viner. Byen har også et godt utvalg av restauranter som serverer tradisjonelle alsassiske retter.

Hver første søndag i september arrangeres "Pfifferdaj" (Fidlenes festival), som er en av de eldste middelalderfestivalene i Alsace. Festivalen feires med et storslått opptog med vogner og musikk.

Ribeauvillé har klart å beholde sin lokale atmosfære, samtidig som den er en stor turistattraksjon. Den ligger i et vakkert område med en unik blanding av fransk og tysk kultur, som viser godt igjen i byens arkitektur, mat og historie.

Hunawihr, Grand Est, Route des Vins d'Alsace, Frankrike

Hunawihr er en liten landsby i Alsace, en region i det nordøstlige Frankrike. Landsbyen ligger langs den berømte vinruten (Route des Vins d'Alsace) og er spesielt kjent for sine viner av druetypene Riesling og Pinot Gris. Flere av vingårdene i landsbyen har vunnet priser for sine viner.

Landsbyen har bevart sin tradisjonelle alsassiske stil, med bindingsverkshus i fargerike farger, smale gater og blomsterkasser på nesten alle vinduer. Det er som å vandre gjennom et postkort.

En av de mest unike attraksjonene i Hunawihr er senteret for gjeninnføring av storker, Centre de Réintroduction des Cigognes et des Loutres. Storken er et symbol for Alsace, og i dette senteret kan du se storker på nært hold. De har også en samling med otere og lokale andre dyr.

En annen severdighet er den befestede kirken Saint-Jacques-le-Majeur. Den ligger på en høyde over landsbyen og er omgitt av en mur. Herfra har du en flott utsikt over vinmarkene. Den kalles «befestet» fordi den er bygget innenfor de gamle murene fra en bygdefestning - med skyteskår. Gravene rundt kirken gjenspeiler status i lokalmiljøet - de rike jordeierne er begravd innenfor murene, mens leilendinger og jordarbeidere er gravlagt utenfor murene.

Landsbyen er liten og kan lett utforskes til fots. Den gir et inntrykk av den autentiske alsassiske landsbylivet med uthus og vinnersingelen i bakhagen. Dette er et greit stoppested for alle som reiser langs vinruten.

Riquewihr, Grand Est, Route des Vins d’Alsac, France

Riquewihr er en liten «vinby» i Alsace-regionen i Frankrike, kjent for sin godt bevarte arkitektur. Byen oppstod i middelalderen og ble en viktig handelsby på grunn av sin beliggenhet langs vinruten i Alsace. Den ble spesielt kjent for viner av høy kvalitet, og vinproduksjon har vært en sentral del av Riquewihrs økonomi og identitet i århundrer.

På 1200-tallet ble Riquewihr en del av Hertugdømmet Württemberg, som ga byen en viss grad av selvstyre. Denne perioden var preget av velstand og vekst, noe som kan sees i de mange flotte bygningene som fortsatt står i dag.

En av de mest dramatiske periodene i Riquewihrs historie var under trettiårskrigen på 1600-tallet. Byen ble hardt rammet av krigføring og plyndring, men den klarte å unngå total ødeleggelse. I motsetning til mange andre byer i regionen ble Riquewihr aldri brent til grunnen, noe som er grunnen til at de middelalderske husene er så godt bevarte.

Etter trettiårskrigen ble Alsace annektert av Frankrike, og Riquewihr ble en fransk by. Men tysk innflytelse fortsatte å være sterk, noe som er synlig i både arkitektur og kultur. Gjennom historien har byen byttet hender mellom Tyskland og Frankrike flere ganger, spesielt under de to verdenskrigene. I dag er Riquewihr en fredelig og populær turistdestinasjon som tiltrekker besøkende fra hele verden. Byen har lykkes i å bevare sin historiske sjarm og karakter, samtidig som den har tilpasset seg moderne tid.