Col de la Madeleine (1.993 moh.)

 

Veien over passet Col de la Madeleine går mellom Feissons-sur-Isère og La Chambre i Montgellafrey området og passerer en mengde alpinanlegg opp mot toppen fra begge sider. I gamle dager var navnet på dette fjellpasset Col de Columbie. Det er litt forskjellige forklaringer på hvorfor navnet ble endret til Col de la Madeleine. Noen tror at det skyldtes at munkene i klosteret Cordeliere de la Chambre laget et hospits for å huse fjellvandrere og at de kalte dette for «Madeleine». Den andre forklaringen er at passet fikk navnet etter kapellet som er bygget til ære for Maria Magdalene da hun ble gjort til helgen for alle verdens reisende. Uansett var både munkenes hospits og kapellet plassert på det høyeste punktet på passet for å gjære overfarten så sikker som mulig.

 

 

Passet har trolig vært i bruk siden romertiden. Mellom 1156 og 1189 ryddet munkene fra klosteret i Tamine en ny rute over fjellet. Denne var i bruk i flere hundre år. I 1792 var det behov for å forflytte store militære styrker over fjellet da general Francois-Christophe Kellermann dro over her med intensjoner om å erobre kongerike Savoi. Etter den til er det flere kjente militære forflytninger gjennom passet, den mest berømte var kanskje da den franske revolusjonshæren gikk over her. Det var også ofte i bruk av spanske flykninger under borgerkrigen i Spania (1938).

I 1949 ble det bestemt at det skulle bygges en ny bilvei over passet. Den ble åpnet i 1968/69 og er nå åpen for trafikk i perioden mellom Juni og November. I dag er det ganske mye trafikk over her og på toppdagene i sesongen kan det være så mange som 15.000 mennesker over passet hver dag. Mange av disse camper også her opp for passet er usedvanlig grønt og frodig med et utall av turmuligheter i alle retninger. Her arrangeres det også både skifestivaler om vinteren og musikkfestivaler om sommeren.

 

 

Val d'Isere

Elven Isere er en av kildene til Rhone, som igjen en av Frankrikes største elever. Langs denne elven ligger Val d'Isere, den lille landsbyen som kanskje er et av de mest berømte skistedet i hele de franske alpene. Det ligger øverst i Isere dalen og er det siste tettstedet før man kjører inn i fjellpasset Col de l'Iseran  (2.770  moh). Dette passet er et av de som bør prioriteres hvis man er i nærområdet. Veien brøytes og åpnes midt i juni eller senest 1. juli og da er det ikke så lenge til det begynner å snø igjen - så "åpningstiden" på denne fjellovergangen er relativt kort. Når man kommer opp dalen mot Val d'Isere så kjøres det siste stykket inne i skredsikringer som forteller at dette kan være en relativt farlig vegstrekning på vintertid. Nesten oppe går veien like forbi det lille tettstedet Le Chevril. Det ligger ved den store demningen som regulerer Lac du Chevril og dermed også den øvre delen av Isere elven.

På den andre siden av innsjøen kan man se skistedet Tignes (2.100 moh). Dette var arena for alpin freestyle under vinterlekene i Grenoble i 1968 og alpin hovedarena for Paralympics samme året. Videre opp går veien i et trangt dalsøkk med høye skredvoller på begge sider. Her er det også lagt opp varsling med både lyd, lys og bommer i tilfelle det går snøskred – og sikringssystemene tatt i betraktning så skjer det sikker ganske ofte. Kommer man gjennom her er man inne i nasjonalparken Parc National de la Vanoise og i Val d'Isere området. Det første lille tettstedet man kommer til er La Daile (1.780 moh). Allerede her går det gondolbaner, stolheiser og en tannstang bane opp fjellsidene. Nedfartene er åpne og i alle vanskelighetsgrader, de fleste utstyrt med sikringsnett og snøkanoner for å forlenge sesongen. Noen hundre meter lenger opp i dalen ligger landsbyen Val d'Isere (1.850 moh) og dette er virkelig «alpinsportens mekka».

En tur gjennom dette området trenger ikke ble kjedelig, her er det 300 km. med løyper, 90 heisanlegg, 160 preparerte traseer. Innenfor dette imponerende området er det også 2 isbreen og det høyeste heisen bringer deg helt opp til 3.456 moh. I tillegg kommer det en mengde off-piste løyper og til og med noen km. med langrennsløyper. Det er også 2 internasjonale utforløyper og en ny internasjonal trase for super G. Noe av det som er spesielt i dette området er at alle heisene er plassert slik at du (hvis du orker) kan ta en rundtur på 30 mil uten å bevege deg ut av løypene. Når den alpine verdenscupen starter sesongen tidlig på vinteren er det tradisjon at et av de første europeiske skistedene som arrangerer utfor for menn er nettopp Val d'Isere.

Fjellene mellom Val d'Isere og Tignes heter "Espace Killy", oppkalt etter alpinlegenden Jean Claude Killy som vokste opp i Val d'Isere. Han var født like utenfor Paris, men flyttet sammen med faren til Val d'Isere i ung alder. Han viste tidlig at han hadde et spesielt talent for alpin skisport og toppet karrieren med å ta alle tre gullmedaljene i alpine grener under OL 1968 (Grenoble). Før dette hadde han allerede vunnet verdenscupen i 1967 og 1968. Gullmedaljen i den olympiske slalomkonkurransen var derimot litt kontroversiell. Han som hadde best tid var Karl Schranz fra St. Anton i Østerrike, man han ble på forunderlig vis disket og gullmedaljen gikk dermed til han som lå på andre plass – og det var tilfeldigvis Jean Claude Killy fra arrangørbyen Val d'Isere. Etter OL var han mange år medlem av styret i IOC og det var hans plass som ble overtatt av norske Gerhard Heiberg etter OL på Lillehammer.

Auvergne-Rhöne-Alps

 

Den franske regionen Auvergne-Rhöne-Alps ligger nord øst i Frankrike og helt på grensen til Italia og Sveits. Den mest kjente innsjøen er Lac Geneva (Lac Lèman) som ligger på grensen mellom de tre landene og Lac Annecy som ligger ved den gamle kanalbyen Annecy - også kjent som Alpenes Venezia.  Det var de store grevene i Geneve som først oppdaget Annecy og senere ble den nærmest annektert av Savoi familien. Annecy er berømt for sin gamle bebyggelse, de mange kanalene og det krystallklare vannet. Annecy er trolig også en av de eldste bebodde områdene i de nordlige Alpene og man har datert bosetninger rundt sjøen tilbake til 3.100 år f.kr.

 

På tross av dette er det Lyon med sine 1,6 mill. innbyggere som er regionhovedstad. Lyon har lagt der siden gallerne anla byen som beskyttelse for de romerske legionene. Senere ble byen verdensberømt for sine mange silkeveverier. Dette satt sitt preg på den gamle bebyggelsen og den delen av byen står også på verdensarv listen i UNESCO. I dag er den kanskje mest kjent for hovedkvarteret til Interpol og EuroNews.

Elvene Rhône og Saône renner gjennom byen og lenger sør har disse skapt den dypeste ravinen som finnes i Europa (Gand Canyon de Veron, se egen beskrivelse). Språket er gjennomført fransk, men i tidligere tider hadde befolkningen nord i regionen et eget språk som heter Arpitan mens de snakket er alternativt språk som heter Occitan lenger sør. For mange er kanskje området best kjent for sine gode Burgunder viner. For de røde Burgunder vinene brukes druene Pinot Noir og Gamay og for de hvite vinene brukes druene Chardonnay og Aligoté. Like utenfor byen ligge de kjente vinområdene Beaujolais og Côtes du Rhône.

Col du Petit St. Bernard (2.188 moh)

Col du Petit Saint-Bernard – eller det lille St. Bernard passet – går mellom Aosta dalen i Italia og Isèredalen i Frankrike. Veien over passet er bygget av Napoleon III og det høyeste punktet ligger på 2.188 moh. I det man passerer dette punktet passerer man også grensen mellom Italia og Frankrike. Ved utbruddet av 2. verdenskrig erklærte Italia krig mot Frankrike (10. juni 1940) og i den forbindelse var det store trefninger på dette fjellområdet. Man antar at over 600 italienerne mistet livet i løpet av en kort periode. Hvor mange franskmenn som ble drept er det lite historiske tall på, men det er rimelig å anta at det var i samme størrelsesorden.

I gamle dager stod det en stor statue av den romerske guden Jupiter på toppen av passet. Han var ikke bare gud for himmel og for torden i den romerske mytologien, men også regnet som "gudenes konge". Han motpart innenfor gresk mytologi var guden Zevs. Han ble igjen knyttet til Norrøn mytologi og er med i den gudelæren som var utbredt blant folkeslagene i Norge, Sverige, Danmark, Island og Færøyene i førkristen tid. Nylig avdekket arkeologene at guden Zevs var involvert i en 3.000 år gammel historie om gresk menneskeofring med tilhørende kannibalisme, men det er en helt annen historie.

Romerne kalt Jupiter for Iuppiter Optimus Maximus («Fadergud, den beste og største»). Som beskytter av oldtidens Roma var han enehersker for lov og orden. Etter hvert som katolisismen overtok ble nok dette litt for kontroversielt så man fjernet Jupiter og satte heller opp en stor statue av den lokale (og katolske) helgenen Bernard von Menthon. Den står på den samme sokkelen og peker mot toppen, som om han viser vei til reisende. Han så nemlig problemene som kunne oppstå når det var mange mennesker på vei over fjellet og etablerte derfor et sykehus helt opp på toppen. I dag er dette redusert til en ruin, men den gamle skyss stasjonen står der fortsatt.

Bernard von Menthon ble født inn i en velstående familie allerede i år 1020. Han valgte bort rikdom og berømmelse for å ofre seg for klosterlivet i Aosta. Den samme Bernard von Menthon drev også med oppdrett av hunder og da har du sikkert allerede gjettet at rasen hans var St. Bernard. Det er mange myter om at disse hundene reddet folk som kom ut for snøstormer og annet uvær på veien over fjellet. Om det var fordi de hadde en tønne under haken eller om det var fordi Bernard von Menthon hadde lært dem å bjeffe når han skjøt med kanonen sin skal være usagt. Uansett var dette en slags forløper til tåkeluren og mer enn en forvirret fjellvandrer kunne gå etter lyden og finne frem til varme og mat på skysstasjonen. Bernard von Menthon døde i 1081 og ble gjort til helgen av paven i 1681. Mulig de var litt usikre på om de hadde maktet å gjøre dette riktig for i 1928 utvidet pave Pius XI hans helgenrolle til også å omfatte alle andre aktiviteter i Alpene. Dermed ble han (og er fortsatt) helgen for alle ski aktiverer, snowboarding, fjellvanding, alpinanlegg og alle andre tenkelige friluftsaktiviteter i høyfjellet. Hans innsats og metoder var lenge i bruk på begge St. Bernard passene og er i dag videreført i en mer moderne form. Hundene finnes fortsatt, mens redningsaksjonene foregår nå for det meste med helikopter. 

Prè Saint Didier

 

Området rundt Pre Saint Didier er både spesielt og vilt. Gjennom området går det er dramatisk ravine som er gravd ut av elven Torrenta Dora di Verney. Der denne ravinen ender opp nede i Aosta dalen ligger det gamle kurstedet Pre Saint Didier og på toppen av denne ravinen ligger Parco Avventura Mont Blanc.  Kurstedet er gammelt, men eksklusivt med flere utendørs og innendørs basseng. Etter at det har vært steng i nesten 30 år er det nå helt restaurert og åpent for full spabehandling hele året. Det må jo være en opplevelse å bade i det naturlig varme vannet med utsikt direkte mot det det imponerende Bremva brefallet i forgrunnen og det majestetiske fjellmassivet Mont Blanc som bakgrunn.

Like over landsbyen Pre Saint Didier går veien i 8 tette og smale hårnålssvinger langs ravinen før du kommer til Parco Avventura Mont Blanc. Dette er en typisk «event park» som kan ta pusten fra de mest erfarne. Her kan man rappellere høyt over ravinen på en fastmontert zip-line og derfra hundre meter loddrett ned til bunn av ravinen – eller man kan klatre opp et tyvetalls meter på en via ferrata som står rett inn i den loddrette fjellveggen og så rappellere tilbake motsatt vei på en ny zip-line. Helt ute på stupet er det bygget en gangbro som gjør det mulig å gå ut over kanten og se rett ned i ravinen med den frådende elven under. Herfra får man og et godt bilde av den gamle veien som passert forbi de gamle gruvene i bunn av ravinen før den fortsetter opp det trange gjelet med elven. Det er fortsatt mulig å gå den gamle veien gjennom ravinen, men det kreves godt skotøy og vanntette klær.

Skyway Mont Blanc (3.668 moh)

 

 

I Courmayeur finnes det en egen organisasjon som består av sertifiserte fjellførere. Disse kan leies for alle typer turer i det imponerende landskapet. Det finnes sommerturer og det finnes vinterturer, det finnes klatreturer og turer på ulike via ferrata’s, det finnes sykkelturer, frikjøring i puddersnø, brevandringer og jaktlag. Organisasjonen ble stiftet i 1850 og heter “Società delle Guide di Courmayeur”. Dette er den første organiserte gruppen av fjellførere i Italia og den andre gruppen i hele verden.

Mange av fjellturene starter på fjellet Punta Hellbrunnen (3.668 moh). Hit kan men enten komme med den nye gondolbanen fra Courmayeur eller med den «gamle banen» som går fra sentrum av Chamonix i Frankrike. Disse banene er så smart laget at det i dag faktisk er mulig å reise tørrskodd mellom begge disse to byene vha. 4 luftige gondolturer. Den nye gondolbanen som heter «SkyWay» bærer navnet med rette og den reklamerer med at den er «verdens 8. underverk». Den går nesten helt loddrett oppover fra ca. 1.500 moh. til toppen som ligger på 3.668 moh. og underveis roterer gondolen 360 grader i luften.

Banen består egentlig av 2 separate gondolbaner. Den først tar deg opp til Pavillon du Mont Fréty.  Fra denne stasjonen kan du ta turen til verdens høyeste beliggende botaniske hage Giardino Botanico Alpino Saussurea (2.175 moh). Den siste banen tar deg videre helt opp til toppen på Punta Helbrunnen som ligger akkurat på grensen mellom Frankrike og Italia. Her er det restaurant og et spennende utsiktspunkt som henger ut over fjellsiden. Herfra er det også mulig å kjøre ned på ski, men vær klar over at det bare finnes en enkel måte å komme seg ned på - via gondolbanen. Velger du ski må du være forberedt på at du møter utfordringer du kanskje ikke hadde tenkt på og heller aldri drømt om. Det er ingen enkel løype og man bør nok ikke forsøke seg på denne nedfarten uten følge av en kjentmann.

 

Fra Punta Helbrunnen ser man rett bort på Mont Blanc. Det er nesten som om du får fjellet over deg, men avstanden er stor og herfra til toppen må du regne med å bruke 2 lange dager hver vei. Det er nettopp toppen av Mont Blanc som er den mest populære for erfarne fjellvandrer. Det ble første gang besteget i 1786 og i dag er det ca. 20.000 personer som besøker toppen på 4.810 moh. i løpet av en kort sommersesong. En liten kuriositet er at Alexandre Gustave Eiffel – han med tårnet i Paris – gjorde mange spennende prosjekter, men han fikk aldri til å bygge et fundament for en meteorologisk målestasjon på toppen av Mont Blanc. Kreftene når isen beveget seg var lang sterkere enn stålkonstruksjonen han fikk boret ned i fjellet.  Man har nå målt at grunnfjellet på selve toppen beveger seg horisontalt med opptil flere cm. i året og at den 25 meter tykke isbreen som dekker dem øverste toppen beveger seg i motsatt retning. En liten kuriositet som ikke er fullt så godt kjent er at det var den sammen Alexandre Gustave Eiffel som også konstruerte den bærende rammen for frihetsgudinnen i New York. Dette ble en større suksess, men det er jo en helt annens historie

 

 

Mont Blanc betyr «det hvite fjellet» og slik skal det tydeligvis også være for all fremtid. For å sikre dette er det montert opp flere toalett rundt toppen for å unngå at snøen blir misfarget av menneskelige etterlatenskaper. Det finnes også flere større fjellhytter i området og disse benyttes flittig av turister. Mont Blanc er det det høyeste fjellet i Alpene og den nest høyeste i Europa. Det er bare fjellet Elbrus i Kaukasus som er høyere (5.642 moh). For øvrig ligger både Monte Rosa (høyeste fjell i Italia, 4.634 moh) og Weishorn (høyeste fjell i Sveits, 4.506 moh) i det samme området av Alpene (se egne beskrivelser).  Det finnes mange ulike ruter opp til toppen av Mont Blanc og de raskeste tar mellom 12-15 timer hver vei for en veltrenet fjellvandrer. Det kreves derimot både erfaring og utstyr for å delta, klatretau, hjelm, stegjern og isøkser er minimum av utstyr du må ha med deg. Fjellfører og nødvendig utstyr kan du leie hos “Società delle Guide di Courmayeur” nede i Courmayeur og prisen ligger rundt på EUR 1.000 pr. person for en slik utflukt.

Courmayeur

Courmayeur ligger helt øverst i Aosta dalen og er den siste byen du ser før du kjører inn i Mont Blanc tunnelen eller det første du ser når du kommer ut av den. Byen ligger like ved foten av de høyeste fjellene i Alpene. Her er det 3.000 fastboende og 30.000 hotellsenger. Byen er rimelig snobbete og det sies at på vintertid virker hovedgaten som en cat-walk der det konstant vises det hyppeste (og dyreste) som finnes innen nytt alpint skiutstyr. Når det er sagt har Courmayeur lange aner som et av Alpenes beste skisteder. Det skyldes nok at det i områdene rundt Courmayeur er over 100 km med preparerte alpinløyper og ca. 35 km med preparerte turløyper. I tillegg kommer alle mulighetene som finnes for pudderkjøring og hasardiøse nedfarter som går langt ut over den vanskelighetsgraden man finner i de tradisjonelle svarte alpin løypene. Byen har og en egen varslingstjeneste for disse nedfartene.

Det var her de første alpine skiheisene ble oppfunnet og det man ser av gondol baner rundt omkring i verden er også en ide som ble unnfanget i denne lille byen. Da er det kanskje ikke så merkelig at den nye SkyWay gondolbanen som kobler sammen Courmayeur  i Italia med Chamonix i Frankrike går akkurat her (se egen beskrivelse). Lokalt kalles den "verden 8 underverk" og den tar deg opp til 3.668 moh. i en fritthengende og roterende gondol. Like over byen henger isbreen Ghiacciaio Del Toula og under den går den 11,5 km. lange Mont Blanc tunnelen mellom Italia og Frankrike.

 

Previous visits:  1987 - 2016

 

 

Aosta, Aosta dalen, Italy

Byen Aosta regnes som provinshovedstad i Aosta regionen. Den ligger drøyt 10 mil nordvest av Torino, der veiene til fjellpassene Store og Lille San Bernard deler seg og elvene Buthier og Dora Baltea renner sammen. Disse to elvesystemene regnes som en av flere kilder for elven Po som er Italias lengste og største elv. Elven Po har gitt navnet til den italienske Po-sletten som dekker et stort område like sør for alpene. 

I dag er byen delvis bestående av en gammel bydel innenfor bymurene og delvis av en ny bydel som ligger utenfor gamlebyen. Inne i sentrum er den gamle byen bevart, men samtidig godt utnyttet. Her finner du bl.a. en liten isbutikk i den gamle nedlagte kirken. Disken er like under altertavlen og døpefonten benyttes som kjøledisk for spesiell egenprodusert sorbet is. Om det påvirker smaken sier historien ingen ting om.

Romerne inntok området i år 25 f.kr. og slo seg da ned på en åpen slette midt i Aosta dalen der de grunnla kolonien Augusta Praetoria. Kolonien ble lagt innenfor en høy ringmur og dette ble senere til byen som har gitt navn til hele dalen - Aosta. Romerne kalte dette området for Alpes Graiae som betyr «de grå alpene». Etter Romerrikets fall var byen befestet av flere ulike folkeslag og i denne perioden vekslet byen mellom tilhørighet til både Frankrike og Italia før hele regionen endelig endte opp som en del av datidens Italia i år 888. I årene som fulgte etter dette var Aosta en del av kongeriket Burgund og fra 1032 ble det en del av Savoi familiens lille private kongerike som omfattet deler av dagens Piemonte med Aosta dalen og Sardinia som de viktigste landområdene (se egne beskrivelser). I denne tidsepoken fikk byen Aosta en helt spesiell betydning som knutepunkt for handelsveiene over fjellet til både Frankrike og Sveits og da frihetskjemperen og nasjonalisten Giuseppe Garibaldi fra Sardinia endelig greide å samle Italia til et rike så sent som i 1948 ble byens helt spesielle fordeler også befestet i den nye grunnloven.

At byen en gang var en betydningsfull romersk enklave kan man tydelig se i de 2 store og godt bevarte byportene som en gang var de eneste åpningene i en den gamle bymuren. Disse står der fortsatt og heter Pretoria porten og Augustus buen. Innenfor disse gamle bymurene finner man også flere gamle romerske ruiner av både amfiteater og annen bebyggelse som alle vitner om at byen allerede på romertiden hadde en spesiell betydning. Kanskje var det for å beskytte seg mot verdens mest berømte turist. Han kom fra Karthago og bar navnet Hannibal den store. På sin vei mot Roma marsjerte han gjennom dalen med hele sin enorme hær, inkl. alle sine berømte elefanter. Detter var starten på de Puniske krigene og også begynnelsen på slutten for det hele Romerriket. Etter Hannibal kom det skarer av ulike krigsherrer med sine mindre hærer. Senere var det pilgrimmer på vei til Paven i Roma som dominerte trafikken gjennom dalen. Til og med selveste Napoleon dro gjennom dalen med hele sin store hær. Mulig det var her man opphavet til sangen "Napoleon med sin hær over Alpene dro". Hele dalen er historisk grunn og byen Aosta har vært vitne til hele denne historien. 

Siden Aosta regionen er såpass frodig er det gode forhold for å dyrke frem en del spesielle matvarer. Bøndene i dalen har for eksempel enerett på produksjon av merkevarer som ostene Fontina og Fromadzo. Fortine lages av feit helmelk og Fromadzo lages av en blanding med ku og geitemelk. De har og enerett til produksjon av kjøttvarene Jambon de Bosses, som er en finskåret skinke som er produsert på samme måte helt siden 1400 tallet og Lard d'Arnad som er tørket svinekjøtt som er behandlet med ulike lokale urter. I tillegg til dette produseres det også en mengde andre  landbruksprodukter. Druene som benyttes til den lokale vinproduksjon dyrkes helt opp til 1.200 moh. og det skal visstnok gi druene en helt spesiell smak. For øvrig er Aosta den regionen i Italia med lavest vinproduksjon.   

Det er i Aosta man bestemmer seg for enten å dra over det lille St. Bernard passet til Alberville eller til Val d’Isere i Frankrike eller ta det store St. Bernard passet over til Valais i Sveits. Her er det også mulig å kjøre i tunnel under det store St. Bernard passet i tilfelle dårlig vær. Det tredje alternativet er å fortsette oppover dalen til man kommer til Courmayeur. Her starter Mont Blanc tunnelen som vil føre deg direkte til den gamle OL-byen Chamonix i Frankrike. Chamonix er et populært vintersportssted og regnes som "ekstremsportens hovedstad" i Europa. Det var også her verdens første olympiske vinterleker ble arrangert i 1924.   

Previous visits:  1987 - 2016

Fènis

Når man står oppe på ringmuren rundt borgen i Fènis har man en imponerende utsikt i begge retninger av Aosta dalen og når man kommer landeveien – enten den ene eller den andre veien – ser man borgen ruve på en lav høyde over den gamle landsbyen. Denne gamle borgen er en av de best bevarte i hele Aosta dalen. Det er litt usikker nå den ble påbegynt men utgravinger i området tyder på at det første bygget som stod på tomten var en gammel romersk villa som var bygget for mer enn 2.000 år siden. Første gang borgen er nevnt i historien er i år 1242. I denne perioden var den greven av Aosta som eide borgen, hans navn var Grev Challant.

Mellom år 1320 og 1420 ble det meste av borgen utvidet og modernisert. Nye bygninger ble satt opp og det ble også murt opp et nytt fengsel i underetasjen, det ble bygget nye balkonger og den omliggende hagen ble utvidet. Det ble også bygget en helt ny stall for grevskapets hester innenfor murene så man kan jo tenke seg at disse hestene sikkert hadde det minst like godt som landsbyens befolkning som måtte greies seg på egenhånd utenfor murene. På slutten av denne perioden ble det og satt opp et nytt kapell som ifølge sagnet ble dekorert med fresker av kunstneren Giacomo Jaquerio. I årene etter er det trukket i tvil om dette bare var skryt og i dag tror man ikke engang kunstneren viste om at disse freskene ble malt i hans navn. Freskene i seg selv er verd et besøk til borgen – uansett hvem kunstneren egentlig var.

Borgen beholdt sin spesielle rolle i lokalmiljøet helt frem til ca år 1700. I disse neste 300 årene ble det ikke bygget noe nytt, mens vedlikehold av borgen krevde mer og mer. I år 1898 var det et betydelig forfall og da startet man med et omfattende restaureringsarbeid. Det var derimot lite penger til dette arbeidet og derfor tok det lang tid før borgen ble fredet og overtatt av statens. Den ble omgjort til museum og åpnet for publikum så tidlig som i 1920.

Og bare for sikkerhets skyld siden det er en viss navnelikhet, dette stedet har ingen ting med historien om Fenrisulven å gjøre. Fenrisulven var en skikkelse i Norrøn mytologi og han var sønn av Loke og Angerbode, bror til Midtgarsormen og dødsgudinnen Hel - i følge Snorre's beskrivelser i "Heimkringla". Fenrisulven ble til slutt fanget, men den dagen Ragnarokk starter skal han greie å rømme for å sluke Odin. Da vil Odins sønn, Vidar, komme for å brekke opp kjeften på ulven slik at den dør. Bra for oss, men som sagt - dette har jo overhodet ingen ting med borgen i Fènis å gjøre....

Previous visits:  1987 - 2016

 

 

 

 

Valle d'Aosta (Aosta dalen), Italy

 

Aosta dalen er ikke bare spesiell i forhold til den imponerende naturen, men også politisk og befolkningsmessig. Det er den eneste regionen i Italia som egentlig ikke er en region, det er det området i Italia med lavest antall innbyggere pr.km². Her bor det bare drøyt 130.000 mennesker på er stort område som dekker 3 262 km². Pga. værforholdene er det også en av de frodigste høyfjellsområdene i hele Italia. Aosta dalen ligger like vest av Milano og nord for Torino. Selve dalen ligger på mellom 500 og 1.500 moh., men i enden av dalen ruver det majestetiske fjellet Mont Blanc som stikker opp 4.810 moh. 

De første menneskene som slo seg ned i dalen var Keltere. De kom hit allerede under jernalderen. Senere ble det også innslag av Ligurianere. De kom fra kyststripen i nord-vest Italia, altså fra den regionen som i dag heter Liguria (se egen beskrivelse). Romerne så også potensialet i handelsrutene og de anla byen Aosta som sitt hovedkvarter. Historien etter dette har vært lang og ganske brokete. Området har tilhørt huset Savoi, familien som en gang hadde sitt eget kongerike på Sardinia og i Toscana. Det har også vært en fransk koloni under Napoleon og først i 1861 ble Aosta dalen en del av det Italia vi kjenner i dag. Dette var kanskje ikke uten kamp for da Mussolini kom til makten i 1922 ble det startet et omfattende program for å få hele Aosta dalen og alle innbyggerne der til å bli mer italienske i oppførsel og holdninger.

At Aosta dalen har vært en viktig handelsvei mellom Frankrike, Sveits og Italia viser igjen i de mange borgene som er bygget i dalen – noen for tollbehandling av handelsvarer, noen for å beskytte territoriene og noen rett og slett som boliger for de overstadig velstående jordeierne. Mange av disse borgene ble bygget i middelalderen og står fortsatt som historiske monument fra en svunnen tid. Noen er også åpnet for publikum. Den best bevarte borgen ligger i den lille landsbyen Fènis (se egen beskrivelse) . Her kan man få seg en guidet rundtur i hele borgkomplekset. Språket i Aosta dalen er delvis italiensk, delvis en litt spesiell fransk dialekt og delvis et helt eget lokalt språk som kalles «Voldatain».

Når man kjører nordover inn i Aosta dalen blir man stadig vekk minnet på at man beveger seg i retning av de høyeste fjellene i Alpene. Her følger den franske grensen fjellkjeden i vest, mens man i sør kjører rundt nasjonalparken Parco nazionale del Gran Paradiso, et navn den har fått fordi den omfatter hele Grand Paradiso fjellkjeden som ligger mellom Aostadalen og resten av Piemonte. Dagens nasjonalpark var opprinnelig et privateid jaktområde for kong Victor Emanuell II av Sardinia. For å beskytte sine jaktområder mot snikjakt og for å sikre at det alltid var en stor bestand av spennende dyr å jakte på satte han ut vakter som kontinuerlig kontrollerte det enorme området. Man antar at dette er en av årsakene til at det stadig vekk er en meget stor bestand av steinbukker innenfor parkens grenser.

Mellom fjelltoppene får man stadig vekk glimt av det høyeste fjellet i Alpene - Mont Blanc (se egen beskrivelse). Mont Blanc er et imponerende syn, spesielt opp mot en forgrunn av frodige alpeblomster. På vei nordover dalen kjører man gjennom Aosta, som er den største byen i området og som har gitt hele dalen et navn. Helt øverst i dalen, ved byen Courmayeur, kan man enten ta passet Col petit San Bernard (2.188 moh) over til Frankrike eller Col del Grand San Bernard (2.469 moh) over til Sveits. Dette er for øvrig den 3. høyeste bilveien i Sveits. Det siste alternativet er å kjøre gjennom den 11,5 km lange Mont Blanc tunellen til Chamonix i Frankrike. Arbeidet med denne tunnelen startet i 1957 og den ble åpnet for trafikk 8 år senere. 24. mars 1999 tok en belgisk lastebil fyr inne i tunnelen. 39 mennesker omkom i brannen og etter dette var tunnelen stengt i 3 år mens man reparerte skadene etter brannen. Tunnelen har bare et løp så det er kanskje ikke noe for dem som lider av sterk klaustrofobi.

Previous visits:  1987 - 2016

 

 

Vulcano

 

Vulcano er den av de Eoliske øyene som ligger nærmest Sicilia. Arealer er ca. 21 kvadratkilometer og toppen av øyen ligger på 499 moh. Det bor i underkant av 500 mennesker på øyen. Navnet på øyen kommer ikke fra den enorme vulkanen på hovedøyen. Det er egentlig motsatt, nemlig at det er øyen Vulcano har gitt oss et samlebegrepet "Vulkan" på alle verdens vulkaner. I romersk mytologi trodde man til og med at ildguden Vulcanus hadde sin store smie på denne øyen. Historiene om guden Vulcanus finner man for øvrig i en aller annen form i de fleste mytologier rundt Middelhavet. I følge sagnene skal visstnok også den greske guden Aeolos ha bodd her. Han var guden som styrte alle verdens vinder. Den gang het denne øyen Hiera, men fellesnavnet på dette øygruppen har fått sitt navn etter den samme guden Aeolos som senere ble til Aeolo og deretter Eolisk.

Allerede på romertiden ble det drevet stor industri på øyen. Skogen ble fortløpende hugget ned for å holde gruvene i gang. Dette varte helt frem til det siste treet falt på slutten av 1800 tallet. Det var Bourdon familien som stod for industrialiseringen i moderne tid og når familiedynastiet kollapset i 1860 ble deler av øyen solgt til engelskmannen James Stevenson. Han bygde en enorm villa, åpnet enkelte av de nedlagte gruvene igjen og startet dyrking av vindruer til produksjon av Malvasiavin. Dette var en stor industri som varte helt til det siste store vulkanutbruddet i 1888. Dette utbrudd varte i over to år. Mens selve utbruddet pågikk benyttet James Stevenson muligheten for å selge unna alle sine eiendeler til de lokale oppsitterne. Han kom aldri selv tilbake til Vulcano, men han store villa står der fortsatt.

På den lille naboøyen, som heter Vulcanello, er det to tydelige krater som har skapt hele øyen lag for lag og tilslutt hevet den over vannet. På hovedøyen er den enorme vulkanen godt synlig og her ryker det fortsatt svovelgass etter det store utbruddet i 1888. I dag er det mulig å gå opp til kraterkanten på en merket sti. Turisme er den viktigste inntektskilden og på denne øyen er de spesielt stolte av sine strender, sine varme kilder og mulighetene - for de med spesielle interesser - til å legge seg i naturlige svovelholdige gjørmebad.