Corniglia, Liguria, Italy

Landsbyen har en historie tilbake til romertiden. Byen og landområdene var første eid av den Romerske familien Gens Cornelia. I middelalderen ble den overlatt til hertugen av Lavagna. Deretter til Lordene av Carpena og Luni. I 1254 var stedet eid av pave Innocent iV som igjen ga den videre til Nicolo Fieschi. I 1276 ble landsbyen innlemmet i republikken Genoa. Fra torget i denne byen kan du se over til begge nabobyene.

Når du går videre fra Manarola mot Corniglia og runder det siste neset før byen - stusser du nok litt, for da ser det bare ut som en gammel jernbanestasjon. Byen ligger nemlig ikke ved jernbanen, men drøye 100 meter høyere - faktisk 33 svinger og 377 trappetrinn over jernbanestasjonen. Det kan være en stri tørn å gå opp disse trappene på en varm sommerdag. Er du heldig kan du kjøpe noe å drikke på vei opp trappene, men ta med deg noe vann for sikkerhets skyld. Det finnes faktisk en bilvei til denne landsbyen, men den kan bare benyttes av lokalbefolkningen. I Corniglia er byggestilen ulikt de andre byene, husene er lavere og det er bare de husene som ble bygget siste som er på flere etasjer. Hovedgaten heter Via Fieschini og her ligger det kun en rekke med hus på hver side. På den ene siden ligger de rett i fjellveggen og på den andre siden med en utrolig utsikt over havet. På den øverste toppen ligger det også en liten borg fra 1556. Det finnes også beskrivelser av en annen borg som skal ha lagt på samme plass. Disse skriver seg helt tilbake til 1276, men i dag finnes det ingen synlige spor etter denne. Corniglia er også en stille og rolig by med en fantastisk utsikt over middelhavet. Strekningen fra Corniglia til Vernazza er den lengste, men kanskje også den mest spektakulære.

Manarola, Liguria, Italy

Manarola er den eldste landsbyen på Cinque Terre. San Lorenzo kirken er bygget på 1338. I denne byen snakker innbyggerne en spesiell dialekt som avviker fra alle nabobyene. Manarola kommer av latin 'magna rota' (stort hjul). Manarola har en stor rund møllehjul i byvåpenet.

Manarola er en spesiell fiskelandsby for her finnes det nemlig ingen havn. Båtene heises fra sjøen og ca 25 meter opp på torget. Her stables de tett i tett inntil de igjen skal sjøsettes. Man kan gå fra torget og ned til sjøkanten og klippene nede ved sjøen benyttes som badeplass om sommeren. Jernbanen går i en overbygd passasje direkte gjennom myen. På toppen av denne passasjen ligger byens nye torg. Herfra har du også en god utsikt over de trange gatene som fører ned til sjøen. Hovedgaten, Via de Mezzo, er en overbygd elv som i tidligere tider rant gjennom byen og som var livsgrunnlaget for de mange møllene som engang var i drift her. På en stille kveld kan du faktisk høre sildringen fra elven under gatene. Den lokale vinen fra Manarola heter Sciacchetà. Den er laget på samme måte helt siden Romertiden. Mange av bygningene i Manarola har også tydelige trekk helt tilbake til Romertiden og ellers er byggestilen her den samme som i de andre landsbyene, smale tårnhus på 3-4 etasjer. Over byen ligger det en liten plass der alle byens religiøse bygninger er samlet. Et annet kjennetegn i denne byen er en hvit pyramide som stikker opp over husene. Den ble bygget for lette navigeringen fra sjøsiden inn mot byen. Manarola er nok den roligste av landsbyene i Cinque Terre området. Selv midt i høysesongen kan man finne både rolige steder og små lokale barer. I perioden fra 8. desember til slutten av januar hvert år settes det opp over 200 religiøse figurer i fjellsiden over byen. Disse belyses med 12.000 lykter og er den største belyste religiøse markeringen i verden.

Riomaggiore, Liguria, Italy

Byen ble grunnlagt tidlig på 1300 tallet og er kjent for sin historiske profil og en god hvitvin. I byen finner du administrasjonen for nasjonalparken. Riomaggioer er en typisk gammel landsby. Allerede her ser du de mange terrassene oppover fjellsidene Gatene er bratte og stort sett oppdelt med trapper. Hovedgaten er en gjenfylt kanal over elven Rivus Major - som også har gitt byen sitt navn. Husene er klassiske tårnhus på 3 eller 4 etasjer og med toppen 2 rom pr. etasje. Husene er bygget av lokale steinarter, pussen utvendig og ofte malt i ulike glade farger. På grunn av det bratte landskapet er ofte inngangene til husene på forsiden i grunnetasjen og i 2. eller 3. etasje på baksiden. Hovedkontoret for Cinque Terre Nasjonal Park ligger i Riomaggiore og dette har nok også gitt en viss effekt i form av markedsføring av byen. Fra hovedgaten, Via Colombo, går du forbi den lille borgen opp til der turstien starter. Strekningen fra Riomaggiore til Manarola er nok den best utbygde stien og her kan man faktisk gå i høyhelte sko. Denne strekningen heter "Kjærlighetsstien" og er kanskje (nettopp derfor) den mest berømte av disse stiene. Her finnes det mange små benker og et våkent øye kan se det ene hjertet etter det andre som er risset inn i steinene langs stien.

Portovenere, Liguria, Italy

I følge historien fantes det en sted som heter Portus Veneris allerede da romerne grunnla byen Luni (177 f. kr.), men stedet fikk aldri noen stor betydning før handelen langs kysten tok seg opp. Da fikk dette stedet navnet 'itinerarium maritimum imperatoris Antonini Augusti'.

Ytterst i La Spezia bukta ligger Portovenere, en ganske liten sjarmerende by som i dag står på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. («Verdensarven»). Dette er en liste over natur- og kultursteder som har særlig betydning for menneskeheten. La Spezia er en halvstor by som preges av den store marinebasen som ligger innerst i bukta. Det var her en ivrig fly interessert marinegast en gang i tiden konstruerte og bygget det aller første italienske sjøflyet. Det greide å lette, men fikk aldri noen militær betydning - den slags 'konstruksjoner' trodde man jo ikke ville få noen som helst militær betydning. Kanskje nettopp på grunn av den store militærbasen, har La Spezia gode transportforbindelser med omverden. Jernbanen som går fra Genova og sørover langs kysten, stopper på stasjonen midt i sentrum og motorveien (E80) passerer også like utenfor bygrensen. Når du er i La Spezia kan du enten ta lokaltoget nordvest til nasjonalparken Cinque Terre (se egen beskrivelse) eller lokalbussen på den smale og svingete veien ut til Pontovenere. På veien ut til Pontovenere vil du, tvers over bukten, se en annen pittoresk italiensk småby, Lerichi. Har du flere dager til rådighet, bør du ta deg tid til et besøk her også. Like før du når byens felles parkeringsplass vil du se øya Isola Palmaria som ligger beskyttende like utenfor havnen. Kommer du med bil i høysesongen, bør du brette inn sidespeilene før du starter på den svingete veien - og forberede deg på lang tids leting før du finner en ledig parkeringsplass.

Orvieto, Terni, Italy

Nede på flatene under Orvieto domineres det frodige landskapet av store vidstrakte vinmarker. Midt i dette stikker det opp en fjelltopp på ca. 350 meter og på toppen av denne ligger byen Orvieto - godt omkranset av en imponerende bymur og av stupbratte klipper på alle kanter. Når du kommer gjennom dalen, ser det neste ut som om fjelltoppen har tatt tak i byen og løftet den flere hundre meter rett opp. 

Fjelltoppen er egentlig en gammel vulkan og byens grunnleggere viste å utnytte nettopp dette. Mesteparten av bygningsmaterialene for bymurer og bebyggelse er vulkanske steiner, hentet ute i gatene. På den måte fikk man planert toppen samtidig som man fikk lett tilgang til nok bygningsmaterialer. På grunn av byens Etruskiske røtter, hele middelalder historien og den spesielle bebyggelsen - er Orvieto i dag en av de mest spesielle og unike italienske byene. 

Byens innbyggere hadde egentlig bare ett problem - det fantes ikke vann på denne fjelltoppen. De gamle kildene lå nede ved elven Paglia og dette utgjorde selvfølgelig en betydelig risiko dersom byen skulle bli beleiret.

Flere år etter at byen var anlagt fant man derimot en vannkilde dypt inne i det vulkanske fjellet. Problemet var da å få fraktet dette opp til overflaten. I 1527 beordret Pave Clemete VII at arkitekten Antonio da Sangallo skulle finne en løsning som fikk vannet opp til byen. Kilden fikk navnet St. Patrick (San Patrizio) siden det var like i nærheten av det stedet denne helgenen visstnok pleide å fremføre sine bønner. 

 Løsningen på problemet med vannet var å bygge 2 innvendige trappeganger som gikk i spiral hver sin vei og som var store nok til at de bruke husdyr til å bære vannet. På denne måten traff de aldri hverandre på veien opp og ned - og byen var dermed sikret en stabil vanntilførsel. I dag er det mulig å gå gjennom disse gangene, men før du starter kan det være greit å kjenne til at det er 293 trappetrinn ned og like mange opp igjen.

Visits: 1999 - 2006

Volterra, Toscana, Italy

På ca. 600 meter over havet, mellom elvene Bra og Cecina, ligger den gamle festningsbyen Volterra. I områdene rundt byen finnes det flere store alabast forekomster. I tillegg er byen godt kjent for sine mineralske kilder. Like i nærheten ligger også den svovelholdige innsjøen Monterotondo, koppergruvene i Coparciano og badene i Montecatini. Rike naturforekomster har altså gitt et godt livsgrunnlag for befolkningen og byens utvikling. I sin storhetstid var Volterra en av de mest betydningsfulle byene i "De tolv staters forbund". Det er gjort mange arkeologiske funn fra Etruskerne og mye av dette er samlet i flere kjente museum. De rike arkeologiske funnene fra denne perioden har også gjort Volterra godt kjent blant de som studerer Etrusker perioden i Europa.

Volterra har en mer enn 3.000 år gammel historie og er unik i den forstand at det finnes historiske funn fra hele denne lange perioden. Volterra var også en av de betydeligste etrusker byene i "De 12 staters Forbund". Andre viktige byer i forbundet var San Gimignano, Tarquinia, Arezzo, Perugia, Vetolonia, Populonia, Pisa og Fiesole. Etruskerne kalte byen Felathri, mens romerne kalte den Volaterrae.

San Gimignano, Toscana, Italy

San Gimignano ble grunnlagt som en liten etruskisk landsby allerede i det 3 århundre. Etruskerne var et kulturfolk i det antikke Italia. De holdt til i Etruria og det nordlige Latium - som vi i dag kjenner som Toscana. Byens egentlige historie begynner i det 10. århundre. Byen tok da navn etter en helgen som hadde vært biskop i Modena. Legender sier at dette skal ha vært gjort som forsvar mot Attila som levde fra år 405 til 453. Attila regjerte på den tiden over landområder fra Nederland i vest til Ural elven i øst og gjennom hans regjeringstid bygde han et imperium som fikk stor betydning for hele den europeiske utviklingen. Han ble kjent for sin brutalitet og har også spilte en vesentlig rolle i de norrøne sagaene. Gjennom middelalderen fikk San Gimignano en sterk vekst takket være handel med de gode jordbruksproduktene fra det toscanske landskapet. Byen var underlagt biskopen i Volterra frem til den fikk selvstendighet i 1199. I sin selvstendige periode var også San Gimignano preget av striden mellom Guelfiene og Ghibelliniene. 8. mars 1300 kom Dante Alighieri på besøk som ambassadør for den guelfiske liga i Toscana. Byen var på dette tidspunkt blitt en rik by og den var på Firenzes side i striden med bl.a. Pisa, Siena, Arezzo, Volterra og Postoia. I 1348 ble San Gimignano rammet av svartedauen som herjet i hele Europa på denne tiden og byen underordnet seg derfor Firenze i 1353. På toppen av byen ligger fortsatt den gamle borgen som en gang var var byens solide festningsverk. I dag er er det mulig å klatre helt opp på den gamle bymuren. Herfra har kan man betrakte den blodrøde solnedgangen i vest eller den mektige soloppgangen mot øst. Borgen er åpen for besøkende og benyttes i dag som park med en utendørs kino. Er du heldig får du kanskje en mulighet for å se Cinema Paradiso mens du selv sitter midt mellom oliventrærne

Montereggioni, Toscana, Italy

Reiser du langs hovedveien Via Cassia mellom Siena og Firenze, beveger du deg på historisk grunn. Det var her soldatene fra Siena måtte ha beveget seg for å kunne beleire hovedfienden i Firenze. Det er her du finner den gamle festningsbyen Montereggione (byen er også kjent som Monteriggione).

Byen ble bygget av Senesis i en kort periode på 6 år mellom år 1213 og 1219. I denne perioden var bystaten Firenze i strid med Siena. Siena var en sterk militærmakt og utvidet stadig sitt territorium. Plasseringen var derfor strategisk valgt for å kunne kontrollere og eventuelt stoppe et mulig forsøk på beleiring av Firenze. Bymurene ser tilsynelatende helt intakte ut og har motstått både fiendtlige angrep og tidens tann - faktisk så intakte at de nesten ser ut som en kunstig kulisse. Bymurene går rundt hele den lille byen og det er bare 2 porter - en på hver side av muren. Byens eneste skikkelige gate går også direkte inn den ene porten, tvers gjennom byen og ut på den andre siden. Den ene byporten, Porta Franca or Romea, vender mot sørøst, direkte mot Siena og den andre byporten, Porta S. Giovanni, vender mot nordvest, direkte mot Firenze. Flere historikere mener dette skyldes at en nokså arrogant arkitekt åpenbart ville markere byens styrke ved å la hovedporten peke direkte mot byens evige fiende.

Portofino, Liguria, Italy

Portofino ligger like vest for Genova og i følge historien ble byen anlagt av en romer og gitt navnet Portus Delphini ("Delfinhavnen") på grunn av at det fantes så mange delfiner i denne delen av Middelhavet. Landsbyen kom inn i historiebøkene i år 986 de byen ble gitt til kirken i San Fruttoso di Capodimonte. I 1171 ble både Portofino og nabobyen, Santa Margherita Ligure, en del av Rapello og etter 1229 ble dette en del av republikken Genova. Byen var opprinnelig en liten fiskehavn, men etter hvert også en trygg havn for Genova's mange krigsskip. I 1409 solgte Charles VI av Frankrike hele byen til republikken Firenze. I 1815 ble den en del av kongedømmet Sardinia og i 1861 en del av kongedømmet Italia. På slutten av 1800 tallet kom det stadig flere engelske aristokrater til byen. Disse bygde nye sommerhus og i 1950 var turismen større enn fiske. De fleste gamle sjobodene langs havnen er i dag små restauranter og eksklusive barer. Ta en tur opp til "Castle Brown" fra 1400 tallet og nyt den flotte utsikten (og roen).

Riva del Garda (Lago d'Garda), Italy

Helt nord i Gardasjøen, ved foten av fjellene - og såvidt inne i provinsen Trentino - ligger den lille byen Riva del Garda. Selv om byen ligger ved foten av de mektige Dolomittfjellene, ligner den på de typisk byene langs rivieraen. Riva del Garda var lenge en del av republikken Venezia og etter dette en del av det Austro-Ungarske kongeriket. Først i 1918 ble dette en del av Italia. Like i nærheten ligger også sjøene Tenno og Ledro, samt Varone fossen - alle værd et besøk hvis man er i området.

Malcesine (Lago d'Garda), Italy

Malcesine ligger på østsiden av Gardasjøen (Italias største innsjø), ca 12 mil nord for Venezia og med et innbyggertall på 3 500, fordelt på et område som er nesten 70 km². Det mest dominerende landemerke er borgen Castello Scaligeri fra 1400 tallet. Borgen var hjemmet til familien delle Scala som regjerte i området på den tiden, men inne i murene på denne borgen er det gjort funn som tyder på deler av bygget er mye eldre og at stedet også har huset etruskere. I 1786 ble Goethe arrestert her mens han tegnet skisser av borgen. Man antok nemlig at han var spion. Bak byen ruver det 1750 meter høye fjellet Montebaldo. For besøkende, som ikke vil bruke noen dager på å gå helt opp, finnes det en ganske behagelig gondolbane som starter like utenfor sentrum. Dette imponerende fjellet benyttes flittig til alle typer fjellsport