Kopi av Frihetsstatuen ved utskipingskaien
Dette er egentlig historien om kobber gruvene på Visnes, Karmøy, i Rogaland og om de som fikk det hele i gang, om de som gjorde hva de kunne for å forpurre dette og om de som fikk det til å bli en av datidens største bedrifter i Norge og blant de meste moderne og berømte kobbergruvene i Europa. Det er neppe noen andre i hele Norge som på grunn av sitt pågangsmot har skapt grunnlaget for 3 Nobelpriser.
---o0o---
Det var sildefiskeren Torbjørn Brualand fra Sandnes som først oppdaget malmforekomstene på Visnes. Han fikk med seg kameraten, Mauritz Kartevold fra Jæren og Sandnes. De var begge skjerpere og fant raskt ut at dette kunne bli stort. Mauritz Kartevold var en travel mann. Han var en norsk radikaler, republikaner, opplysningsmann, humanist, skjerper, frihetsmann, venstremann, avholdsmann, unitarist, autodidakt, urmaker, ordfører og kommune entreprenør i Sandnes. Med en slik bakgrunn var det ikke merkelig at han ble kalt "Jærens Sokrates".
Den pietistiske presten Lars Oftedal i Stavanger gjorde hva han kunne for å sverte Mauritz Kartevold siden han var kritisk til kirkens syn på helvete. Han ble mobbet fra alle sine tillitsverv og han mistet flere jobber pga sverting og baksnakking av den fromme presten med alle sine gode kontakter fra næringslivet i Stavanger. Dette resulterte i at Mauritz Kartevold konkluderte med at "Det blir ikke fred på jorden før man får fjernet alle religionene". På toppen av det hele mente Maurits Kartevold at alle de 7 verdensreligionene var likeverdige - noe som provoserte den pietistiske presten ytterligere
Den gamle krambua
Nå hadde det seg slik at denne presten - som var grunnleggeren av Indremisjonsbevegelsen i Norge - like vel ikke hadde holdt sin sti så ren som han hadde løyet om fra prekestolen, for til slutt måtte han stå skolerett i sin egen menighet og forklare sine usedelige kontakter og aktiviteter mot både egen menighet og andre "unge jomfruer" i Stavanger. Han ble fradømt sitt embete og fikk ikke praktisere som prest, så han startet heller avisen Stavanger Aftenblad der han i mange år kunne skrive om fromheten i sitt eget livssyn og Guds vrede for de som ikke var enig med han. Mauritz Kartevold ble lei av denne negative kulturen og flyttet fra byen - så noe av det siste han gjorde før han dro var dette:
Mauritz Kartevold hadde etablert folkebiblioteket i
Sandnes, men pietisten Oftedal protesterte og ville forby alle bøker skrevet av både Henrik
Wergeland og Alexander L. Kielland (som i tillegg til forfatter og industriogründer til og med var medlem av Norges
Kvinnesaksforening). Dermed opprettet Mauritz Kartevold enda et nytt bibliotek
som han kalte "Leselaget Henrik Wergeland" - der kunne de omtalte bøkene leses til pietistens store
forargelse (og forbannelse).
Restene av smeltehytten
Men tilbake til Vinsnes og gruvesdriften....
Det viste seg fort at forekomstene på Vinsnes var så
omfattende at både Mauritz Kartevold og Torbjørn Brualand måtte ha finansiell
hjelp for å starte på gruvedriften. De kontaktet Charles de France i Antwerpen
Gruveselskap og inngikk et samarbeid med han. Begge fikk da 2.000 riksdaler for
sine andeler og en avtale om en årlig utbetaling på 1.000 riksdaler hver så
lenge gruvene var i drift - dette mot at Charles de France skulle være
majoritetseier og gruvedirektør i den samme perioden.
Restene av smeltehytten
Etter at Mauritz Kartevold var ute av gruvedriften på Vignes fant han forekomster av uran holdig bergart i Vindafjord kommune i Rogaland. Han starten da en ny virksomhet og kalte den nye gruven Thors Gruve etter mineralet thoritt som inneholder grunnstoffet thorrium. Herfra leverte han uranmalm til Marie Curie som kunne skape røntgenstråler da hun oppdaget både radium og polium i malmen fra Vats. For dette fikk hun nobelprisen i fysikk i 1903 og i kjemi i 1911 - det var og malmen fra denne gruven som gjorde at engelskmannen Sir William Ramsey oppdaget edelgassen helium og fikk nobelprisen i kjemi i 1904, men alt dette er egentlig en annen historie....
Funksjonærbolig
Livet på Visnes gikk videre under Charles de France sin
ledelse. Gruvene ble lønnsomme og mye av overskuddet ble ført tilbake i et stadig voksende gruve miljø - eller rettere sagt til noen i
dette miljøet. Det kom stadig både utenlandske og norske gruvearbeidere for å ta del i dette eventyret. De som kom som funksjonærer fikk det rimelig greit.
Funksjonærboligene hadde 8 rom som ble disponert av en familie. Direktøren
hadde selvfølgelig det største huset med hele 12 rom, mens arbeiderboligene var
små og hadde gjerne bare 2 rom der det bodde en familie eller to på hvert av disse. Det var heller ikke uvanlig at nye arbeidere som kom til gruvene hadde
med seg sitt eget hus og at de som forlot gruvene ofte tok med seg hele huset i
bagasjen. Arbeiderne flyttet og en del mellom ulike gruvesamfunn (se under)
etter hvor det var jobber å få. Derfor er det i dag mange hustufter og grunnmurer som står igjen etter disse små arbeiderboligene.
Arbeiderbolig
Etter hvert vokste det opp en hel by ute på Visnes. På det meste
bodde det 3.000 personer her og ca. 1.800 av disse var direkte engasjert i
gruvedriften. Her var det dagligvarebutikker, postkontor, sykehus, lensmann,
legekontor, eget kraftverk (landets 2. kraftverk), telefonlinjer (landets 1.
telefonlinje), jernbane, egen jordmor, flere bevertningssteder, kjøkkenhage med grønnsaker og staller for
gruvens hester. Hele gruve landsbyen ble nærmest autonom og helt selvstyrt uten
påvirkning fra andre kommuner på Karmøy - så Charles de France var ikke bare
gruve direktør, men nesten en egenrådig konge i sitt eget land.
Kobberplatene som ble brukt til byggingen av Frihetsstatuen
kommer fra Kobberverket på Visnes. Selve statuen ble bygget i Frankrike etter
tegninger fra Alexander Gustavo Eifel - han med det berømte tårnet midt i i
Paris. Etter bygging ble statuen gitt til USA og den står nå som
"Statue of Liberty" på Liberty Island ved innseilingen til New York.
Det var hit alle skipene ankom den gang emigranter var velkomne til
USA.
Lysthuset ved ridestiene
For funksjonærene var det andre og bedre regler. De hadde og
andre fordeler ut over sykelønn og bedre boforhold. Charlers de France forstod
at folkene måtte trives for å bli på Visnes. Han overtok derfor et stort område
like utenfor gruven der han fikk anlagt et nettverk av ridestier og ulike
parkanlegg med andedammer, lysthus, parker for ballspill eller andre aktiviteter
for funksjonærene og deres barn. Arbeiderne kunne ikke ri på hestene, så hele
dette parkanlegget med ridestier var forbeholdt funksjonærene. Han fikk og anlagt en stor
kjøkkenhage med egen gartner som skulle sørge for friske grønnsaker hver dag.
Gamlegruven
Gruvedirektør Charle de France forlot Norge da gruvene på Vinsnes ble stengt ned, men hva som skjedde videre med han og sildefiskeren Torbjørn Brualand er ukjent. Historien til gamle norske kobberverk er derimot godt dokumenter så her er litt informasjon om disse:
De 5 største kobber gruvene i Norge:
- Røros Kobberverk på Røros i Trøndelag drev med utvinning av kobber, svovelkis og sølv. Gruvene var i drift mellom 1644 - 1977, og står i dag på UNESCO verdensarv liste. Røros var en av de største produsentene av kobber i Europa på 1600-1700-tallet
- Visnes Kobberverk på Karmøy i Rogaland drev med utvinning av kobber som bl.a. ble brukt til å bygge Frihetsstatuen "Statue of Liberty" som står ved innseilingen til New York. Gruvene var i drift mellom 1865–1972 og på 1800 tallet var Visnes en av de største og mest moderne gruvene i Europa.
- Løkken Verk på Meldal i Trøndelag drev med utvinning av kobber, svovelkis og sink. Gruven var i drift mellom 1654–1987 og i denne perioden var dette en viktig bidragsyter til veksten i Orkla konsernet.
- Sulitjelma Gruver på Fauske i Nordland drev med utvinning av kobber, svovelkis og sink. De var i drift mellom 1887-1991. Dette var i mange år blant de aller største arbeidsplassene i Nordland
- Kvikne Kobberverk på Kvikne i Innlandet var en av de første kobber gruvene i Norge. Driften var mellom på 1600-1700 tallet. Denne gruven var drevet av kongen, men uten suksess sammenlignet med gruvene på Røros og Visnes.
· Kjørholt Gruve (Porsgrunn, Telemark)
· Skorovas Gruver (Namsskogan, Trøndelag)
· Meldal Gruver, Øvre og Nedre Grut Gruver (Meldal, Trøndelag)
· Kleivi Kobberverk (Ål, Viken)
· Ytterøy Kobberverk (Levanger, Trøndelag)
· Tydal Kobberverk (Tydal, Trøndelag)
· Kongsberg gruver, (Kongsberg, Viken)
· Selbu Kobberverk (Selbu, Trøndelag)
· Kongsberg gruver (Kongsberg, Viken)
Og bare for å unngå forvirring …... så finnes faktisk en gammel "Rødkleiv gruve" på Jæren i Sør-Rogaland. Den ligger i nærheten av Varhaug og har ingen sammenheng med gruvebyen på Visnes. Denne gruven er opprinnelig fra 1600 tallet og var bare delvis i drift i perioder med høy pris på kobber.
