Omtrent så lang nord
du kommer i Kvinesdal kommune i Vest-Agder ligger det lille gruvesamfunnet
Knaben. I gruvene tok man ut molybden som ble benyttet i stållegeringer – og som
dermed raskt ble et viktig råstoff for en voksende våpenindustri. Når de første
forekomstene ble avdekket trodde man i første omgang at det var snakk om verdifulle
funn av grafitt. På den tiden var grafitt langt mer verdifullt enn molybden, og
helt frem til 1778 var man overbevist om at det var grafitt i fjellet her. Slik
var det helt frem til den svenske kjemikeren Karl Wilhelm Scheele konstaterte
at det ble dannet svoveldamp ved oppvarming og at det derfor måtte være snakk
om et annet mineral. Det nye navnet ble molybden. Tidlig på 1900 tallet startet
man med forsøk der molybden ble lagt inn i stållegeringer. Man oppdaget da raskt
at stålets egenskaper ble betydelig forbedret og samtidig kunne man konstatere at det var store forekomster i
fjellet rundt Knaben – noe våpenindustrien ikke unnlot å merke seg. Kiloprisen på
molybden steg dermed fra noen få kroner til over 40 kroner i løpet av kort tid
og dermed ble det særdeles lønnsomt med gruvedrift på Knaben. På tross av dette
stoppet driften helt opp flere ganger. I 1919 var det et opphold på 4 år. Det samme skjedde etter at Knaben ble bombet under krigen. Den
beste perioden var mellom 1952 og 1963. Etter dette stagnerte driften og for å
kompensere for tapte inntekter startet gruveselskapet med å selge ut arbeiderboligene som fritidsbolig. Samtidig (og på vanlig vis i Kvinesdal) så tenkte man at ting helt sikkert vokser like inn i himmelen, så den optimistiske kommunen investerte i både ny
skole og ny svømmehall. Siste arbeidsdag i gruvene var 30. april 1973 – omtrent
samtidig som den nye skolen og den flotte svømmehallen ble åpnet. På det meste var det
over 150 gruvearbeidere i drift her og alle bodde i det lille samfunnet som
etter hvert oppsto like nedenfor gruvene. I dag er det ingen fastboende på
Knaben, mens både skole og svømmehall benyttes til leirskolevirksomhet.
I den mest aktive
perioden var det flere molybden gruver i Norge. De største utenom Knaben lå i Audnedal
kommune (nå Lindesnes kommune) og i områdene rundt Flekkefjord, øst og vest for
Sirdalsvannet, i områdene mellom Lund og Sokndal og i Ørsdalen i Bjerkreim kommune
(se for øvrig tekst om Magma Geopark). Til sammen jobbet det hundrevis av
arbeidere i disse gruvene, men den største og eneste som fortsatt var i drift
etter 2. verdenskrig var gruven i Knaben. I fjellet nord for Knaben var det og
en periode med mange aktive kobberkis gruver. Kobberkis og molybden går derimot
dårlig sammen og kundene ville ikke ha dette blandet. Utvinning av molybden krever
store vaskeanlegg og det blir mye slagg fra denne renseprosessen. På Knaben var
det en gang 2 store vann, den ene er helt fylt opp med sand fra denne
vaskeprosessen og hadde driften fortsatt ville man ganske raskt også ha fylt
opp det andre vannet. En liten kuriositet er jo da at vassdraget som benyttes i
Sira-Kvina Kraftselskap har ett av sine sitt utspring fra nettopp disse vannene.
