I Norge er det
dokumentert mølledrift helt tilbake til på 1200 tallet. Møllene på Fotland er
derimot av nyere dato og ligger i Hå elven på Jæren, en av Norges beste fiske
elver med bestander av laks, ørret, ål, skrubbe, røye, stingsild og
elveperlemuslinger. Grunnen under fossen består i hovedsak av den svake
bergarten Fyllitt. Elven har gravd ut grunnen og selve fossen har derfor
«beveget» seg nesten 200 meter mot øst etter siste istid.
Møllen ble etablert i
1668 og var i drevet av samme familie i 4 generasjoner. I Allerede ved
oppstarten hadde skattefuten funnet ut at det var penger å tjene på Fotland. I
1723 var driften utvidet med 2 møller eller «aaquerner» som de den gang ble
kalt. Det ble bygget en egen demning for å lede inn nok vann og møllesteinene
ble hentet fra Selbu. Der hadde de drevet med utvinning av møllesteiner siden 1200
tallet. I 1847 ble møllene overtatt av Erik Berntsen Høyland fra Stavanger for
hele 6 spesidaler. På det meste produserte møllene 300 tonn mel pr. år. I 1848 ble
møllene modernisert - hovedsakelig for å male korn, men her ble det også drevet
med andre aktiviteter som f.eks. stamping av ull for industrien i Stavanger og
Sandnes. Her finnes det også en egen smie og i mellomkrigstiden var her til og
med en potetmelfabrikk.
Fotland kraftstasjon
ble etablert i 1915 – anlagt på motsatt side av den samme fossen og i den tro at
Time kommune da villa ha nok elektrisk kraft i «all overskuelig fremtid». Det
varte i 3 år. Da må vi huske på at i 1915 var det bare lov å bruke strøm til lys og
at det først i 1917 ble tillatt å bruke strøm til for eksempel oppvarming og pumper. For å
kompensere et økt forbruk ble det bygget nye inntaksdammer for kraftstasjonen.
Vannføringen i fossen ble dermed ustabil, men på den andre siden åpnet det seg
en ny mulighet for å gå over til elektriske drift av møllene. Kraftstasjonen
var i drift frem til 1972 og i dag er anlegget et teknisk museum for Time
kommune.
I 1970 ble møllen
nedlagt og i 1995 ble også den restaurert og er nå åpnet som museum og galleri.
